Når vi nå legger våren bak oss så har vi hatt en hektisk og spennende vår. Den største og viktigste saken var lønnsoppgjøret som endte med streik i våre to største tariffområder. Streik krever innsats i alle ledd i organisasjonen. Vi hadde en meget godt gjennomført streik og en stor takk til alle de som var med å gjorde det mulig. Selv om vi ikke fikk noen likelønnspott denne gangen fikk vi en likelønnsprofil på oppgjøret og et stort fokus på likelønnsproblematikken. Det må vi ta med videre til de lokale oppgjørene til høsten og videre framover. Samhandlingsreformen krevde også mye oppmerksomhet og innsats denne våren. Selv om den nå er vedtatt i Stortinget er det mange saker i forbindelse med den vi må følge opp framover.

Høsten ser også ut til å bli travel med mange utfordringer:

Landsmøtet blir den store saken. Ergoterapeuten i august vil presentere kandidater til styret og andre verv og på nettet legger vi ut landsmøtepapirene i månedsskifte august/ september. Da kommer forslag til nytt program, beretning, regnskap og budsjett og revisjon av vedtekter. Vi håper på debatt om vårt nye program – hva skal gjøre de neste årene!

30. august har vi fått møte med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet sammen. Vi skal møte statssekretærer fra begge departement. Det blir et viktig møte hvor vi må presentere ergoterapeuters bidrag til helse- og velferdstjenestene og de utfordringene vi ser framover. I oktober kommer forslag til ny helse- og omsorgslov på høring. Ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenestene kommer antagelig sammen med statsbudsjettet også i oktober. Det blir viktige saker for oss. I august skal vi også ha møte med utvalget som skal vurdere skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken. Her trenger vi innspill og eksempler på hva som er gode løsninger, hva som er flaskehalser eller dårlige løsninger og hva som kan gjøres framover. I høst er også hjelpemiddelutvalgets innstilling er på høring. Vi har sendt ut invitasjon til fylkesavdelingene til å komme med innspill.

Så ønsker jeg dere alle en riktig god sommer!

Lad batteriene og nyt de fine dagene!!

Hjelpemiddelformidling er ikke noe sexy tema som gir store overskriftene i pressen. Tekniske hjelpemidler for å kompensere for funksjonstap er noe man befatter seg med bare når man blir nødt. Ingen ønsker å bli avhengig av slike hjelpemidler selv om vi omgir oss med andre typer hjelpemidler og redskaper til daglig. Så når det nå legges fram store endringsforslag i formidlingsprosessen blir dette forbigått ganske stille. Men det viser også tydelig hvem det har betydning for: - brukere og deres organisasjoner – oss ergoterapeuter som fagpersoner og de som forvalter ordningene i Nav. Da vi i Ergoterapeutforbundet inviterte til høringskonferanse sammen med brukerorganisasjonene var det ingen andre fagorganisasjoner som meldte sin interesse i å delta på konferansen. Det bekrefter vår rolle i på dette feltet. Det viser også at våre faglige synspunkter og praktiske erfaringer bør være av stor betydning når høringssvarene vurderes. Derfor er det svært viktig at vi kommer med gode innspill basert på våre erfaringer og faglige vurderinger. Vi skal gi innspill skriftlig, og om Arbeidsdepartementet arrangere en høring til høsten som de sa de ville, skal vi delta på den. Jeg vil oppfordre dere som har synspunkter på hvordan dette feltet bør organiseres og forvaltes for å ha størst mulig kvalitet i tjenesten til å komme med deres erfaringer og synspunkter. Vi trenger de kliniske eksemplene både på gode løsninger og eksisterende utfordringer.  

Bloggen har også vært taus lenge. Det skyldes nok både tidspress, noe problemer med innlogging, men også at vi ble litt hekte på vår nye plass på fjesboka i streikeperioden. Men nå er bloggen oppe å går igjen og dere skal høre fra meg framover.

En lang periode med lønnsoppgjør nærmer seg slutten. Den har inneholdt både brudd, streik og megling på to tariffområder, mens på andre har vi kommet i mål med et resultat uten streik. Streik er krevende for alle som er involvert. Tidsaspektet blir hele veien usikkerhet og man lever veldig fra dag til dag. Derfor vil jeg rette en stor takk til alle som har bidratt i dette arbeidet. En spesiell takk til våre kontaktpersoner i streikeutvalgene på de lokale uttakstedene. Dere har gjort en kjempeinnsats og var helt avgjørende for at denne streiken ble gjennomført så profesjonelt. Nå har noen helseforetak åpnet for B-dels avtaler før sommeren og det gjenstår justeringsforhandlinger i Staten og Oslo kommune, samt lokale forhandlinger til høsten. Innenfor rammen av et ordinært lønnsopgjør, som dette ble, kan vi vel så langt si oss rimelig fornøyde med resultatene, men vi ikke fikk det likelønnsløftet vi hadde trodd og håpet på.

Unio og Norsk Ergoterapeutforbund er i streik etter meglingmange timer på overtid. Denne gangen er alle hovedorganisasjonene med istreiken i kommunal sektor, men i Spekter er det bare Unio som er i konflikt. Iår hadde vi i hadde lagt inn veldig klare krav på likelønn og gjort sterkeprioriteringer for å få til en likelønnsprofil. Kommunal sektor og Spekter haren stor andel kvinner (80 % av de ansatte i kommunene), så et likelønnsløft i disseområdene må ha en større ramme enn et likelønnsløft i Staten. Det fikk vi ikke.Og når arbeidsgiverne er direkte negative til ekstra penger til likelønnsløftfra regjeringen så kom vi ikke i mål.  

Meglingsprosessen er krevende. Venting og venting og venting- og så møter på kort varsel hvor vi må ta stilling til både små skrittframover på fellesbestemmelser og utvalgsgruppers arbeid, avklaringer på hvasom er våre viktigste prioriteringer, hvor går vår smertegrense hva er veienvidere og de store avgjørelser som om vi skal gå til streik. Det oppleves somet stort ansvar. Så var det også en alvorstung forsamling mennesker som møtteriksmeglingsmannen i dag hvor han bekjentgjorde at det ikke var grunnlag forvidere megling. Partene var så langt fra hverandre at det ikke en gang vargrunnlag for å legge fram en skisse. Så, da er vi i streik. De som er et tattut i streiken er godt forberedt. De går i kampen for oss alle og de må få vårfulle støtte. Vi må vise at vi er mange som støtter ved blant annet å møte opppå streike arrangementene som blir arrangert på mandag på streikestedene.

Vi som har fått delta på den 15. verdenskongressen til verdensforbundet har opplevd en engasjert og framtidsrettet organisasjon som vi kan være stolt av. Både organisasjonen og kongressen er basert på frivillighet og de har gjort en kjempejobb. Verdensforbundet har små økonomiske resurser, men har vist et stekt engasjert i viktige politiske temaer for vårt samfunnsengasjement. ”Human rights” og ”sosial inclution” har vært ledende temaer både i sesjonene og plenumsforelesninger. Ergoterapeuter må engasjere seg på disse områdene framover om vi skal bidra til å løse store samfunnsmessige utfordringer og individuelle lidelser. Vi har kompetanse og metoder. Vi må ta det i bruk for grupper som er ekskludert fra sosial deltagelse rundt i hele verden, også i velferdsstaten Norge; de kan være bostedsløse, flyktninger, fattige, immigranter eller arbeidløse.  Dette er utfordringen fra vårt verdensforbund; World Federation of Occupational Therapist.

Chilenerne har vist oss sin musikkglede og sine folkedanstradisjoner gjennom hele kongressen. Åpningsseremonien, avslutning, mottagelsen og festmiddagen har vært preget av musikk og dans. Folkedanstradisjonene er mangfoldige. Tradisjoner fra Spania hvor danserne har store, bredbremmede, sorte hatter, lange skjørt og ridestøvler, stillehavstradisjoner med bastskjørt og tradisjoner fra indianerkulturen. I lunsjpausene har vi blitt underholdt av en gruppe med mer karnevalstradisjoner som består av et kollektiv som kaller seg ”Habilitar” og som består av mennesker som er ”equally differet”. De inkluderer også mennesker med funksjonsbegrensninger. Og på festmiddagen var det aktivitet og deltagelse. Mange hundre ergoterapeuter i fri utfoldelse på dansegulvet

Å være sammen med over 2000 ergoterapeuter som representerer alle verdensdeler, er ikke hverdagskost. Det er en inspirerende opplevelse med mye energi og engasjement. Vi er opptatt av de samme utfordringene; fagets utvikling og hvordan forbedre praksis. Mange framlegg har fokus på utviklingen i praksis, og temaer på eldre, barn, psykisk helse og tekniske hjelpemidler er sterkt representert. På denne kongressen synes jeg også at tiltak

og intervensjonsmetoder har fått større plass enn kartlegging- og undersøkelsesmetoder, og det er en positiv utvikling. Så ser vi også her at verdensforbundet har tatt fatt i viktige temaer som ergoterapeuters rolle i arbeidet med menneskerettigheter, diskriminering og sosial ekskludering. Det har vært work-shops som har omfattet grupper som bostedsløse, flyktninger, mobbing, skole drop-outs og fattigdomsproblematikk.

Den chilenske økonomen, dr. Manfred Max-Neef, som var flyktning i Sverige etter kuppet mot Allende, og som rangeres blant de hundre mest visjonære i det 20ende århundret, ga oss en tankevekkende åpningsforelesning. Han løftet blikket vårt mot den store verden og utfordringene er menneskeskapte og som skaper urettferdig fordeling og menneskelige lidelser. Han understreket at økonomi er et subsystem som er til for å tjene menneskene og ikke omvent, at utvikling har å gjøre med mennesker og ikke ting. Det perspektivet tar vi med oss videre.

Å være sammen med over 2000 ergoterapeuter som representerer alle verdensdeler, er ikke hverdagskost. Det er en inspirerende opplevelse med mye energi og engasjement. Vi er opptatt av de samme utfordringene; fagets utvikling og hvordan forbedre praksis. Mange framlegg har fokus på utviklingen i praksis, og temaer på eldre, barn, psykisk helse og tekniske hjelpemidler er sterkt representert. På denne kongressen synes jeg også at tiltak

og intervensjonsmetoder har fått større plass enn kartlegging- og undersøkelsesmetoder, og det er en positiv utvikling. Så ser vi også her at verdensforbundet har tatt fatt i viktige temaer som ergoterapeuters rolle i arbeidet med menneskerettigheter, diskriminering og sosial ekskludering. Det har vært work-shops som har omfattet grupper som bostedsløse, flyktninger, mobbing, skole drop-outs og fattigdomsproblematikk.

Den chilenske økonomen, dr. Manfred Max-Neef, som var flyktning i Sverige etter kuppet mot Allende, og som rangeres blant de hundre mest visjonære i det 20ende århundret, ga oss en tankevekkende åpningsforelesning. Han løftet blikket vårt mot den store verden og utfordringene er menneskeskapte og som skaper urettferdig fordeling og menneskelige lidelser. Han understreket at økonomi er et subsystem som er til for å tjene menneskene og ikke omvent, at utvikling har å gjøre med mennesker og ikke ting. Det perspektivet tar vi med oss videre.    

Forhandlingene endte i brudd på alle tre tariffområdene som hadde frist i dag, både i KS, Staten og Oslo Kommune. Det var kanskje ikke så uventet etter de uttalelsene vi har hørt fra arbeidsgiverne den siste tiden. Kravene fra Unio har vært klare på at dette lønnsoppgjøret må bli starten på en likelønnsopptrapping. Tilbudene fra arbeidsgiverne hadde ingen spor av likelønn som ville gi utelling for våre medlemmer.

Som følge av streiken i 2008 var det enighet mellom KS og Unio at man skulle følge lønnsutvikling for våre grupper. I KS-område har en arbeidsgruppen fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sett på dette og beregnet en mindrelønnsutvikling for utdanningsgruppene i forhold til andre grupper. Det så vi heller ikke spor av i tilbudet fra KS. Spriket mellom krav fra organisasjonene og tilbudene fra arbeidsgiverene er veldig stort. Kravene fra de ulike organisasjonene er også ganske forskjellige. Så når det nå blir megling er det store utfordringer for å komme til enighet. Men vi får være optimister og håpe på at vi kommer fram til en løsning i meglingen.

Dette uttalte helseministeren under Stortinget behandling av Samhandlingsreformen i dag. Samhandlingsreformen skulle være den største reformen siden Nav-reformen. Men blir det det? – neppe.  Det er tverrpolitisk enighet om hva som er utfordringene, men tiltakene er det mindre enighet om. Stortinget har ikke klart å komme fram til et tverrpolitisk grunnlag for reformen. Opposisjonene hadde samlet seg om 47 tiltak, hvorav en opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet var ett viktig tiltak. Den er nedstemt.

Den rød-grønne regjeringen var derimot mye mer tilbakeholden med å presentere noen gode tiltak bortsett fra retningen - mer fokus på forebyggende tiltak, tidligintervensjon og styrking av kommunehelsetjenestene. Regjeringen vil styre gjennom et nytt lovforslag om helse- og omsorgstjenester og en ny nasjonal helse- og omsorgsplan. De skal komme på høring våren 2010 og vedtas våren 2011. Reformen skal iverksettes fra 2012.  En nasjonal helseplan har vi også sett før uten å bli særlig begeistret.

Regjeringen skal også i løpet av året legge fram en modell for finansiering av de nye helsetilbudene. – Og det er nok der skoen trykker. Reformer koster penger – en styrking av kommunehelsetjenestene vil koste penger. Foreløpig har vi sett 230 mill i statsbudsjettet for 2010 til forebyggende tiltak, og så vi hører vi stadig Sigbjørn Johnsens gjenntatte formaninger om sparing.  Samandlingsreformen hadde en meget god situasjonsanalyse og intensjon om nødvendige endringer som det er bred enighet om blandt fagmiljøer, brukerorganisasjoner og politikere. Vi har lenge vært optimister om at det vil skje en endring mot mer helsetjenester der folk bor - nå er vi ikke så optimistisk lenger.