Praksisopplæring i spesialisthelsetjenesten– høringsuttalelse fra Norsk Ergoterapeutforbund (NETF)

Vi viser til høringsbrev av 24.01.2003 og oversender NETFs kommentarer til rapporten.

Det er gledelig at man har grepet fatt i denne viktige saken, og gjort den til gjenstand for et seriøst utvalgsarbeid. Vi tror rapporten kan ha en positiv effekt, blant annet gjennom å virke bevisstgjørende når det gjelder helseforetakenes lovpålagte plikter.

Arbeidsgruppa har rettet oppmerksomheten mot mange viktige utfordringer knyttet til å få et tilstrekkelig antall kvalitative praksisplasser i spesialisthelsetjenesten. Dessverre har den i liten grad forholdt seg til disse utfordringene i sin konklusjon.

Gruppas forslag om finansiering av praksisstudier som øremerkede midler i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, virker i seg selv fornuftig. Forslaget vil imidlertid ikke sikre hverken et tilstrekkelig antall praksisplasser eller kvalitet på praksisstudiene.

Derfor må det etter NETFs mening settes ned et bredt sammensatt utvalg som tar for seg de samlede utfordringer knyttet til praksisstudier i helsefaghøgskolene. Det er nødvendig å vurdere saken i et helhetsperspektiv. Utvalget må følgelig få i oppgave å vurdere alle aktuelle praksisområder, og ikke begrense seg til å se på praksisstudiene i spesialisthelsetjenesten.

Blant annet er det behov for å:

• vurdere lovpålagt arbeidsgiver-/eieransvar for praksisveiledning innen alle aktuelle områder – ikke minst i kommunehelsetjenesten
• vurdere finansieringsordninger for praksisstudier også utenfor spesialisthelsetjenesten
• vurdere hvordan antall praksisplasser skal fastsettes; herunder også antallet praksisplasser for videreutdanningene
• utvikle krav til praksisstedene og veiledningen; herunder vurdere behovet for å forskriftsfeste kravene
• avklare ansvarsforholdet mellom Helsedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, høgskolene, helseforetakene, kommunehelsetjenesten m.fl.
• formalisere et forpliktende samarbeid mellom høgskolene og praksisstedene

Finansiering

Modell 1 vil trolig i størst grad understøtte helseforetakenes ansvar og være minst byråkratisk. Vi ser imidlertid også en klar fordel ved modell 2; den kan gi høgskolene større mulighet til å kjøpe plasser utenfor egen helseregion og til å stille betingelser til praksisstedene.

Uansett hvilken modell som velges, er det helt avgjørende at tilsvarende ordninger etableres også for praksissteder utenfor spesialisthelsetjenesten, blant annet i kommunehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten.

Videre må de finansielle rammene gjøre det mulig å tilby helsefagstudenter et tilstrekkelig antall kvalitative praksisplasser. Erfaring med dagens finansiering viser at pengene må øremerkes. Antall veiledningstimer per uke bør være utslagsgivende for finansieringen, ikke bare antall studenter og uker.

Vi forutsetter at finansieringsordningen vil inkludere ergoterapeuter selv om praksis i spesialisthelsetjenesten ikke er spesifisert i rammeplanen. Praksisplasser i spesialisthelsetjenesten benyttes og er viktige også for denne faggruppen. Dessuten forutsetter rammeplanens innhold denne typen praksisplasser.

Motiverte veiledere er en forutsetning for kvalitet i praksisstudiene. Derfor må finansieringen ta høyde for honorering av veiledere. Veiledning av studenter er en omfattende oppgave, så det bør settes av minimum en timer per dag til dette. Skolering av veiledere er også viktig for motivasjonen, men dette bør primært være en oppgave for høgskolene.

Fordeling mellom regioner

Utvalget mener at regionale helseforetaks ansvar for å skaffe nok praksisplasser i utgangs bør gjelde høgskolene i egen region. For ergoterapistudiene vil dette slå svært uheldig ut. Det finnes i dag fem utdanningssteder; i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger. To av disse høgskolene ligger i Helseregion Vest, mens ingen ligger i Helseregion Sør. Det betyr at høgskolene i andre regioner utdanner ergoterapeuter til Helseregion Sør. Denne helseregionens ansvar for å ta imot ergoterapistudenter må det ikke kunne reises tvil om. Ved fordeling av praksisplasser mellom regionene er det videre viktig å ta hensyn til antall studieplasser ved høgskolene og antall potensielle veiledere i helseforetakene.


NETF håper på en snarlig oppfølging av denne viktige saken, og gir gjerne innspill til det videre arbeidet.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær