Mottaker: Sosialminister Ingjerd Schou
Avsender: Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon (UHO)
Dato: 26.08.03

Innspill om funksjonsvurdering

Vi viser til kontaktmøte knyttet til avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 18. juli i år der sosialministeren oppfordret partene til å komme med innspill i forbindelse med funksjonsvurdering. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) har følgende svar på oppfordringen, som for øvrig blir tatt opp i koordineringsgruppen for et mer inkluderende arbeidsliv.

• Funksjonsvurderingsutvalgets definisjon av begreper, aktører og roller bør legges til grunn
• Relasjonen arbeidsgiver/arbeidstaker må utgjøre basisen i funksjonsvurderinger
• Det pågående arbeidet med utprøving av et verktøy for IA-funksjonsvurdering må vektlegges
• Tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten har en viktig rolle som støtteapparat for arbeidstaker/arbeidsgiver
• Spesialisert kompetanse innen funksjonsvurdering må være tilgjengelig når det er nødvendig.  Gode rutiner for når,  hvordan og fra hvem man kan innhente bistand må tydeliggjøres.
• Ordningen med tilskudd til ”Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut” bør gis større oppmerksomhet og bør utvides i henhold til evalueringens konklusjon, til også å gjelde andre kompetente aktører for eksempel ergoterapeuter.
• Delmål to krever oftest en annen tilnærming til funksjonsvurderingen, fordi svært mange funksjonshemmede ikke har en arbeidsplass og en arbeidsgiver. Funksjonsvurdering er imidlertid minst like viktig som virkemiddel for måloppnåelse her som i forhold til delmål en. Også her må man avklare aktører, roller og rutiner. Ikke minst er det behov for en avklaring av kommunehelsetjenestens rolle.
• Det må fortsatt satses på det viktige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som foregår i regi av arbeidsplassene og bedriftshelsetjenesten. Gode HMS-rutiner og  forebyggende innsats er svært viktig for å nå målet om redusert sykefravær.

Forståelse av begrepet «funksjonsvurdering»

Funksjonsvurdering er et begrep som benyttes av mange aktører, og ofte med ulikt innhold. Vi legger definisjonen som Funksjonsvurderingsutvalget til Rikstrygdeverkets prosjektgruppe for inkluderende arbeidsliv har formulert , til grunn. (jf. Rapporten fra Prosjekt for inkluderende arbeidsliv – Funksjonsvurdering, IA 8.1.-013.1.0):

«Funksjonsvurdering er en prosess for å etablere eller opprettholde et aktivt arbeidsforhold. Prosessen handler om en gjensidig undersøkelse og endring av arbeidstakers forutsetninger for og arbeidsgivers krav til arbeidet. Vurderingen skal gi arbeidsgiver mulighet for å tilrettelegge for å dra best mulig nytte av arbeidstakers funksjonsevne. Funksjonsvurdering forutsetter endringsvilje og forplikter arbeidstaker og arbeidsgiver til samspill i nytenkning og utprøving av muligheter.»

Definisjonen tar høyde for bruk av IA-funksjonsvurdering i arbeidet med å nå alle de tre operative målområdene i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv: sykefravær, funksjonshemmedes yrkesaktivitet og pensjoneringsalder.

I tillegg til IA-funksjonsvurdering, opererer Funksjonsutvalget med begrepet spesialvurderinger, som er de spesialiserte funksjonsvurderingene som ulike profesjoner eller fagmiljøer kan tilby.  Funksjonsvurderingsutvalget har også laget en nyttig og klargjørende oversikt over ulike aktørers roller og oppgaver i funksjonsvurderingsprosessen (se vedlegg)

Arbeidstaker og arbeidsgiver som basis for funksjonsvurdering

UHO støtter fullt ut satsingen på arbeidsplassen og relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som en basis for funksjonsvurdering og oppfølging av denne med tiltak. De to hovedaktørene må selv vurdere om og når de ønsker hjelp med funksjonsvurderingen fra de ulike bistandsaktørene.

I Funksjonsvurderingsutvalgets rapport hevdes det at rundt 90 % av de aktuelle arbeidstakerne trolig vil være godt hjulpet av en enkel IA-funksjons­vurdering.

Etter vår mening er det derfor viktig å prioritere det pågående arbeidet med å utforme og utprøve en enkel metode for «IA-funksjons­vurdering» (jf. «En samtale om arbeids­muligheter», IA 8.11-001).

