«En meningsfull hverdag er viktigere enn symptomlindring!»
Sa en ung kvinne på psykisk rådslag. Jeg tolket henne dit hen at hun etter et liv med mye sykdom opplevde at det hadde vært for lite fokus på det å ha innhold i livet mens hun var syk.
Hvor viktig er det ikke å ha noe å gjøre? Å ha noe å se fram til. Noe som gir deg en opplevelse av å være delaktig og mestre.
En annen kvinne på den samme konferansen fortalte at det var ergoterapeuten som var med og ga henne opplevelsen av å bli sett for første gang etter at hun ble syk – endelig hadde det vært et menneske som hadde satt seg ned, pratet og gitt henne en følelse av å bli sett som et helt menneske med tanker, følelser og drømmer for framtiden!
Vårt yrke ble startet i psykiatrien fordi noen opplevde at menneskene som var innlagt på institusjoner også trengte innhold i hverdagen – de trengte noe å fylle dagene med. Noe som ga dem en positiv opplevelse og noe å tenke på.
Vårt yrke handler om det å gi mennesker et innhold i livet – å la mennesker få muligheten til å være aktive i sitt eget liv.
Jeg synes dette er et flott utgangspunkt for et yrke! Det å sette fokus på hva folk kan klare selv, om det så er de små tingene. Hvordan de skal klare å realisere noen av sine drømmer når det gjelder å utøve hverdagens aktiviteter, jobb og fritidssysler.
Vi har et ressurs- og mulighetsperspektiv som utgangspunkt for vår yrkesutøvelse. Hvordan kan vi klare å skape situasjoner hvor vi er med på å få tak i personers indre tanker og drømmer for eget liv. Hvordan kan vi se den enkelte? Hvordan kan vi la respekt og ydmykhet for den enkelte persons preferanser komme i høysetet?
Yrkesetikken er viktig. Respekten for den enkelte.
Alnes har i sin bok om Sabina et avsnitt som har fulgt meg over lengre tid. Han prater om spirenes vekstforhold – hvordan den enkeltes ansatser skal kunne spire og vokse.
Det er det vårt yrke handler om – å gi grobunn for den enkeltes muligheter.
Et mulighetens og ressursperspektivs yrke – er ikke det et godt utgangspunkt?
Elin Hetland Mong
Forbundsleder