Lamhandling er overskriften på lederen i Dagens Næringsliv etter Stortingets helse- og omsorgskomite avleverte sin innstilling til Samhandlingsreformen på tirsdag. Hvis finansieringssystemet er det viktigste kan man kanskje mene det – men for oss er det viktg at reformen blir finansiert på en måte som understøtter et helhetlig løp, men også de mange andre elementer i innstillingen er vesentlig å få på plass.

Det er bred enighet i komiteen at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ikke har fått det fokuset som feltet fortjener og at dette feltet må styrkes. De legger vekt på at det må tilbys både generell og spesialisert rehabilitering og at dette bør skje både i spesielle rehabiliteringsinstitusjoner, ved sykehusene og i kommunehelsetjenesten. De påpeker at det er behov for mer og bedre forskning på dette feltet.

Rehabiliteringsfeltet bør styrke sin kompetanse på arbeidslivsdimensjonen og komiteen ser dette som et spesialisert fagområde hvor det er spesielt gode forutsetninger til å understøtte det helhetlige behandlingsforløpet. Komiteen påpeker også at det er behov for å rette mer av utdanningene mot arbeidet i primærhelsetjenesten. Norsk Ergoterapeutforbund er hjertens enig i disse vurderingene fra Stortingskomiteen. Vi konstaterer også med tilfredshet at ergoterapeuter er medregnet som en selvfølgelig del av helsetjenestene. Saken skal opp i Stortinget den 27. april og deretter er det opp til Regjeringen å følge opp Stortingets innstilling. Vi vil også følge opp dette implemeteringsarbeidet.

Sentralstyret hadde møte sist torsdag og fredag og diskuterte da bl.a. hva Norsk Ergoterapeutforbund skal mene om psykisk helse og arbeidshelse. Vi vil utvikle politiske plattformer innen de ulike fagområdene som basis for synspunkter i ulike sammmenhenger. Psykisk helse- og arbeidshelsefeltet er sentrale områder innen helse- og velferdstjenestene hvor vi ønsker at vårt syn skal være klart og tydelig. Vårt hovedsyn og politiske ståsted innen alle områdene er at alle mennesker har rett til og skal ha muligheter til aktivitet og deltagelse. Vårt bidrag er å bygge på ressurser, styrke mestringsevne og frenmme deltagelse gjennom trening, tilrettelegging, motivering, utprøving, råd og veiledning. Ergoterapeuter kan gjennom målrettet aktivitet forhindre at psykiske problemer, sykefravær og uførhet oppstår og samtidig være virkemidler for å redusere konsekvensene sykdom og av funksjonsnedsettelser. Dette skal vi utdype i det videre arbeidet med dokumentene. De politiske plattformene vil bli lagt ut på nettet når de er ferdige og vedtatt av sentralstyret. Men vi er allerede i gang med å tenke på vårt neste område. Det skal være folkehelse. Vi tar gjerne imot din meninger om hva ergoterapeuter bør mene om folkehelsearbeidet - og hva er egnetlig vårt syn på helse? Gi oss innspill.

Vi har fått en ergoterapeut med professorkompetanse. Vi gratulerer og er stolte og glade på hennes og fagets vegne. Marit Borg sin forskning er solid forankret  i hverdagslivet. Hun har gjennom mange år forsket på mestring av hverdagen for mennesker med psykiske lidelser og recoverystrategier – rett i kjernen og til røttene av vårt fag. Hun har også vært svært opptatt av mange sider av brukermedvirkning og hvordan brukerkompetansen kan bidra til å styrke forskning. Det er flott at vi har energoterapeut med denne relevante og nyttige kompetansen. Det er flott at hun har tatt fatt i å forske på hva som kan gjøres for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne få et bedre liv i hverdagen.  Marit har sagt hun gjerne vil diskutere med oss hvordan hennes kompetanse kan bidra i utviklingen videre og det gjør vi veldig gjerne! Vi håper også at flere vil gå i hennes fotspor.

Nå er kravprosessen fra forbundene til Unio og i Unios forhandlingsutvalg på de ulike tariffområdene gjennomført. I går ble de første og overordnede kravene overlevert til arbeidsgiverorganisasjonene, Staten, KS og Oslo Kommune (Spekter og HSH kommer litt senere) på en formell og rituell måte. Forut for denne høytidlige overleveringen av kravene ligger lengre prosesser for utforming av kravene i hvert av forbundene og i hovedorganisasjonene. Det innebærer interne tariffkonferanser, møter i tariffpolitiske utvalg og innspill fra medlemmer, organisatoriske organer og beslutninger i styrer. Prosessen gjelder både for å utfome genrelle overodnede krav og mer spesiellle krav innen de ulike tariffområdene som har sitt eget avtaleverk. Organisasjonene har også laget sine hovedprioriteringer for dette oppgjøret. Siden oppgjøret i år er et hovedoppgjør trekkes også fellesbestemmelsen inn hvor avtaler om overtid, permisjoner, pensjonsforhold, stillingskoder med mer er med i forhandlingene i tillegg til lønnsspørsmål.  De overodnede kravene blir etterhvert i prosessen spisset og konkretisert, og sett i forhold til både de andre hovedorganisasjonens krav og prioroteringer og arbeidsgivernes tilbud/krav. Hva som til enhver tid blir diskutert og fremmholdt som viktig i prosessen blir ikke kommunisert ut før man har et endelig resultat eller et brudd. Da blir bruddgrunnlaget eller resultatet offentlig. For oss skjer dette innen fristens utløp 30. april kl 24.00. Om man nesten er kommet til enighet eller tror det er en mulighet til en enighet, kan forhandlingene foregå også noen timer etter dette.

Å være deltager i denne prosessen er veldig spennende, men oppleves også som et stort ansvar. Hvilke kompromisser kan vi godta, hva må vi gi for å få gjennom våre egne viktige krav eller hvor går vår smertegrense, det må vurderes hele tiden. Dette går både i forhold til de andre hovedorganisasjonene, men også mellom de ulike forbundene i Unio hvor man må ta og gi. Det er vanskelige avveininger. De som sitter med dette ansvaret er Unios forhandlingsutvalg på hvert tariffområde, hvor forhandlingslederne spiller en vikig rolle. Utvalgene består av representanter fra alle Unios medlemsforbund - store og små.

Vi vet at det er store forventninger fra medlemmene på et likelønnsløft i år - og ikke minst siden vi ved forrige hovedoppgjør endte med streik som ble avsluttet med få konkrete resultater, men derimot med nye forventninger. Våre representanter i Unios forhandlingsutvalg er: KS; Mette Kolsrud, Staten, Spekter og HSH; Brit-Toril Lundt og for Oslo kommune; Hilde Ståhlbrand. Vil du gi oss innspill underveis i prosessen så kom gjerne med kommentarer her eller kontakt oss direkte. Så får vi bare håpe at dette blir et godt oppgjør hvor vi ser en klart start på tetting av et likelønnsgap for utdanningsgruppene.

I dag har vi på forbundskontoret lært noe nytt - særlig vi som ikke er digitalt innfødte. Vi har lært om nye muligheter i den digitale verden og på ulike nettsamfunn. Muligheter som kan styrke vår kommunikasjon både med medlemmer og med omverden. Våre medlemmer har gjennom medlemsundersøkelsen klart gitt uttrykk for et ønske om at vi som forbund og faggruppe skal være mer synlige.  Det finnes nå mange flere muligheter til å være synlig enn gjennom debattinnlegg i nasjonale aviser, og det vil vi benytte oss mer av framover. Vi trenger litt til på å sortere ut hvor, hvordan og med hva, men vi gleder oss til å jobbe videre med dette. Vi setter også pris på om det kommer innspill og gode ideer på hvordan vi skal utvkle dette videre.

Og så - en rikitg god påske!!

Av de 27 medlemslandene i COTEC (Counsil of Occupational Therapists in European Countries) var 19 samlet på møte i Zagreb den 18. og 19. mars, hvor det Croatiske forbundet var vårt vertskap. Croatia har en egen tre årig ergoterapeututdanning på universitetsnivå og utdanner ca 40 studenter pr år. Det er 260 utdannede ergoterapeuter i Croatia, men det er vanskelig for ergoterapeuter å få jobb i landet. Det Croatiske forbundet ble etablert i 2002 og har ca 150 medlemmer. I 2008 ble ergoterapeutenen i Croatia inkludert i den nasjonale helseloven med en beskyttet yrkestittel. Det var en tøff kamp for forbundet hvor de også fikk verdifull støtte fra COTEC.  Det er store forskjeller på historikk og antall medlemmer i de europeiske landene, fra 22.000 medlemmer i England til flere av de nyetablerte landene med under 50 medlemmer.  

Neste år feirer COTEC sitt 25 år jubileum, og i 2012 arrangerer forbundet den Europeiske ergoterapikongressen i Stockholm med det svenske Arbeidsterapiförbundet som vertskap.

COTEC er nå en godt etablert organisasjon med 120.000 medlemmer, strukturerte interne rutiner og arbeidsmåter og en godt dokumentert historikk på utvikling av ergoterapi i Europa. Nå er organisajsonen i ferd med å utvikle seg til å bli en mer utadrettet organisasjon som skal rette sin virksomhet mot politiske besluttningsorganer i Europa, først og fremst mot arbeidet i EU. COTEC har nå som sitt viktigste mål bidra i utviklingen av de europeiske helse- og sosialtjenesten for å fremme menneskers mulighet til aktivitet og selvstendighet. COTEC vil arbeide for å øke bevistheten om og bruken av ergoterapeuters kompetanse i utviklingen av helse- og sosialtjenester og reguleringer av disse, men også bedre ergoterapeuters arbeidsmuligheter i og på tvers av landene i Europa.  

De siste dagene har det vært ganske livlig på våre debattsider her på nettsiden. Det er interessant og lærerikt å følge med på de ulike innspillene. Mange har spørsmål og får gode og nyttige svar av kollegaer, andre kan bidra med ideer, erfaringer, arbeidsprosedyrer mm som de har utviklet i sin praksis som mange andre kan benytte. Det er flott for de som jobber alene eller få sammen og få innspill fra større fagmiljøer. Hvorfor finne opp kruttet flere ganger. Her har vi en unik mulighet til utveksling av erfaring når man får nye utfordringer og til å dele ideer og gode redskaper. Dette er også et lukket sted for våre medlemmer og ikke tilgjengelig for verden utenfor, så våre faglige debatter kan holdes internt. Bruken av disse nettsidene har mange muligheter og jeg håper medlemmene vil benytte dem til å skaffe informasjon og gi uttrykk for synspunkter og konstruktive innspill. Hva med de etiske dilemaene vi står i til daglig bør vi ikke løfte fram noen av disse og få innspill og debatt på slike temaer?. Sidene er veldig godt egnet til slik debatt!!. Vi trenger fflere faglig debatt og ulike synspunkter for å utvikle faget og vår praksis videre. Så hiv dere på - SKAP DEBATT!

Hva er vår profesjonsidentitet - hva er vårt samfunnsoppdrag? Dette spørsmålet har de stillt seg i Utdanningsforbundet for å komme dypere inn på hva som er kjernen i deres profesjon - læreren. De har hatt i et prosjekt på dette for å kunne bli tydeligere på hva som er spesielt for deres profesjon og hva som er deres bidrag til samfunnet. Et viktig og nyttig spørsmål som også vi bør forske litt mer i for å kunne bli tydeligere på hva egoterapi er når vi skal forklare vårt fag til andre. Så nå bør vi også stille oss spørsmålet: HVA ER ERGOTERAPEUTENES SAMFUNNSOPPDRAG?    

Dette var et tema som vi diskuterte på vår fagpolitiske konferanse den 24. og 25. februar - og som også er blitt diskutert ved flere andre anledninger på våre samlinger. Det bør ikke være så komplisert for fagpolitikk er stort sett det vi hevder med vår faglig begrunnelse. Vi kom fram til en forståelse av at fagpolitikk for oss som ergoterapeuter er når vi bidrar med faglig innspill i påvirkning av kvalitet og utviklingen av helsetjenester. Men her er det mange nivåer. Fagpolitikken kan være rettet mot samfunnet - med faglige innspill om nytte av rehabilitering både som kostandsreduksjon for samfunnet og bedre livskvalitet for borgerne. Vi kan ha fagpolitiske innspill rettet mot helsetjenestene om f. eks kvalitet og innhold av forebygging eller rehabiliteringstjenester og vi kan ha interessepolitiske innspill hvor vi f. eks fremmer egne interesser for faglig utvikling og videreutdanning. Det er ikke viktig for samfunnet hvordan vi får vår faglige oppdatering, det er i vår interesse at vi også får en særfaglig oppdatering, men dermed gir vi bedre tjenester til samfunnet. Dette er synliggjøring av ergoterapi som mange av oss er opptatt av - og da må vi drive mye fagpolitikk framover - både på arbeidsplassene, fra fylkesavdelingene og fra forbundskontoret!!.

I dag fikk vi svar på vår søknad til Norad om penger til etablering av en ergoterapeututdanning i Zambia. Der hadde vi jobbet mye med søknaden, kontaktpersoner og forankring lokalt. Vi hadde lokale ressurspersoner både på universitetet og i klinisk arbeid. Men, svaret var negativt, og vi er svært skuffet. Begrunnelsen var stor konkurranse og strenge prioriteringskriterier. Dette er ikke et prosjekt som falt inn under Norads prioriteringer med bekjempelse av korrupsjon, demokratibygging, støtte og oppbygging av frivillige organisasjoner og fattigdomsbekjempelse. Det siste kriteriet synes vi at vi falt inn under, men ikke nok i følge Norad. Universitetet i Tromsø vil nok opprettholde sin samarbeidsavtale, men hva vi skal gjøre videre fra NETF sin side må vi tenke litt videre på. Vi er mottakelige for alle gode ideer - for her har vi en god sak!!