NETFs politisk dokument nr. 4

Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) om

folkehelse

Viktig for å skape et reelt inkluderende, mangfoldig og helsefremmende samfunn er etter NETFs syn:

Bevisstgjøring av helsebegrepet – aktivitet og ressursorientering framfor diagnoser
Alle mennesker har iboende ressurser evner og talenter det er mulig å ta i bruk. En vektlegging av menneskers evne til å oppleve sosial deltagelse og mestring i skole, lek og dagligaktiviteter er derfor viktig (jamfør WHOs klassifikasjon av funksjon og helse - ICF). Barn, ungdom, voksne og eldre må ha aktiviteter som de mestrer og som gir livet innhold og mening. NETF støtter seg til et syn på helse som inkluderer utvikling i positiv retning basert på personers egen deltagelse. Helsesynet i ergoterapi knyttes til personers evner og muligheter til å utføre ønskede aktiviteter i sine omgivelser til tross for sykdom og skader.

Helse knyttes derfor til personers

• samhandling med omgivelsene, evne til tilpasning, deltagelse og påvirkning i samfunnsliv
• evne til mestring, problemløsning, til å takle vanskeligheter og ta ansvar for eget liv
• ressurser, talenter og kapasitet
• opplevelse av meningsfullhet og velvære
• sykdom og konsekvenser av sykdom og skader for dagliglivets gjøremål

Folkehelse må sees i lys av en utvidet forståelse av helsebegrepet (Jamfør NETFs ”Helse gjennom aktivitet” 1999, Antonovsky 1991). Nøkkelen til bedret folkehelse ligger i stor grad i tilrettelegging av kultur og samfunn for alle og et nært samarbeid mellom ulike etater også utenfor helse- og sosialtjenesten.

Samfunnsdeltagelse - universell utforming av fysiske omgivelser
Deltagelse i samfunnet er viktig for å motvirke sosial isolasjon og å øke livskvalitet og levekår. En helt grunnleggende forutsetning for at alle skal kunne føle tilhørighet og delta i skole, fritid, arbeidsliv, kultur- og fritidstilbud, er tilgjengelighet. Lokal byggeskikk, design og estetikk er viktig, men det forhindrer ikke at en samtidig tilgodeser et funksjonelt samfunn. Dette betyr at de fysiske strukturene i samfunnet bla offentlige og private publikumsbygg, kultur- og aktivitetshus, transporttilbud, uteområder for friluftsliv og fysisk aktivitet, og bomiljøer må planlegges og etableres i tråd med prinsippene i universell utforming (at de er brukbare for alle, tilgjengelige, kan brukes fleksible, er lett å forstå og bruke, ikke gir fare for ulykker, feil, skader og lignende, gir lav fysisk anstrengelse, har størrelse og plass for hjelpemidler, gir positiv avbildning og reduserer stigmatisering). Boliger med livsløpstandard, teknisk tilrettelegging, nivå-utjevning, IT, heis og såkalt ”smarthus” er eksempel på virkemiddel til inkluderende omgivelser.

Brukerstyring og utvikling av mangfold  – kultur gir helse
Det er mulig vår tids største folkesykdom er sosial isolasjon og utrygghet. En del pille- og rusmisbruk har sin bakgrunn i utrygghet. Mange har i dag problemer med å få fotfeste i samfunn- og arbeidsliv pga. funksjons­hemning, nasjonalitet, alder, kulturbakgrunn og særlig psykiske problemer. Andelen og antall eldre i befolkningen øker. Verdsetting av ulikheter, av ulike former for ressurser og av sosialt fellesskap er viktig for å skape en reell inkludering og likeverdige muligheter som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Blant annet er det viktig å utvikle holdninger til eldre som verdiskapere, viktige kulturbærere og en ressurs for samfunnet og nærmiljøet. Det må skapes rom for kultur- og samfunnsliv ut fra både et tilskuerperspektiv og et deltagerperspektiv. Tilgjengelige kulturtilbud som tilskuer og som aktør er viktig når det gjelder idrett og fysisk aktivitet, kunstområder som musikk, teater, maling, litteratur og film. Stikkord her kan være ordninger der kultur- og fritidsetat i større grad kobles inn for alle medborgere, eks gjennom ledsagertjenester. Empowerment er et annet viktig stikkord her som handler om å la brukerne selv ta styringen, dyktiggjøre seg, få fullmakt og kontroll. Et slikt samarbeid med aktører og lokalsamfunnet er viktig for å fremme mestring og deltagelse.

Sats på barna - ta leken på alvor
Henge, hinke, huske, klatre, slenge, svinge og springe er ord som vi forbinder med glede og bevegelse. Det er også aktiviteter som er helt nødvendige for at barn skal utvikles, tilegne seg ferdigheter, sansning, problemløsning, koordinerte bevegelser og identitet. Den frie og utforskende leken utvikler barnet som menneske og påvirker mulighetene for å takle utfordringer og påkjenninger. Fysisk aktiviteter og mestring handler også om glede og mestring. Mennesket har behov for å øve seg, gjenta, erfare, korrigere, prøve igjen og så mestre. Dette skjer bla gjennom leken. Alle barn har behov for lek, aktivitet og sosial læring i vanlige omgivelser. Fritidsarena, barnehage og skole er steder for kunnskapservervelse og sosial modning, men i stor grad også lek og fysisk modning og utvikling. Å trekke barn med spesielle behov ut av fellesaktiviteter, medfører fare for at de stilles utenfor det sosiale miljøet. Samtidig er det viktig at barn med risiko for helseproblem på tidlig tidspunkt blir fanget opp av skole og helsestasjon. Det anbefales derfor å integrere trening og tilpassede aktiviteter i lek, dagligdagse gjøremål og skoleaktiviteter, eks kroppsøving, heimkunnskap, svømming, forming oa. Skole- og barnehage må på denne måten gjenspeile mangfoldet i befolkningen og være med på å utvikle toleranse. Lekeplasser og sportsarena og fritidsareal må gi mulighet til utforskning og kroppslige utfordringer samtidig som de representerer omgivelser uten fare for ulykker og skader

Skade- og ulykkesforebygging - trygge lokalsamfunn
Brudd og skader som følge av manglende sikkerhet i hjemmet, trafikken, arbeidsplassen og fritidsarena er utfordringer framover. Kartlegging og identifisering av risikofaktorer på tidlig tidspunkt er nødvendige forebyggende tiltak. Dette kan gjelde mange grupper i samfunnet; for eldre gjelder det fallulykker (lårbensbrudd) og brann i hjemmet, for voksne arbeidsplassens utforming, for barn og unge ulykker i trafikken og lek (eks skader fra rullebrett, rulleskøyter, snøbrett). For å utvikle trygge lokalsamfunn anbefales klare råd og fokus på risiko og atferd, eks med tydelig trafikkopplæring av barn.

Det er viktig å etablere gode systemer for å fange opp og redusere helseskadende og belastende forhold på arbeidsplassen. Tidlig intervenering og oppfølging ved sykefravær er en viktig del av dette. En bred kartlegging av belastningsfaktorer samt av muligheter og ressurser det går an å bygge videre på i arbeidstakerens situasjon, bør inngå i en slik intervenering. Arbeidslivet må fremme og ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Det inne­bærer en bedrifts- og personalpolitikk som tar hensyn til den enkelte arbeidstakers mulig­heter og begrensninger, som sørger for optimal tilrettelegging av arbeids­opp­gaver og fysiske omgivelser og som ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet.

For å trygge lokalsamfunn er det nødvendig å finne lokale ressurser og lokale løsninger og dermed ansvarliggjøre politikere og befolkning.

Muligheter og farer ved informasjonsteknologien
Informasjonsteknologien preger samfunnet. Kunnskaper og ferdigheter i bruken av de nye tjenestene er nødvendig. Hverdagens bruk av informasjonsteknologi (IT) som betalingssystemer, økonomistyring, avanserte teletjenester, transport og Internett gir økende krav om funksjon til mennesker, samtidig som teknologien åpner muligheter for mange flere til deltagelse. IT kan gi muligheter for å øke menneskers aktivitetsrepertoar og gi muligheter til kompensasjon for nedsatt kroppsfunksjon og aktivitetstap. Dette gjelder virksomheter i hverdagen, offentlige tjenester, arbeidsplasser og bygninger eks «smarthus». Helsepedagogikk er en utfordring, med økt kunnskapsoverføring til befolkningen og bestemte grupper. Informasjonsteknologien, som Internett, videooverføring og pratelinjer kan bli utfordrende virkemiddel i nettverksoppbygging, empowerment, rådgivning og helseopplysning.

Omfattende og overdreven bruk at datateknologi, PC og TV kan derimot gi grunn for ekstra oppmerksomhet av menneskers helse og aktivitetsutvikling, eks ved musesyke, spillegalskap og «internett-avhengighet», bestråling. Det er grunn til å være ekstra oppmerksom på de grupper som utsettes for ensidig og gjentagne aktiviteter (for mye PC og TV) og i forhold til grupper av mennesker som står i fare for å falle utenfor det kompliserte teknologiske samfunnet.

Ergoterapeuter er en faglig ressurs i folkehelse:
Mål med ergoterapi innen folkehelse er å opprettholde, bedre og fremme helsen generelt i befolkningen, ved å styrke verdier som gir den enkelte eller grupper av befolkningen deltagelse, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon (empowerment) og utvikling av inkluderende lokalsamfunn.

