Vel tilbake i Norge, full av inntrykk og positive opplevelser etter noen intense dager i Afrika. Møtet med ergoterapeutene på den afrikanske kongressen OTARG (Occupational Therapy African Regional Group) var spennende. Vel fremme på kongresstedet ved lake Malawi ca 35 mil biltur fra hovedstaden Lilongve gjennom den afrikanske landsbygda, var det rett på festmiddagen. Der ble vi møtt av en hyggelig nyhet: Neste OTARG kongress om to år skal være i Zambia, for å promotere

Studiebesøk på Chainama Hill Hospital

ergoterapi i landet.
Så traff vi Eckive Akende, den Zambiske ergoterapeuten som norske ergoterapeuter og NETF har gitt økonomisk støtte til utdanningen i Tanzania. Hun hadde reist 140 mil med buss for å komme på kongressen og var strålende fornøyd med å få være med på kongressen, over å få den neste OTARG kongressen til Zambia, får at hun hadde møtt mye positiv støtte fra de afrikanske kollegaene og for våre oppløftende møter i Lusaka. Etter hvert traff vi også Julie Schurgers, ergoterapeuten som var ansatt på School of Medicine ved Universitetet i Zambia. Hun viste fra Eckive at vi skulle komme og hadde lett etter oss. Det viste seg å være en svært dynamisk person med stor entusiasme for å få en ergoterapeututdanning til Zambia. Julie er utdannet i Nederland og hadde både praktisk erfaring og undervisningserfaring derfra, og så hadde hun jobbet i flere afrikanske land, fem år ved universitet i Zambia og ikke minst så har hun nyttig kunnskap om maktforhold og ressurspersoner på universitetet. I tillegg har hun to mastergrader som var svært relevante, og involvert i flere andre prosjekter bl.a. et tilbud til barn med CP hvor hun hadde noe klinisk arbeid en gang i uka. Men når man kjører bil ca 100 mil hver vei for å delta på kongress, bor en uke i telt og må ta med datteren, viser det stor interesse for faget.

Dagen etter fikk vi med oss de siste foredragene på kongressen og et kort møte med Alfred Ramukumba, professor og leder for ergoterapeututdanningen ved Universitetet i Limpopo i Sør-Afrika og lederen for OTARG og Sharon Britnell, presidenten i WFOT. De ga oss gode råd og ville støtte prosjektet videre. Det blir spesielt viktig å få den lokale forankringen når man skal utarbeide undervisningsplaner for en ny utdanning, og der vil kontaktene i OTARG være nyttige. Nå skal vi bare ettersende noen dokumenter til Norad som en rapport fra vårt opphold i Zambia og Malawi, tentative agreements med NETF og Universitetet og helseministeriet og noen dokumenter som bekrefter myndighetenes behov for ergoterapikompetanse i Zambia.

Det vi har søkt om støtte til fra Norad er et to års forprosjekt for å:

•         få utarbeidet en behovsanalyse for ergoterapi i Zambia i 2010
•         to workshops i 2010 og to i 2011 for å utvikle undervisningsplaner (curriculum), avklare undervisningssteder med mer og utarbeide budsjett for oppstart og drift de første årene
•         stipend for oppgradering av kompetanse for å få lokale lærerkrefter
•         midler til utstyr og undervisningsmateriell for å forberede oppstart i januar 2012.

– og så må vi vente til ut i februar før vi får svar på vår søknad om økonomisk støtte fra Norad.

Mette