Pensjonsoppgjøret
Fremtidens attføring
NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus
Økt fokus på Kognitiv svikt
LEDER
Det ble ikke streik!!! Og vi får beholde pensjonsavtalen i det store og hele. Jeg vil sende en spesiell takk til vår tariffpolitiske ansvarlige, Hilde Ståhlbrand, som har ivaretatt NETF avd. Oslos interesser i forhandlingsutvalget i UNIO Oslo i vårens tariffoppgjør. Det har vært mye jobbing tidlig og sent. Hun har lang erfaring med tariffpolitikk, og har gjort et glimrende arbeid. Dere tillitsvalgte som får mailer støtt og stadig, bidrar også til at NETF avd. Oslo er en viktig del av UNIO Oslo. Jeg vil også takke Katrine Neverdal som har bistått Hilde de siste ukene.
Når dette kommer ut skal vår webside være oppe og gå. Fylkesavdelingen har hatt litt startvansker, men nå skal all nødvendig opplæring være på plass, slik at sidene blir reglemessig oppdatert. Det er en krevende jobb å oppdatere sidene, og det skjer på fritiden. Håper at dere har lyst å bidra, og gi tilbakemeldinger.
Fylkesavdelingen har søkt om å få arrangere Fagkongress 2013. Det skjer i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Sentralstyret beslutter hvem som får tildelt fagkongressen på sitt styremøte i august/september. Hvis Oslo ”får den ære” blir dere invitert til å delta i det videre arbeidet.
NETF avd. Oslo kommer i høst til å ha et fokus på ergoterapeuter som jobber i staten. Alle dere som jobber i staten vil bli invitert til et møte ”med noko attåt” en kveld i uke 41 for å diskutere deres arbeidssituasjon.
Vi kommer også til å satse på opplæring i våre web sider for alle tillitsvalgte, slik at vi får UNIOs best oppdaterte medlemslister. De tillitsvalgte har gjort en fantastisk jobb under årets forhandlinger, så det meste er nok på stell!
Så har jeg, som alltid på denne tid på året, gleden av å ønske alle en god sommer!
Anita M Hedén Johnsen¨Fylkesleder
Nytt fra Tariffpolitisk ansvarlig
Tariffoppgjøret i 2009 har vært et mellomoppgjør. Det vil si at vi har forhandlet om penger, og ikke om avtaleverkene våre. I tillegg har vi forhandlet om ny tjenestepensjon i offentlig sektor. På grunn av pensjonsspørsmålet har dette oppgjøret vært spesielt. I pensjonsforhandlingene har forhandlings-motparten vært arbeids- og inkluderingsdepartementet med statsråd Dag Terje Andersen som forhandlingsleder, og ikke våre vanlige arbeidsgivere. Det å ha en statsråd, og ikke vår vanlige arbeidsgiver, som motpart har vært en utfordring fordi vi ikke har kjent motparten så godt som vi er vant til.
En annen ting som har vært spesielt med dette oppgjøret er at alle de fire hovedsammenslutningene leverte felles krav når det gjaldt pensjon. Det er historisk! Og jeg vil tro at det vil føre til mer samarbeid fremover. Siden pensjon gjaldt felles for alle 3 tariffområdene stat, KS og Oslo kommune, har vi også internt i Unio jobbet annerledes. Vi er blitt bedre kjent med forhandlingsutvalgene i KS og Stat. Når vi klarte å beholde dagens pensjonsordning så skal vi være godt fornøyd med det. Det har vært et massivt press for den foreslåtte påslags-modellen. Jeg skal ikke gå nærmere inn på forskjellene her, det regner jeg med at dere har lest andre steder.
Etter dette oppgjøret er jeg stolt over å være medlem av Unio, og jeg er imponert over ledelsen i Unio.
Når det kommer til økonomien i oppgjøret så fikk både stat og Oslo kommune tillegg på lønnstabellen. Stat skal i tillegg ha lokale forhandlinger. De konkrete prosentene finner dere på NETF sine hjemmesider.
Og så vil jeg rette en stor takk til våre tillitsvalgte. NETF avd. Oslo har et veldig godt tillitsvalgtsapparat! Uten raske og gode tilbakemeldinger på div spørsmål, ville ikke konfliktberedskapen vår vært så god. Dette er en viktig del av et tariffoppgjør.
Så – tusen takk alle sammen for den jobben som er gjort!! God sommer!
Hilde Ståhlbrand
Kjære kull 05!
Fagpolitisk utvalg inviterer herved til en uformell samling av kullet. Dette gjør vi for at dere skal kunne utveksle erfaringer som nyutdannede ergoterapeuter. Dato for samlingen er satt til den 28. august. Mer informasjon om tid og sted kommer på hjemmesiden. Det vil bli enkel bevertning fra NETF sin side, og i den anledning trenger vi at folk informerer om de har anledning til å delta. Vennligst send et svar til imyra@hotmail.com.
Mvh fagpolitisk utvalg
ERGO TREFF
Vi minner om ERGO TREFF på Asylet på Grønland. Her er det avslappet atmosfære med god mat og god drikke.
Fredag 4. septemberFredag 13. november
Noen fra styret i NETF avd. Oslo sitter på Asylet fra kl.16.30, men det er lov å komme før. Hvor lenge man ønsker å bli er selvfølgelig også opp til den enkelte…
Hilsen
Styret i NETF avdeling Oslo
Ergoterapeutens rolle i framtidens attføringHvordan blir framtidens arbeidsmarked?
En NAV rapport fra 2006 skisserer framtidens arbeidsmarked i Norge: ”Andelen av den totale befolkningen som er i yrkesaktiv alder vil avta sterkt fram mot år 2030. Gjennomsnittsalderen blant personer i yrkesaktiv alder vil også øke markant. Dette stiller store krav til å opprettholde en høy sysselsetting, også i de eldste aldersgruppene. Disse demografiske endringene representerer en viktig bakgrunn for den vedtatte pensjons-reformen og gir viktige utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken, ikke minst for den nye statlige arbeids- og velferdsetaten, NAV. En viktig målsetning med NAV er nettopp å redusere utstøtingen fra arbeids-markedet og inkludere personer som står i utkanten av det etablerte arbeidsliv, slik at det blir tilstrekkelig arbeidskraft til å produsere de varer og tjenester samfunnet har behov for.
Statistisk sentralbyrå1 har gjort beregninger som viser at verdien av arbeidskraftsressursene i 2004 var over seks ganger så stor som verdien av oljeformuen. Dette betyr at forsvarlig forvaltning av alle tilgjengelige arbeidskraftsressurser er viktigere for norsk økonomi enn oljeformuen” (Arbeidsmarkedet 2030- Noen perspektiver, NAV/ Aetat. 2006).
Hva blir konsekvensene av framtidens arbeidsmarked? Dagens finanskrise til tross, framtidens primære utfordring knyttet til arbeidsmarkedet vil ikke være ledighet, men manglende arbeidskraft. Hovedsakelig skisseres tre løsninger på denne problematikken: Sikre at arbeidstakerne forblir i stillingene sine så lenge som mulig, Import av arbeidskraft, forebygge utstøting fra arbeidsmarkedet, og inkludering i arbeidslivet av personer som tidligere ikke har fått innpass (som nevnt innledningsvis) Både forslag 1 og 2 kan vise seg å bli viktige framstøt i kampen for å bemanne Norges arbeidsplasser i framtiden. Forslag 3 har derimot en rekke appellerende aspekter, og står ikke i samme grad i fare for å framprovosere utstrakt samfunnsdebatt og politiske konfrontasjoner mellom grupperinger med motstridende interesser.
For det første er tanken om å hindre utstøting fra arbeidsmarkedet, for eksempel ved bedre oppfølging av langtidssykemeldte, helt i tråd med intensjonen bak IA-Inkluderende Arbeidsliv. Det samme kan sies om det å sikre innpass i arbeidslivet for personer som har falt utenfor. Dette kan skyldes flere årsaker, men det er at faktum at personer med funksjons-hemning ofte er i besittelse av en arbeidsevne, arbeidsvilje og utdanning som arbeidsmarkedet ofte ikke har lykkes med å nyttegjøre seg. Forslag 3 er også i tråd med statens satsing på å redusere trygdeutgiftene, og kan på et mer idealistisk nivå sees på som et naturlig neste steg i samfunnets integrering av marginaliserte grupper.
Hvem skal lede innsatsen med forebygging av frafall fra arbeidslivet og integrering i arbeidslivet? Det er naturlig at myndighetene legger konkrete planer for hvordan de vil imøtekomme utfordringene i framtidens arbeidsmarked. De over-ordnede strategiene må derimot implementeres på individnivå av aktører som er egnet til denne utfordrende oppgaven. I dag er blant annet arbeidsmarkedsbedriftene viktige pådrivere i dette arbeidet. Uavhengig av hvilke instanser som står i spissen for dette arbeidet i framtiden, vil det etterspørres unik kompetanse innen forebyggende arbeid, attføring, tilrettelegging og rehabilitering. Det vil også være viktig at det arbeidet som legges ned for å forhindre utstøting og sikre inkludering, utføres i tråd med en vitenskapelig basert metodikk og beste praksis. Sentralt i dette er blant annet prinsippene om helhetlig tenkning og brukerfokus.
Ergoterapeutenes rolle?
Ergoterapeutene vil være en yrkesgruppe som i lys av sin utdanning og de prinsippene de jobber etter, vil kunne stille unike kvalifikasjoner til disposisjon i dette arbeidet. Framtidens arbeidsmarked vil behøve ”alle mann på dekk”, og ergoterapeutenes kunnskap om tilrettelegging, erfaring med tverrfaglig samarbeid og iver etter helhetlig løsninger, som er både individet og samfunnet til gagn, vil passe som ball i mål. Ergoterapeutene vil kunne bidra som ressurspersoner for NAV, arbeids-markedsbedrifter, ulike offentlige instanser og som selvstendig næringsdrivende konsulenter. Kort sagt, framtidens arbeidsmarked vil gi store muligheter for ergoterapeutene.
Brynjar Uddu
Attføringsleder
Adaptor AS
Prosjekt Ny hjelpemiddelformidlingsmodell i Oslo og Akershus
Intervju med Liv Karin Tokheim
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og NAV Hjelpemiddelsentral Akershus slås sammen til en organisasjon, og det skal etableres et NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus. Ergonytt følger spent med, og håper NAV klarer å innfri forventningene til hjelpemiddelformidlingen i Oslo og Akershus.
Liv Kari Tokheim er ny leder for NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus. Hun har tidligere jobbet i 20 år i ulike lederstillinger både i offentlig og privar sektor, men det er første gang hun arbeider i NAV.
Vil NAV kunne tilby bedre hjelpemiddeltjenester ved å slå sammen 2 store hjelpemiddelsentraler til en enda større? Hvorfor/hvorfor ikke?
Selv om hjelpemiddelsentralene i seg selv er store, er det ikke så mange medarbeidere med spisskompetanse innenfor de enkelte fagområdene. En sammenslåing av disse to hjelpemiddelsentralene, som jo ligger kun 17 kilometer fra hverandre, gjør at de enkelte fagmiljøene hos oss blir mer robuste. Det gjør oss forhåpentlig bedre i stand til å finne gode løsninger, og sikrer større stabilitet i våre leveranser.
Dessuten gir størrelsen vår muligheten til å lage et større utprøvingssenter for ulike hjelpemiddler. Her kan brukere, brukerorganisasjoner, pårørende, førstelinjen, utdanningsinstitusjoner og andre interesserte komme for å se et større utvalg av hjelpemidler, enten på drop in basis eller ved å gjøre avtale med oss. De kan prøve hjelpemidlene og finne noe som passer deres behov.
Hva er grunntanken med sammenslåingen?
Grunntanken er at vi skal bli mer effektive, styrke brukermøtet og gjøre brukerne mer fornøyde med det arbeidet vi gjør. Vår jobb er jo å levere rett produkt til rett person til rett tid.
Hvordan skal Hjelpemiddelhuset organiseres?
Den sammenslåtte hjelpemiddelsentralen blir organisert i to store avdelinger, et Ressurs og Kompetansesenter samt en avdeling for Støttefunksjoner. Begge avdelingene blir videre inndelt i ulike seksjoner. Til sammen er vi i dag over 230 medarbeidere. Intensjonen er at flere tjenester skal samles hos oss, og at det fremtidige Hjelpemiddelhuset skal bestå av over 400 medarbeider.
Hvordan ser dere for dere samhandlingen mellom NAV Hjelpemiddelhus og kommunene?
Vi håper at vi kan fortsette det gode samarbeidet vi har med Akershuskommunene og bydelene i Oslo. Samtidig som vi leter etter måter vi kan forbedre oss på i fellesskap ved å jobbe tettere sammen. Denne dialogen har vi hatt lenge, og sammen med Oslo kommune er vi nå i ferd med å lage en ny samarbeidsavtale. Der ser vi på muligheten for å bli mer effektive sammen ved å legge våre økonomiske midler i en "felles pott" og arbeide tettere sammen når det gjelder distribusjon og reparasjon av hjelpemidler.
Organisasjonsendringer kan føre til uro. Er det noen spesielle utfordringer i omstillingsprosessen i tiden fremover? Suksessfaktorer?
Denne organisasjonsendringen har vært diskutert og planlagt i lang tid. Alle ansatte vet at de har jobbtrygghet og at ingen mister arbeidet sitt. Effektiviseringsgevingsten skal tas ut i bedre kvalitet for brukerne, og jeg opplever i møtet med ansatte at de alle er positive til denne intensjonen. Det som vi alle er spent på er hvor det nye Hjepemiddelhuset, som vi alle skal flytte inn i etterhevrt, kommer til å ligge. Først må egnede lokaler finnes, deretter må de klargjøres for oss. Og dette tar litt tid. Og dette er selvsagt spenennde både for ansatte og brukerne. Stedet er trolig ikke klart før rundt sommeren, så i forhold til plasseringen må vi enda vente en stund før det er klart.
NAV har intensjoner om at hjelpemiddelsentralene skal være Ressurs og kompetansesenter på hjelpemiddelområdet. Hva skal til for at NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus skal blir det?
Flinke, dedikerte ansatte, som har tid og kompetanse til å gjøre en god jobb.
Du er nyansatt som leder for NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus. Hvilke forventninger kan vi ha til deg som leder for en av de viktigste aktørene på hjelpemiddelområdet?
Jeg håper at vi alle i NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus klarer å forbedre oss litt hver dag, og at brukerne får positive opplevelser i møtet med oss.
Hvorfor søkte du denne jobben?
Jeg ønsker å bidra, på min måte, til at andre mennesker får et bedre liv. Det gjør denne jobben meningsfull og til den beste jobb i hele verden!
Hvor godt kjenner du til ergoterapeuters kompetanse? Hvordan vil du legge til rette for at denne kompetansen skal brukes best mulig i NAV Hjelpemiddelhus Oslo og Akershus?
Vi har mange ergoterapeuter ansatt hos oss, og vi samarbeider godt med svært mange ergoterapeuter og andre fagpersoner i kommunene og bydelene. Vi er helt avhengige av mange ergoterapeuters kompetanse for å gjøre en god jobb i forhold til brukerne.
Er det noe annet du gjerne vil si til Ergoterapeuter i Oslo?
Ja, kom og besøk oss i utprøvingsenteret vårt, som vi åpnet den 30. mars i år. 700 kvadratmeter med ulike hjelpemidler utstilt, og muligheter for å snakke med oss på stedet. Kom alene eller sammen med en bruker. Hjertelig velkommen!
Arnfinn Bjørshol
PR-og informasjonskomiteen
Økt fokus på kognitiv svikt?
Etter noen års arbeid innenfor dette feltet er det min erfaring at det å inneha en kognitiv svikt fortsatt er en fremmed og uforståelig problem-stilling for mange mennesker i dag. Mange kan gjøre seg opp noen tanker om hva det vil si å ha nedsatt hukommelse. Men hva når en person ikke klarer å betale sin egen regning, ikke forstår hva tiden viser, eller rett og slett har vansker med å organisere sin egen hverdag?
Usynlige handikap er vanskelig å forholde seg til, enten de er medfødte eller kommer som et resultat av en skade eller sykdom. Heldigvis ser det nå ut til at et større offentlig fokus på eldreomsorgen kan være med å bidra til økt kunnskap om kognitiv svikt generelt. For vårt samfunn står ovenfor voldsomme utfordringer i årene som kommer.
I år 2050 vil 1 million nordmenn være berørt, direkte eller indirekte av ulike demenssykdommer. Ingen gledelig utvikling i å for seg, men for de av oss som er opptatt av gode løsninger for denne brukergruppen må vi jo prøve å vinkle det positivt. Med alt for få hender til å ta vare på våre syke, har det vært helt nødvendig med en bred offentlig debatt rundt teknologiske løsninger og bruk av hjelpemidler for å imøtekomme samfunnets og den enkeltes brukers behov. Vi kommer i mye større grad til å bli tvunget til å finne gode løsninger for å ivareta pårørende som omsorgspersoner, og vi må finne tiltak som blant annet gjør den demenssyke i stand til å leve sitt liv i sitt eget hjem.
Brukere med psykiske funksjonsnedsettelser er en annen gruppe som vil forsterke fokuset på kognitiv svikt i årene som kommer. Dette har vært en brukergruppe som, av ulike årsaker, i liten grad har hatt glede av de kognitive hjelpemidlene som finnes på markedet. Likevel er det mange som sliter med kognitive funksjonsvansker på grunn av sin psykiske helse, og som kan være avgjørende for om man eksempelvis fungerer i et arbeidsforhold. NAV har nå satt dette på dagsorden, og som rådgiver på NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er det en klar målsetting å spre informasjon om at hjelpemidler kan utgjøre en forskjell også for denne gruppen.
For alle som jobber med mennesker som innehar en kognitiv svikt er det viktig at problemstillingene er i fokus. Usynlige vansker kan fort bli glemte vansker hvis det ikke reises spørsmål om hvilke utfordringer dette medfører for den enkelte bruker og/eller dens pårørende. Teknologien har kommet for å bli, spørsmålet er heller hvordan man bruker den og hva den kan gi oss tilbake. En ting er i alle fall helt sikkert: Vi har ikke råd til å la være å bruke den!
Jeg håper på en spennende fremtid når det gjelder bruk av hjelpemidler for personer med kognitiv svikt!
Petter Skretteberg
Rådgiver
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus
Tlf: 21069816