Et innspill til NETF sitt målprogram for landsmøteperioden 2010-2014 lyder slik:
”NETF skal forvalte sine ressurser effektivt,være miljø- og etisk bevisst i sitt arbeid på alle nivå”. Hva betyr egentlig”miljøbevissthet”, og hvordan kan NETF som organisasjon, og vi somergoterapeuter være miljøbevisste? Hører dette til i arbeidslivet, eller skalmiljøbevissthet kun være en privat sak?
Personlig (som Nederlender) tenker jeg at alle til enhver tid, bør være miljøbevisste. Og er det nok å være miljøbevisst, eller bør vi være miljøvennlig, for å understreke at vi må ha handling og ikke bare gode intensjoner.
Å være miljøbevisst, betyr å se sammenhengen mellom forbruk og miljøbelastning. Vi må bli bevisste over vårt eget forbruk, for så å kunne velge de løsninger og produkter som belaster miljøet minst mulig. Vi må redusere vårt forbruk, siden overforbruk er kort sagt det samme som sløsing. Alt vi kjøper av klær, mat og utstyr samt produkter vi forbruker (som strøm og vann) må produseres og transporteres, før vi kan ta det i bruk. Og når det gjelder å ta miljøhensyn,er ingen sak for liten eller for stor; alle monner drar.
De fleste er vel kjent med begrepet ”Miljøfyrtårn”. Alle etater/tjenestesteder i Oslo kommune skal miljøsertifiseres. I 2009 mottok jeg på vegne av mitt arbeidssted Miljøsertifiseringen, etter en lengre tids jobbing med dette som verneombud. Prosessen fram til sertifiseringen er lang og hard jobbing, men en blir enda mer bevisst på at alle kan bidra. For at tiltakene blir vellykket på arbeidsplassen, må kunnskapen spres blant kolleger, og ikke minst, må det å velge miljøvennlig bli en selvfølge i hverdagen. Og smitter denne miljøbevisstheten, fra arbeidsplassen til hjem og familie, da har vi oppnådd mye!
Hva kan vi så gjøre som ergoterapeut?
Valg av transportmiddel i jobbsammenheng og evt. samkjøring, å ta dobbeltsidige kopier, vurdere om du må ta en utskrift, telefonmøter, søppelsortering, slå av lys og skru ned varmen er noen av tiltakene alle kan tenke gjennom. I tillegg tenker jeg at vi må vurdere hvilke hjelpemidler brukeren egentlig har behov for og hvilke kan vi returnere, slik at de kan resirkuleres. Gjenbruk og resirkulering av hjelpemidlene er viktig,samt å ta godt vare på og reparere utstyret vi har for å forlenge levetiden.
Opptrening før fysisk tilrettelegging (for å unngå hjelpemidler), og opptrening istedenfor hjelp fra hjemmesykepleie eller hjemmehjelp kan være miljøbesparende tiltak. Opp i alt dette må vi selvfølgelig ikke glemme behovet brukeren har.
Det å velge løsninger i det offentlige rom, som de fleste kan nyttiggjøre, er en form forbesparelse. Ved å tilrettelegge bygg og arealer fra oppstarten gjør at vi unngår ombygninger i etterkant.
Det mange kanskje ikke tenker på, er at det å redusere forbruket også sparer penger. Og hvem kan vel ikke tenke seg det?
For meg er det glimrende at forbundet mitt skal være miljøbevisst, og jeg synes det er morsomt at vi ved neste lønnsforhandlingene kan tilføye at vi ergoterapeuter er billige i drift p.g.a. at vi er miljøbevisste!
Jolanda Sita Hoogerhius, ergoterapeut 1 i Bydel Søndre Nordstrand