Ergoterapeutenes innsats kan dreie seg om:

• Kartlegging av grupper i befolkningen, eks tidlig undersøkelse av barns sansemotoriske utvikling og aktivitetsfunksjon, vurdering av arbeidstakere i belastende arbeidsmiljø eller eldres aktivitetsfunksjon i en kommune
  
  
• Kartlegging/utredning på systemnivå av omgivelser i arbeid, skoler offentlige bygninger etc
  

       - fysiske omgivelser til tilgjengelighet, utforming og miljøforhold

       - sosiale omgivelser deres aktivitetsmuligheter og belastninger

• Tilpasning og tilrettelegging av offentlige bygninger, arbeidsplasser, skoler og barnehager, uteareal som lekeplasser, parker, trafikkområder, transporttilbud, barnehagen:

      - organisatoriske endringer

      - ergonomiske tiltak

      - bevisstgjøring av holdninger (trafikkatferd)

      - skadeforebygging (sklisikring, rekkverk og støttehandtak, vern mot varme og elektrisitet etc)

• Universell utforming, som betyr at omgivelser (ute/inne) og produkter skal være brukbare og tilgjengelig for alle. Dette krever at de er fleksible, lette å forstå og bruke, ikke gir fare for ulykker, feil og skader, ikke medfører unødige fysiske anstrengelser, har størrelse og plass for tekniske hjelpemidler, bygger opp under et positivt selvbilde og øker sosial deltakelse.
• Utvikling av ledsagertjenester til bred spekter av kulturaktiviteter
• Aktivitetsgrupper eks bevegelseslek og sansemotoriske gruppeaktiviteter i barnehage og skole, kurs i arbeidsteknikk med mer.
• Veiledning/rådgivning og informasjon/undervisning om sammenhengen mellom helse og lek, arbeid eller dagligaktiviteter Ergoterapeuter kan her bidra til å utvikling av grupper, stimulering til i kurs, kulturaktiviteter, selvdrivende studiegrupper, bydelskafeer og lignende for å vedlikeholde aktiviteter, utvikle nye interesser, og livsinnhold.

Aktuelle arbeidssteder er bl.a.:

• Kommunehelsetjenesten
• Brukerorganisasjoner
• Kultur- og fritidsetat
• Teknisk etat
• Skole og barnehager
• Helsestasjoner
• Bedriftshelsetjenesten
• Helse, miljø & sikkerhetsenheter
• Arbeidslivstjenesten
• Privat konsulentvirksomhet
• Hjelpemiddelsentraler

Nødvendige tiltak
Ergoterapeuter blir i dag ikke benyttet optimalt og hensiktsmessig i forhold til å skape et helsefremmende og inkluderende samfunn. NETF mener derfor at antallet ergoterapeuter som har sin virksomhet innen feltet folkehelse bør øke betraktelig og at ergoterapeuter innen kommunehelsetjenesten i større grad arbeider med folkehelse.

For å oppnå dette er det viktig at:

• Ergoterapeuter i større grad profilerer sitt arbeid i forhold til systemnivå og større grupper av befolkningen
• Ergoterapeuter anvender og utvikler forsknings- og evidensbasert ergoterapi.
• Antallet ergoterapeuter med spesialistgodkjenning innen folkehelse øker.
• Ergoterapeuters kompetanse innen folkehelse blir bedre kjent blant befolkningen, hos arbeids- og oppdragsgivere.
• Ergoterapeuter søker seg aktivt til stillinger innen bedrifts­helse­tjeneste, helsestasjon, skole, teknisk etat, kutur- og fritidsetat osv, uavhengig av om stillingene er ulyst for ergoterapeuter spesielt.
• Ergoterapeuter er selvsagte medarbeidere i team som arbeider med folkehelse i kommunene, bla i forhold til kommuneplanlegging, trafikksikkerhet, kulturtilbud, senioraktiviteter, arbeidsplasser, skoler og barnehager.
• Ergoterapeuter deltar i tidlig i screening, kartlegging og veiledning av barn på barneavdelinger og helsestasjoner eventuelt med henvisning fra helsesøster særlig ved rutinekontroller ved 6 ukers, 2 års og 6 års alder.
• Folkehelse gis større oppmerksomhet i yrkesgruppen, bl.a. ved kurs- og konferansetilbud, NETFs nettsider og gjennom styrking av temaet i grunn- og videreutdanningene.
• Det utvikles elektroniske nettverk for ergoterapeuter innen folkehelse for gjensidig støtte og utvikling.
• Det finnes ergoterapeuter som kan påta seg veiledning av kollegaer som er nye i feltet.

Notat 16.04.2002

Linker til andre sider:
Dokument 1: organisasjon og ledelse
Dokument 2: arbeidshelse
Dokument 3: barns helse og oppvekst