Ergonytt nr.4 2009

LEDER

Det har skjedd mange spennende ting denne høsten i NETF sentralt og i NETF avd. Oslo.

Osloprosessen pågår for fullt, litt for fort synes nok mange. Det er ikke bare bare og slå sammen tre store sykehus til ett. Det berører mange ergoterapeuter, og hvordan det blir i fremtiden er ennå ikke avklart. Det er mange tillitsvalgte som jobber iherdig med å finne den beste måten å sikre pasientene på det nye sykehuset gode og tilstrekklige ergoterapitjenester. Jeg vil derfor passe på å takke dere tillitsvalgte som er involverte i prosessen, og tar dere tid til å være på møter og sette dere in i saksdokumentene. En spesiell takk til Grete Olausen. Jeg vet ikke hva vi hadde gjort uten hennes erfaring og kompetanse i den omveltende Osloprosessen.

Det var en fantastisk fagkongress i Bergen, og en glede å se Bergen bade i sol! Det var inspirerende for den jobben som ligger foran oss, da fagkongressen i 2013 blir i Oslo!!!!!! Dette gleder vi oss til. Det blir nedsatt et interimsstyre etter jul, som har som oppgave å etablere et kongresstyre med leder før sommeren 2010. Vi håper på bred deltagelse på alle mulige fronter, ikke minst faglige bidrag fra bydelsergoterapeuter, noe jeg savnet i Bergen. NETF avd. Oslo kommer til å arrangere treff for å gi alle som ønsker det mulighet til å bidra til å arrangere fagkongressen i Oslo 2013. Ta gjerne kontakt med glupe ideer, og ideer til hvordan få i gang små faglige prosjekter som kan presenteres på kongressen.

Det har vært Organisasjonspolitisk råd, NETFs nest høyeste besluttende nivå, der Sentralstyret og alle fylkesledere samles to ganger per år. Arbeidet frem mot Landsmøtet i 2010 har begynt. Det blir avhold 9.-11.11.2010. Det blir sendt ut debattnotat om fremtidens arbeid for NETF, og NETF avd. Oslo kommer til å invitere alle medlemmer til å gi innspill. Det ble også gitt informasjon om hva sentralstyret har jobbet med.  Jeg henviser til nettsidene, men NETF sentralt har blant annet hatt Møteplass for ergoterapeuter i miljøterapeutstillinger. I den forbindelse skal NETF sentralt ta kontakt med BUF-etat om de regler som hindrer ergoterapeuter i å få lederstillinger. Det gjelder blant annet medisinhåndteringen.  Hvis dere har eksempler på at ergoterapeuter ”er blitt holdt tilbake”, så ta kontakt med meg eller NETF sentralt, slik at vi eksemplifiserer problemene i dialogen med BUF-etat. Det ligger mer informasjon om dette på NETFs nettsider. NETF kommer til å sats mye på opplæring av tillitsvalgte, på alle nivåer. Det er et ønske at det ikke skal gå mange ukene før man får tilbud om første kurs, trolig nettbasert. Dette gleder jeg meg til, da dere tillitsvalgte er viktige for NETF. Jeg tror at flere kan ta på seg verv hvis de vet at de får den kursingen de trenger raskt etter at de har fått vervet. NETF sentralt er også i gang med et nyhetsbrev som skal distribueres på mail til alle medlemmer, slik at man får en bedre innsikt i hva Sentralstyret arbeider med. I den forbindelse ber jeg alle om å oppdatere sin mailadresse på ”min side” på NETFs nettside. Hvis du har glemt passord og login, så ring 22 05 99 00. De hjelper deg umiddelbart med påloggingen.

Deler av resultatene fra medlemsundersøkelsen er kommet.  Det fremkommer at de store byene har mindre fornøyde medlemmer enn distriktene. Vi vet ennå ikke årsaken, men det er naturligvis forskjell på å ha 75 og 474 medlemmer som NETF avd. Oslo har per i dag. Jeg ser frem til å få rapporten som gjelder spesifikt for Oslo, slik at vi konkret kan jobbe for å bli en bedre medlemsorganisasjon for alle ergoterapeuter i Oslo. Håper du vil bidra!

FREDFULL JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Anita M Hedén Johnsen

fylkesleder

Info fra tariffpolitisk ansvarlig

Oslo kommune:

I Oslo kommune skal vi reforhandle hovedavtalen med underliggende avtaler i januar 2010. Vi har ikke forhandlet om hovedavtalen siden 2004. Da strandet forhandlingen og vi endte opp med å beholde den vi hadde.

Spekter:

I Helse-sørøst jobber de med store omorganiseringer, og ny stryktur. Lønnsforhandlingene vil høyst sannsynlig bli gjennomført som normalt i løpet av mai/juni. Det jobbes med samordning av B-delsavtalene fra de tre tidligere sykehusene.

HSH:

Det for handlers om ny hovedavtale og man tar sikte på å bli ferdig for jul.

Det blir tariffpolitisk møte 22. januar kl 09.00-15.00. Hold av dagen – det kommer innkalling.

Hilde Ståhlbrand

TPA

Norsk fagkongress i ergoterapi  

Den 21. til 23.10.2009 gikk den fjerde norske fagkongressen i ergoterapi av stabelen i Grigghallen i Bergen. Bergen viste seg for anledningen fra sin beste side, med nydelig høstsol, buekorps og Solveigs sang. En tur med fløybanen ble det også anledning til. Men uansett hvor man er så er vel det beste med fagkongressen å føle fellesskapet når hundrevis av ergoterapeuter møtes for å dyrke seg selv og sitt fag. Pausene i programmet og festkvelden gav gode muligheter for å snakke med gamle kjente og knytte nye bekjentskaper og kontakter.

Tema for kongressen var ”Kunnskapsbasert ergoterapi for befolkning og samfunn”, noe som gjenspeilet seg i hele programmet. Deltakerne fikk en grundig gjennomgang av hva ”evidencebased practise”, eller ”kunnskapsbasert praksis” er. Selv om tre av hovedforelesningene foregikk på engelsk, var det likevel for det meste norske ergoterapeuter som holdt innlegg. Det er flott å se at så mange har benyttet seg av mulighetene som har vokst frem innen videreutdanning, og at vi nå også har mange mastere og flere doktorer i ergoterapi i Norge.

De fleste av foreleserne kom fra somatiske sykehus, kompetansesentra og høgskoler. Til neste fagkongress, som skal være i Oslo i 2013, håper jeg at kommunehelsetjenesten og den psykiske helsetjenesten kommer mer på banen. Og apropos neste fagkongress, det er på tide å stable på bena et kongresstyre, og her vil vi gjerne ha DEG på banen. Til kongresstyret trenger vi både deg som vil bidra med din fagkompetanse, deg som vil være med på å arrangere en stor ”happening”, og deg som vil hjelpe til med det praktiske. Ta kontakt hvis du vil være med og forberede Norsk fagkongress i ergoterapi 2013 i Oslo, eller hvis du kjenner noen som du ønsker at blir med!

Guro E. Lilleås  

En jobb i NAV

Den første rød-grønne regjeringens tiltak mot fattigdommen i landet var blant annet satsningen på Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det er et tiltak for dem som har lav eller ingen statlig ytelse, og som ikke har, eller er i risikoen for å miste, kontakt med arbeidslivet. Regjeringen fordobler sin satsning på dette området i neste års budsjett.

Jeg jobber som veileder i KVP på NAV i Sørum, og jeg skal kort fortelle hva KVP er.

KVP er et tilbud for dem som har mottatt sosialstønad i lang tid, eller de som har lav statlig inntekt, dvs. lave dagpenger eller individstønad. Hvis man er på attføring eller mottar rehabiliteringspenger eller overgangsstønad oppfyller man ikke vilkårene for deltagelse i KVP. KVP retter seg mot voksne personer som har vært utenfor arbeidslivet i lenger tid.

Tanken er at brukere gjennom å få en stabil og forutsigbar økonomisk situasjon, skal bli motivert til å fokusere på å komme ut i arbeid. Deltagarne i Kvalifiseringsprogrammet mottar kvalifiseringsstønad, som utbetales av kommunen hver måned. Man mottar en slags lønn.

Brukere må søke for å komme i KVP. Potensielle deltagere skal ha fylt ut et egenvurderingsskjema, og det skal ha vært foretatt en arbeidsevnevurdering. Deltagelse i KVP innvilges opp til et år, og kan forlenges ytterligere et år.

Egenvurderingsskjemaet er et hjelpemiddel for å finne frem til hva man ønsker å arbeide med, og hvilke resurser og hindringer man har i forhold til dette. Det må også ha vært foretatt en arbeidsevnevurdering. Det er kartlegging, som i mye bygger på egenvurderingsskjemaet. Det er et redskap som kan hjelpe veiledere i å finne riktige tiltak for å få brukere tilbake i arbeidslivet.

NAV tilbyr mange ulike tiltak for deltagere i KVP, det samme for dem som har rehabiliterings- eller attføringspenger. Man kan tilby avklaring, dvs. at KVP kan konkludere med at uføretrygd er det riktige. Det gjøres også avklaring vedrørende eventuell restarbeidsevne. NAV tilbyr kurs og fagutdanninger av varierende lengde. Eksempel er kurs innen omsorgsyrket, buss- og lastebilsertifikat, vaktmesterkurs, med mer. Det er også egne tiltak for brukere med psykiske problemer. For noen KVP deltagere kan det være en begynnelse å møte en veileder en gang i uken, for å bygge tillit til det offentlige. Andre vet hva de ønsker å arbeide med, men av helsemessig eller sosiale årsaker klarer de ikke dette på egen hånd og trenger veiledning fra NAV. Det er også mulig å være på en praksisplass, gjerne en plass man har ordnet selv. Det gjøres en avtale med arbeidsgiver, slik at KVP deltageren sikres opplæring og oppfølging. Det er ikke ment at tilby gratis arbeidskraft, men en mulighet for arbeidsgiver å få en gratis prøveperiode for videre fast ansettelse.

Det er ingen tvil om at min ergoterapeutfaglige bakgrunn er en stor fordel i denne jobben. Vi er spesialister på å se mulighetene for ”aktivitet og deltagelse”, og for å tilrettelegge slik at brukenes mål blir innfridd.

Det trenges flere ergoterapeuter i NAV. Jeg fikk jobben på grunn av at jeg var ergoterapeut. Det virker som det er for få ergoterapeuter som søker seg til NAV, og vi har en jobb å gjøre for å gjøre oss mer synlig. Vår kompetanse er nødvendig for at NAV-reformen skal innfri forventningene til økt deltagelse i arbeidslivet, og færre på økonomisk stønad.

Fra 1.03.2010 forsvinner rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uføretrygd. Det innføres arbeidsavklaringspenger (AAP). Alle som søker AAP MÅ gjennomføre en arbeidsevnevurdering. Jeg hevder at ergoterapeuter har akkurat den kompetansen som trengs for å gjøre den jobben.

Jeg oppfordrer dere alle til aktivt å søke jobber i NAV, for vi trenger å bli flere ergoterapeuter her!

Anita M Hedén Johnsen

Prosjekt ”Psykisk helse og hjelpemidler”

Intervju med prosjektleder Kine Næss. Hun arbeider i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten. Kine Næss er utdannet ergoterapeut.

Beskriv kort prosjektet

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging deltok 2006-2008 i det nordiske prosjektet ”Leva Lättere, hjälpemedel til personer med psykiska funktionshinder”. Felles for de nordiske landene var manglende kunnskap om nedsatt psykisk helse innen hjelpemiddelformidling, i tillegg til at fagpersoner innen psykisk helsevern var ukjent med hjelpemidler som virkemidler i behandling og tilrettelegging.

I Norge ble hjelpemiddelsentralene i 2006 invitert til å delta i et utviklingsprosjekt, og fem sentraler meldte seg. Disse var Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn & Fjordane og Nordland. I oppstarten ble det arrangert en studietur til Karlstad, som har forsket på området i lengre tid. (www.humanteknik.se)

Prosjektet er definert som et utviklingsprosjekt, med forankring i de aktuelle hjelpemiddelsentralene. Prosjektsentralene har vært på offensiven når det gjelder å informere samarbeidspartnere innen psykiatri/DPS/sykehus og å knytte til seg nøkkelpersoner blant disse.

Aktuelle hjelpemidler for brukergruppen er hjelpemidler som bl.a. avhjelper nedsatt hukommelsesfunksjonen, evnen til initiativ, planleggingsevnen, tidsoppfattelsen og evnen til struktur og oppmerksomhet. Lommekalendere, huskeklokker og whiteboardtavler er eksempler på mye brukte hjelpemidler for denne brukergruppen.

Hva var målet med prosjektet?

-Prosjektmålet var at hjelpemiddelsentralene skulle bli ressurs- og kompetansesenter på området psykisk helse og hjelpemidler.

- Delmål var å utarbeide fagstoff om temaet på www.nav.no, vurdere behov for eget hjelpeskjema, etablere erfaringsbasert kunnskap om brukergruppen, utarbeide undervisningsmateriell og implementere det nye kompetanseområdet i øvrige hjelpemiddelsentraler.

I hvilken grad var førstelinjen involvert i prosjektet?

For at prosjektsentralene skulle opparbeide seg erfaring på området, var de avhengig av henvendelser i konkrete brukersaker. For å få til dette måtte man oppsøke nye samarbeidspartene og brukere på deres arenaer, og spre informasjon. De konkrete henvendelsene som kom fra det kommunale hjelpeapparatet kom oftest fra psykiatritjenesten, og ikke fra ergoterapitjenesten.

Oppfølgingen av brukerne ligger alltid på kommunalt nivå, så informasjon til kommunen var viktig når tiltak ble iverksatt på et annet nivå.

Hvilke andre samarbeidspartnere hadde prosjektet å forholde seg til?

Sykehusene og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) var naturlige samarbeidspartnere.

Prosjektlederen hadde også kontakt med ulike organisasjoner, som Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien og ulike brukerorganisasjoner.

Hvilke utfordringer har prosjektsentralene stått ovenfor?

- Det var vanskelig å ”rekruttere” brukere.

- Språkbruken hos spesialister innen psykisk helsevesen vanskeliggjorde søknadsprosessen på hjelpemidlene.

- Brukersakene utfordrer lovverket på hjelpemiddelområdet på en ny måte. Hjelpemidlene har andre bruksområder enn de tradisjonelle.

- Brukerne selv har vært skeptiske til hjelpemidler.

Hva har prosjektet resultert i konkret sett?

Prosjektet har satt personer med nedsatt psykisk helse på dagsorden på hjelpemiddelsentralene, og man har nådd frem til flere bruker enn tidligere. Prosjektsentralene har fått større erfaring og kunnskap om brukergruppen ved å delta aktivt i utprøvinger og opplæring. Hjelpemidler har fått en nødvendig og hensiktsmessig plass i tiltakspakken til personer med nedsatt psykisk funksjonsevne, fordi man har sett at hjelpemidlene faktisk bidrar til økt funksjonsevne i mestring av aktiviteter i dagligliv og arbeid.

Målene med å utarbeide info på nav.no og egen opplæringspakke er nådd. Det foreligger forslag til hjelpeskjema for kognitive hjelpemidler, og dette vil bli vurdert i en større sammenheng av NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

Har du en oppfordring til ergoterapeuter som jobber med brukere med psykisk sykdom, og hvor hjelpemidler kan være aktuelt?

Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen! Sett dere inn i fagstoffet som ligger på nav.no, og søk også i annen litteratur. Aktuelt fagstoff finnes på:

-         www.nav.no/hjelpemidler

-         www.psykiskhelse.no

-         www.humanteknik.se

-         Eskel, Marit Grønnberg: ”For första gången på länge är jag en vanlig människe – en kvalitativ utvärdering av projekt Human Teknik, psykiska funktionshinder og hjälpmedel.” Iku-rapport 2005, ISSN 1651-2138

-         Lundin og Ohlsson: ”Psykiska funktionshinder – stöd och hjälp vid kognitiva funktionsstörningar”. ISBN 91-89091-31-0

Viktigst av alt er å sikre seg at ”nye” brukere blir ivaretatt av psykiatritjenesten i kommunen. Brukergruppen krever koordinering og oppfølging!

Intervjuet ble foretatt av Mona Wilhelmsen Thy