NOU 27:2000 - Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv

NETF ser med glede på den helhetstenkningen utredningen bygger på. Det er positivt med en bedre koordinering av sykefraværsarbeidet og samling av kompetanse. En større vektlegging av funksjon og ressurser fremfor sykdom og begrensninger er også et viktig skritt i riktig retning.

Samordning og kompetanse er helt nødvendig for å lykkes i arbeidet med å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og å finne en balanse mellom arbeidets krav og den enkeltes ressurser.

Rigide skiller og skott mellom ulike instanser og etater med rehabiliterings- og attføringskompetanse må bygges ned. For at den enkelte skal få et helhetlig tilbud, må blant annet samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten, trygdekontor og arbeidsmarkedsetaten økes.

Det må legges vekt på å koordinere og styrke samspillet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og fagkompetanse innen arbeidshelse for å oppnå positiv dialog om den enkeltes mulighet for å fungere optimalt i arbeidslivet.

Funksjonsvurdering og aktivitetsanalyse kan danne svært nyttig grunnlag for å eliminere belasningsfaktorer, tilpasse arbeidet til den enkeltes ressurser eller finne annet egnet arbeid. Det er viktig å være klar over at denne typen kartlegging samt valg og iverksetting av tiltak kreverkompetanse som ikke nødvendigvis finnes hos den enkelte arbeidstak, arbeidsgiver eller saksbehandler ved trygdekontor eller i arbeidsmarkedsetaten.

Ergoterapeuter representerer i denne sammenheng en uutnyttet ressurs.
Ergoterapeutene er utdannet til å benytte en rekke metoder og redskaper for å foreta funksjonsvurderinger og tilpasninger av aktiviteter og omgivelser. Disse benytter yrkesgruppen i dag på andre rehabiliteringsarenaer. Ergoterapeutens kompetanse bør i større grad benyttes både i trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og bedriftshelsetjenesten. Ergoterapeuten bør også ha en selvskreven plass i tverrfaglige team som tilbyr utredningstjenester.

Særskilt om funksjonsvurdering

• NETF støtter funksjonsvurdering som virkemiddel både ved sykemelding og som grunnlag for tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen.
• Funksjonsvurdering bør også være et aktuelt alternativ tidlig i sykemeldingsfasen – før 8 ukers tidspunktet, særlig ved gjentatte korttidsfravær.
• Funksjonsvurderingen må ses i sammenheng med det aktuelle arbeidets krav. I vurderingen bør ressurser og muligheter vektlegges framfor begrensninger og funksjonsvansker.
• I utredningen gis det et eksempel på funksjonsvurdering med inndeling i grupper. For å avspeile den helhetlige tenkningen rundt funksjonsvurdering må gruppeinndelingen også inkludere sammensatte lidelser og psykiske lidelser.
• Vurdering av den enkeltes funksjon og arbeidets krav vil i enkelte tilfeller ikke gi et helhetlig bilde. Medisinske opplysninger kan være nødvendige for en realistisk og helhetlig vurdering av den enkeltes ressurser, muligheter og begrensinger. En ensidig bruk av funksjonsvurdering kan i enkelte tilfeller være like uhensiktsmessig som ensidig fokus på medisinske opplysninger og diagnose.
• I utredningen legges det opp til at trygdeetaten skal bli sentral i vurderingen og samordning av de medisinske opplysningene og funksjonsvurderingen gjort av arbeidstaker og arbeidsgiver. Trygdeetaten må tilføres tilstrekkelig kompetanse innen arbeidshelse for å kunne foreta disse vurderingene på riktig grunnlag. Ansettelse av flere ergoterapeuter vil bidra til dette.
• For å sikre at tilstrekkelig fagkompetanse er tilgjengelig for trygdeetaten bør refusjonsordninger for funksjonsvurdering videreføres for flere yrkesgrupper, deriblant ergoterapeuter.
• NETF støtter forslaget om å samle kompetanse og tiltak i en etat.

Videre arbeid – tidlig intervenering

Det er stort behov for å utvikle metoder og redskaper. NETF vil gjerne bidra aktivt i arbeidet med å videreutvikle fagområdet. I denne omgang nøyer vi oss med å komme med ett enkelt prosjektforslag knyttet til tidlig intervenering ved sykemelding:

En gruppe arbeidstakere får tilbud om et individuelt møte med ergoterapeut etter 6-8 ukers sykemelding. Ergoterapeuten foretar et aktivitetsintervju for å kartlegge den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale totalbelastning i hjem, arbeid og fritid. På bakgrunn av kartleggingen, og i samarbeid med arbeidsgiver og arbeidstaker, lager ergoterapeuten en tiltakspakke for at den enkelte skal kunne komme tilbake i arbeid på en måte som er i overensstemmelse med arbeidstakers ressurser og ikke medfører belastninger som bidrar til nye sykemeldinger. Tiltakene kan f. eks. være reduksjon av arbeidstid eller tidspress, forenkling av arbeidsoppgaver eller ulike ergonomiske tiltak.

NETF ønsker AF lykke til med høringssvaret og bidrar gjerne mer i prosessen.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær