Ergonytt nr.3 2009

LEDER

Det er iblant vanskelig å ikke bruke til klisjeer for å beskrive situasjoner. Når jeg derfor skriver at ”tiden rinner flyr” blir det et konstaterende og en forklaring på at noen gode foresatser ikke er blitt iverksatte. I denne omgang gjelder det et treff for ergoterapeuter som jobber i staten. Vi hinner ikke å ha en treff i uke 41 som det tidligere er sagt. Grunnet for dette er blant annet at jeg har fått ny jobb. Mange av oppgavene i vervet som leder for NETF skjer utenom arbeidstid, og med en familie og ta hånd om går ikke alt som planlagt. Jeg beklager dette. NETF avd Oslo skal invitere til treff i løpet av november.

Netf avd Oslo prøver å kartlegg ergoterapeuter som har utradisjonelle stilleringer, og som kanskje er alene på sin arbeidsplass som ergoterapeut. Dette kan by på spesielle utfordringer, og vi vil derfor få tilbakemeldinger på om vi som fagforbund kan gjøre. NETF avd Oslo har en kontaktpersonordning, for at det skal bli lett for tillitsvalgte å ta kontakt med styret. Se websiden for mer informasjon. Hvis du er alene ergoterapeut på din arbeidsplass ønsker vi den samme ordningen for deg. Ta derfor kontakt!

Anita Hedén Johnsen

Nytt om integreringsprosessen – Oslo universitetssykehus

Den overordnede organisering av det nye sykehuset ble bestemt før sommerferien.  Nivå 2 skal være klinikker, og det er også ansatt klinikksjefer i disse nye klinikkene.  I høst leder klinikksjefene hvert sitt prosjekt som på relativt kort tid skal avklare bl.a. organisering av nivå 3 (avdelinger).  Klinikkene er organisert på tvers av de tre ”gamle” sykehusene, etter fag/diagnoser.  Det vil f.eks. bli en klinikk for psykiatri og rus, en for indremedisin, en for nevrologi osv. Videre organisering nedover i nivå 4 og 5 skal foregå etter nyttår.  Dessverre er organisering av de medisinske støttefagene (fysio, ergo, sosionom, logoped osv.) også utsatt til neste år.  

Det skal også legges opp en plan for hvordan man skal tilpasse ressursene i og med at Oslo universitetssykehus skal avgi deler av sitt opptaksområdet til A-hus. De overtar ansvaret for noen av bydelene (sammen med Follo) som i ag sogner til Aker.  Dette skal være på plass senest 2011, og kan innebære overtallighet, evt. medflytting til A-hus for noen.

I tillegg til klinikkprosjektene, er det et eget prosjekt for stab og ikke-medisinsk støtte, et lokalsykehusprosjekt (her samarbeides det bl.a. med Oslo kommune, Lovisenberg og Diakonhjemmet), og et prosjekt som skal se på organiseringen av helsefag innen sykehuset (undervisning, utdanning og forskning både internt og i samarbeid med HiO og UiO).

Organiseringen av avdelingene (nivå 3) skal vedtas 1.10.09, og avdelingssjefene skal tilsettes innen 9.10.09.  Det vil i stor grad være snakk om en innplassering, da ledere i de nåværende sykehusene vil ha rettigheter i forhold til de ny stillingene.

Fra og med 1.1.10 opphører de tre ”gamle” sykehusene å eksistere, men inntil da skal de drive ”business as usual”  Det betyr at tillitsvalgtsapparatene de tre stedene fungerer som i dag fram til denne datoen, men at vi i løpet av høsten må se på hvordan det skal se ut fra neste år av.   Inntill videre fungerer Grete Olaussen (Ullevål) som foretakstillitsvalgt i Oslo universitetssykehus med Ingrid Jankov (Rikshospitalet) som hennes vara.

Eldreombudet i Oslo

Oslo kommunes eldreombud ble i 2007 underlagt Helse- og sosialombudet, som jobber for at brukere av byens helse- og sosialtjenester skal få de tilbudene og ytelsene de har krav på, samt påse at tjenesteyterne ikke forsømmer sine plikter overfor brukerne.

Eldreombudet i Oslo sin årsmelding 2008 inneholder både statistikk over hva slags henvendelser de har fått, gjesteskribenter og en gjennomgang av de viktigste saksområdene som ombudet jobber med. Under overskrifte ”Enkle hjelpemidler – vanskelig å få” fremgår det at ombudet er kjent med at ventetiden på ergoterapeut for hjelpemiddelvurdering er lang- fra tre til syv måneder på middels prioritet fikk ombudet opplyst da de var i kontakt med fire tilfeldig valgte bydeler i Oslo. Ombudet mener at det ikke er god eldreomsorg å måtte vente så lenge. Ombudet oppfordrer Oslo kommune til å prioritere ordningen med formidling av hjelpemidler. Mer om dette kan du lese i årsmeldingen som du finner på  http://www.ombudet.no/annualreports/annualreporteldre08.html.

Arbeid og psykisk helse i NAV

I Norge har det de senere årene vært en økende satsning på feltet arbeid og psykisk helse.  Vi har fått en nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse  fra  2007-2012.    

Den nasjonale strategiplanen er utviklet i samarbeid mellom Helse - og omsorgsdepartementet og Arbeids- og velferdsdepertementet.  Målet med strategiplanen er at personer med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at tjenester og tiltak i størst mulig grad skal legge til rette for dette. Gjennom strategien ønsker man å bygge en bro mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og helsesektoren for denne gruppen.

I Oslo jobber jeg i en av to stillinger som fylkeskoordinator for satsningen på arbeid og psykisk helse. Stillingene er lagt til fylkesadministrasjonen i NAV Oslo og innebærer at jeg har ansvar for å starte opp og koordinere ulike fagutviklingsprogram under strategiplanen. I praksis vil det si at jeg planlegger, iverksetter og følger opp tiltak og prosjekter som har som mål å bistå personer med psykiske lidelser å komme ut i jobb.

I  NAV Oslo har vi, gjennom prosjektet Vilje Viser Vei,  hatt en satsning på arbeid og psykisk helse siden 2005. Vi har gradvis startet opp og utviklet gode arbeidsrettede tiltak finansiert av NAV og i samarbeid med kommune/bydel og helsetjenesten. Det er en kjent sak at mange personer med psykiske lidelser står utenfor arbeidslivet. I Nav har man tradisjonelt hatt utfordringer med å tilby gode nok tiltak til denne målgruppen. Vi har derfor jobbet med å tilpasse tiltakene slik at flere får god oppfølging på veien mot arbeid. Suksesskriteriene er flere. For mange er målet ordinær jobb, mens for andre er det viktig å få avklart arbeidsevnen og evt. få en riktig livsoppholdsytelse eller aktivitet.

Stillingen innebærer at jeg jobber på systemnivå og ikke direkte med brukere. Jeg er likevel så heldig at jeg har tett kontakt med de som arbeider i tiltakene og følger opp brukere både i NAV og eksternt i tiltakene. På den måten får jeg kjennskap til både utfordringer så vel som de gode historiene om folk som får tett og god oppfølging på vei mot arbeidslivet. Stillingen innebærer også et tett samarbeid med helsetjenesten generelt og enkelte DPS’er spesielt. Målet er at man både på helsesiden og i NAV tenker arbeid og helse parallelt. Tidligere har man tenkt at personer bør være ferdigbehandlet før de kan jobbe, mens det nå er en større forståelse for at behandling er nødvendig før man faller ut av arbeidslivet og likeledes på vei tilbake i arbeid.

Før jeg startet i stillingen jobbet jeg ved en allmennpsykiatrisk avdeling og i et tiltak for personer med psykoselidelser som ønsker ut i jobb (Jobbmestrende oppfølging). Jeg ser det som en stor fordel å kjenne til helsetjenesten i Oslo både førstelinjen og spesialisthelsetjenesten, samt at jeg har erfaring fra arbeid med tiltak. Videre mener jeg at min bakgrunn som ergoterapeut gir meg kompetanse i forhold til  betydningen  av å ha en jobb og meningsfull hverdag for den enkelte, samt kunnskap om hvordan vurdere funksjonsnivå og tilrettelegge for utvikling for den enkelte. Dette er viktig kunnskap å ha med seg i arbeidet med den enkelte bruker, men også når man på systemnivå jobber med det kvalitative innholdet i de tiltakene og tjenestene som gis til denne målgruppen.

Jeg mener at ergoterapeuter generelt bør søke alternative stillinger da vi har en viktig kompetanse som det er behov for i attførings-/tiltaksarbeid generelt og innen feltet arbeid og psykisk helse. Det ligger mye god behandling i arbeid og omvendt. Aktuelle stillinger kan være i oppfølgingsarbeid innen NAV, men også hos tiltaksarrangører slik som arbeidsmarkedsbedrifter.

Janne Katrine Rytter Køtterheinrich

Rådgiver // NAV Oslo

Kvalitet og læring

Vi jobber på ett undervisningssykehjem!      

Vi er to ergoterapeuter som arbeider på Abildsø bo- og rehabiliteringssenter (ABR), som også er ett undervisningssykehjem. Vi har en egen forskning- og fagutviklingsavdeling som har mange prosjekter gående hele tiden både på ABR og på andre sykehjem i Oslo og omegn. Det er dette som skiller ABR fra ett vanlig sykehjem.

Det overordnede målet er å bedre kvaliteten i sykehjemstjenesten generelt og øke anseelse for faget geriatri.

Vi har mange studenter og er en læringsarena for forskjellige faggrupper.
ABR er ett demensfyrtårn. Vi er med i SMET – prosjektet –   sansehage/musikk/erindring/taktil berøring.  

Ellers holdes det åpne kurs/seminarer med tema demens.

Vi har dokumentajonsuker med fokus på Gerica. Her jobber vi tverrfaglig og tar for oss reelle brukere og skriver tiltaksplaner. Dette gjennomføres to ganger i året.

Alle ansatte og ledelsen har hatt felles ”open space” seminarer. Her belyste vi utfordringene vi har i hverdagen og utformet tiltak for å kunne bedre disse.

Etikkuker arrangeres som følge av hva vi kom frem til i ”open space”. Fokus er arbeidsmiljø og hvordan vi har det på jobben.

Kulturuker med masse innslag og hygge for pasienter og for oss som ansatte. Arrangeres hver sommer.

Vi føler oss privilegert ved å arbeide her på ABR. Med så mange prosjekter og aktiviteter på huset blir stemningen positiv og vi føler at vi får mye faglig påfyll.

Marit Rosshaug
Synnøve Teppen Braastad

Etableringen av ny kommunal hjelpemiddelteknisk tjeneste.

Rolf Bakken er nytilsatt leder for Hjelpemiddelteknisk tjeneste, og skal bruke tiden fremover for å bidra med en bedret hjelpemiddeltjeneste for brukerne i Oslo.

Prosjektet er heller ikke avsluttet og det gjenstår en god del arbeid før alle rammebetingelsene er på plass.

Det skal inngås en rammeavtale er mellom NAV hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Oslo kommune ved Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester – to likeverdige samarbeidsparter på hjelpemiddelområdet.

Det skal utvikles samarbeid for å samordne forvaltningen og formidlingen av hjelpemidler på en mest mulig effektiv måte til beste for brukerne. Samarbeidspartene skal i fellesskap, på tvers av forvaltningsnivåene, bidra til å løse brukers problemer ut fra en helhetsvurdering av situasjonen i hjem, skole, arbeid og fritid.

Oslo kommune har hovedansvar for, og den viktigste koordinerende rollen i, habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet. Det medfører blant annet å registrere brukerens behov og sikre at helhetlige individuelle planer blir utarbeidet og gjennomført. I dette arbeidet kan hjelpemidler og ergonomiske tiltak være sentrale virkemidler.

Prosjekt Ny samhandlings- og organisasjonsmodell for hjelpemiddelformidling foreslo et felles teknisk ordrekontor i Oslo. Teknisk ordrekontor skal håndtere brukerhenvendelser på vegne av både Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus og Oslo kommune. Brukerne skal oppleve Teknisk ordrekontor som en enhet hvor stat og kommune tar felles ansvar for at brukerne får de nødvendige tjenester.

Oslo kommune søker å legge brukerens totale behov til grunn, og ser hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak. Oslo kommune sørger for kartlegging og utredning, opplæring i bruk, oppfølging av hjelpemidler og tilrettelegging gjennom ergonomiske tiltak

Utfordringer er naturlig nok å samle personell fra femten bydeler i en organisasjon og å finne fram til hensiktsmessige rutiner og opplegg for arbeidet. Fremtidig hjelpemiddelteknisk enhet har søkt OU midler i denne sammenheng og jeg kan nevne fra søknaden:

Behovet for stimulering og bred innsats for å skape en positiv kulturutvikling i hjelpemiddelteknisk pool er betydelig tilstede.

Samtlige medarbeidere vil sannsynligvis være kjent med Oslo kommunes verdigrunnlag, ledelsesprinsipper Det vil allikevel i omstillingsprosessen være behov for å utvikle en felles system og rolleforståelse blant alle nye medarbeider i enheten.

·        Det vil være behov for utvikling av kompetanse og investeringer innenfor IKT.

·        Det må stimuleres til den enkeltes mulighet for å delta i omstillings og samarbeidsutfordringene.

·        Det må utvikles et godt arbeidsmiljø og stimulere den enkeltes vilje og evne til å skape et godt arbeidsmiljø.

Det er av betydning for en ny enhet at det fokuseres på sykefraværsarbeid og at det utvikles egne spilleregler for dette.

Tiltak iverksettes for å legge til rette for god ledelse og samarbeid på tvers av profesjonsgrenser og bydeler.

Hjelpemiddelteknisk pool må forholde seg til samtlige bydeler og utvikle god samarbeidsrelasjon til alle.

Når det gjelder samarbeid og samhandling mellom bydelene og hjelpemiddelteknisk tjeneste vil det bli jobbet konstruktivt med å etablere en praksis som er god og hensiktsmessig for alle - ikke minst bruker, i henhold til grunnlaget for den nye organiseringen. Samarbeidet mellom ergoterapeuter og altmuligmenn må bli godt og effektivt i den nye organisasjonsformen også.

Rolf Bakken

Kort informasjon fra Fylkesstyret:

På FS den 4. september ble det foretatt en ny fordeling av verv i styret. Ine Ulven er nå sekretær for NETF avd Oslo. Mai-Liss Daljord er ny kasserer.

En annen glad nyhet er at Hilde Ståhlbrand nå jobber 40% for NETF avd Oslo. Dette gjør at dere som medlemmer skal bli bedre ivaretatt og fulgt opp bedre. Hilde sitter også for NETF i Unios forhandlingsutvalg i Oslo. Der representerer hun fellesordningen som består av NETF, Universitets og høyskoleutdannedes forbund, Presteforeningen og Diakonforbundet.

Vi savner fortsatt representant fra Staten og HSH til tariffpolitisk utvalg. Tariffpolitisk utvalg ansvarer for å ha holde en tariffpolitisk konferanse hvert år, og ansvarer for lønns- og tarifforhandlingen i Oslo på alle tariffområdene. Vi har god bistand fra Forbundet sentralt.  (Et tariffområde er sammenslutning av arbeidsgivere). Har du lyst å prøve på dette, eller vet noen som kan tenkes å være interessert, vennligst ta kontakt med meg eller Hilde Ståhbrand.

Vi forsetter å treffes på Asylet. Neste gang er 13. november. Vi møtes til en kaffe eller pils ca kl 16.00. Vel møtt!

Anita Hedén Johnsen