NETFs politisk dokument nr. 2

Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) om

arbeidshelse

NETF har sammen med de andre partene i arbeidslivet inngått en intensjonsavtale med Regjeringen om å skape et mer inkluderende arbeidsliv til beste for arbeidstakerne, bedriftene og samfunnet. Avtalen har virkning fra 03.10.01 til 31.12.05. Målet er «å redusere sykefravær og uføretrygding, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og øke den reelle pensjonsalderen».

Viktig for å skape et reelt inkluderende arbeidsliv er etter NETFs syn:

Universell utforming
En helt grunnleggende forutsetning for at alle skal kunne delta i arbeidslivet, er tilgjengelighet. Hele samfunnet, inkludert arbeidsplassene, må planlegges og utformes slik at det ikke skapes unødvendige barrierer og belastninger. Dette betyr at bl.a. bygninger, uteområder og transportmidler må planlegges og etableres i tråd med prinsippene i «universell utforming».

Livsfasepolitikk
Mennesket har ulike behov i ulike livsfaser. Rammebetingelsene i arbeidslivet må ta høyde for dette. Fleksibilitet mht. arbeidstid, arbeidsoppgaver, permisjonsmuligheter og støtteordninger er nødvendig for å kunne ivareta den enkelte.

Like rettigheter og muligheter
Mange har i dag problemer med å få et fotfeste i arbeidslivet pga. funksjonshemninger, nasjonalitet,  kulturbakgrunn med mer. Verdsetting av ulikheter, av ulike former for ressurser og av sosialt fellesskap er viktig for å skape en reell inkludering og likeverdige muligheter. Det kan være aktuelt med spesielle tiltak som tilrettelegging av arbeidsplass og omgivelser eller andre former for støtte. En slik fleksibilitet må det skapes rom for. Arbeidslivet bør gjenspeile mangfoldet i befolkningen.

Vektlegging av helsefremmende tiltak
Arbeidslivet må fremme og ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Det innebærer en bedrifts- og personalpolitikk som tar hensyn til den enkelte arbeidstakers muligheter og begrensninger, som sørger for optimal tilrettelegging av arbeidsoppgaver og fysiske omgivelser og som ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet.

Aktiv forebygging av helseproblemer og sykdomsutvikling
Det er viktig å etablere gode systemer for å fange opp og redusere helseskadende og belastende forhold i den enkelte ansattes arbeidssituasjon og i virksomheten generelt. Tidlig intervenering og oppfølging ved sykefravær er en viktig del av dette. En bred kartlegging av belastningsfaktorer samt av muligheter og ressurser det går an å bygge videre på i arbeidstakerens situasjon, bør inngå i en slik intervenering.

Kvalifisert arbeidsrehabilitering
Arbeid bør utgjøre et av elementene i rehabiliteringstilbudet på alle nivåer og arenaer. En helhetlig rehabiliteringstenkning innebærer at mennesker i yrkesaktiv alder får et tilbud om behovsrelatert oppfølging på dette livsområdet, enten man er i fast arbeid, eller man ønsker å komme inn i arbeid. Alle involverte tjenesteytere må samarbeide for å sikre en kvalifisert oppfølging. Det er nødvendig å utvikle gode samhandlingsstrukturer og -prosesser på tvers av etater og yrkesgrupper for å sikre at den enkelte skal oppleve seg ivaretatt som et helt menneske.

Ergoterapeuter er en faglig ressurs i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv

NOU 2000:27 «Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv» legger stor vekt på at man i større grad skal konsentrere seg om funksjonsevne og ressurser enn om sykdom og helseproblemer når det gjelder oppfølging av sykemeldte. Her har ergoterapeutene med sitt aktivitetsperspektiv og sin kunnskap om hva som fremmer mestring og deltagelse, svært mye å bidra med.

Ergoterapeutenes innsats kan dreie seg om:

• Kartlegging/utredning på systemnivå av arbeidsmiljøproblemer og årsaker til sykefravær
• Mer individorienterte funksjonsvurderinger, aktivitetsanalyser og vurderinger av hemmende/fremmende faktorer i omgivelsene både i helsefremmende, forebyggende og habiliterende/rehabiliterende sammenheng
• Tilpasning og tilrettelegging av arbeidsplass, arbeidsoppgaver og omgivelser
  • Utprøving og tilpasning av tekniske hjelpemidler
  • Ergonomiske tiltak
  • Organisatoriske endringer
  • Endring av arbeidsrutiner og -teknikker
  • Energiøkonomisering
  • Universell utforming
  • Bevisstgjøring av holdninger
  • Skadeforebygging
• Arbeidsutprøving og arbeidstrening
• Veiledning/rådgivning og informasjon/undervisning om arbeid og helse

Aktuelle arbeidssteder er bl.a.:

• Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
• Bedriftshelsetjenesten
• Helse, miljø & sikkerhetsenheter
• Arbeidslivstjenesten
• NAV-kontor
• Privat konsulentvirksomhet
• Arbeid med bistand
• Hjelpemiddelsentraler

Nødvendige tiltak

Ergoterapeuter blir i dag ikke benyttet optimalt og hensiktsmessig i forhold til målet om å skape et inkluderende arbeidsliv. NETF mener derfor at antallet ergoterapeuter som har sin virksomhet innen feltet arbeidshelse bør øke betraktelig.

For å oppnå dette er det viktig at:

• Antallet ergoterapeuter med spesialistgodkjenning innen arbeidshelse øker.
• Ergoterapeuters kompetanse innen arbeidshelse blir bedre kjent hos arbeids- og oppdragsgivere.
• Ergoterapeuter søker seg aktivt til stillinger innen NAV, bedriftshelsetjenesten osv. uavhengig av om stillingene er ulyst for ergoterapeuter spesielt.
• Refusjonsordningen for arbeidsplasstilrettelegging utvides til også å omfatte ergoterapeuter.
• Arbeidshelse og arbeidsrehabilitering gis større oppmerksomhet i yrkesgruppen, bl.a. ved kurs- og konferansetilbud og gjennom styrking av temaet arbeid i grunn- og videreutdanningene.
• Det utvikles nettverk for ergoterapeuter innen arbeidshelse for gjensidig støtte og utvikling.
• Det finnes ergoterapeuter som kan påta seg veiledning av kollegaer som er nye i feltet.

NETF 30.10.01

Linker til andre sider:
Dokument 1: organisasjon og ledelse
Dokument 3: barns helse og oppvekst
Dokument 4: folkehelse