Ikke alltid i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

UHO finner imidlertid stor grunn til å påpeke at en fullverdig funksjonsvurdering ikke alltid kan foretas i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Blant annet vil dette være tilfelle når sykefraværet skyldes konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller når problemene er av en slik karakter at spesialisert kompetanse er nødvendig. Vi vil i denne sammenheng særlig framheve den viktige rollen bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte kan spille.

Spesialisert funksjonsvurdering og oppfølging

Om lag 10 % av de aktuelle arbeidstakerne vil i følge Funksjonsutvalget ha behov for en mer spesialisert vurdering. Flere yrkesgrupper har i dag gode metoder og redskaper som kan benyttes i denne sammenheng. Det er viktig at dette gjøres kjent for de ulike aktørene, og at det skapes gode rutiner for når og hvordan spesialisert kompetanse kan innhentes.

Videre er det viktig å spre informasjon om det tilbudet yrkesutøvere med spesialisert kompetanse innen arbeidshelse/helse- og miljøarbeid kan gi i oppfølgingen av funksjonsvurderingen. Det er i denne sammenheng grunn til å påpeke at mange funksjonshemmede trenger bistand fra aktører med spesialisert tilretteleggings­kompetanse for å kunne fungere i en arbeidssituasjon.

UHO vil benytte anledningen til å rette oppmerksomheten mot ordningen med tilskudd til «Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut». Ordningen ble etablert i 2000, og er spesielt egnet der det er behov for spesialisert kompetanse, men ikke tilgang på bedriftshelsetjeneste. I evalueringen av ordningen konkluderes det med at den bør fortsette, at den må gjøres mer kjent og at den bør utvides til å omfatte også andre relevante aktører, for eksempel ergoterapeuter. Evalueringen ble oversendt fra Rikstrygdeverket til Sosialdepartementet høsten 2002, men oss bekjent har den foreløpig ikke blitt fulgt opp.

Det må være viktig å bruke alle gode ressurser for å styrke oppfølgingen av sykemeldte. Vi ber derfor om at ordningen med «Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut» gis større oppmerksomhet, og at den i henhold til anbefalingen, utvides til å omfatte andre relevante faggrupper.

Delmål to krever en annen vinkling

Intensjonsavtalens delmål to som omhandler funksjonshemmedes yrkesaktivitet, krever at en tenker litt annerledes. Der en arbeidstaker gjennom sykdom eller skade har fått en varig funksjonsnedsettelse er det naturlig at arbeidsplassen er utgangspunktet, men en like stor utfordring er knyttet til personer som i dag ikke er i en arbeidssituasjon. Mange funksjonshemmede går dessverre rett fra skolegang/studier og over til uføretrygd. Funksjonsvurdering kan være et nyttig virkemiddel for å avdekke tiltak som er nødvendig for å unngå dette.

UHO ser det som påkrevet å ta en grundig diskusjon om systematikken rundt funksjonsvurdering knyttet til delmål to. Blant annet må det vurderes hvem som er viktige aktører i denne sammenheng, og hvordan samarbeidet mellom dem kan styrkes. Instanser som bedriftshelsetjeneste, Aetat, kommunale og spesialiserte helsetjenester og ulike opplæringsressurser spiller en viktig rolle her.

Særlig er det behov for å tydeliggjøre kommunehelsetjenestens rolle, slik at brukere av kommunale rehabiliteringstjenester ikke blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og andre instanser når det gjelder arbeidsrelaterte behov og problemer.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og forebygging

Funksjonsvurdering, og – ikke minst – tiltak i tråd med resultatene av vurderingen, er viktig for å nå målene i intensjonsavtalen. Vi vil imidlertid advare mot at dette får all oppmerksomhet, blant annet på bekostning av det viktige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som foregår i regi av arbeidsplassene og bedriftshelsetjenesten. Ved å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer kan man spare mange arbeidstakere for plager og redusere behovet for dyre individrettede tiltak. Blant annet er det viktig at virksomhetene, med bistand fra bedriftshelsetjenesten, utarbeider HMS-rutiner som understøtter sykefraværsarbeidet. Gode HMS-rutiner kan både forebygge sykefravær og gjøre det lettere å komme tilbake i arbeid.

  Tabell 1