Nå er en godt begrunnet søknaden om støtte fra Norad til oppstart av en ergoterapeututdanning ved Universitetet i Zambia sent – og vi venter spent på svaret som vi vet ikke kommer før ut i februar.
Det har vært to spennende og hektiske dager i Lusaka. Etter 17 timers reise med landing i Lusaka tirsdag kl 10.05 var det rett på møte kl 11.00 med representanter fra Ministry of Health og University of Zambia, School of Medicine. Heldigvis var jeg en av de første ute av flyet, visasøknaden gikk greit og min koffert var av de første på båndet. Møtet var egentlig avtalt til kl 14.30, men flyttet i siste liten. Jeg ble møtt av Marianne som dro meg inn i en drosje, - og jeg rakk til og med en rask tannpuss og skift på rektors toalett før møtet.
På møtet var det en positiv stemning og stor støtte til å etablere en ergoterapeututdanning i Zambia. Alle ga klart uttykk for ønske om denne kompetansen. Det var bare at de ikke har penger, alt for liten plass på universitetet til en ny utdanning og det er bare tre utdannede ergoterapeuter i Zambia. En av dem visste vi ikke om fra før og hun arbeidet nettopp på School of Medisine. Hun ville vi treffe, men hun er i Malawi på ergoterapeutkongress. På Universitetssykehuset fikk vi se lokalene for ergoterapien. De var opprinnelige bygget på 70 tallet med store romslige rom. Nå var det redusert til et lite tettpakket rom med uutdannet personale.  
Onsdag morgen hadde vi møte med representanter for den norske ambassaden. De tok i mot oss på kort varsel og var interessert i vårt prosjekt. Men de hadde også informasjon til oss om store pengesummer som var borte og avsløring av korrupsjon i Ministy of Health. Over 30 personer var under etterforskning og flere store giverland hadde frosset støtten til landet. Gode og dårlige nyheter.
Etter møtet på ambassaden dro vi til det store mentalsykehuset i byen. Der var det store lokaler for ergoterapi, med noe aktivitet, og plass nok til mye mer, men uten kvalifisert ergoterapeut. Kanskje mulige lokaler for en framtidig ergoterapeututdanning?
Så var det å formulere søknaden og få med de nye opplysningene, kontakte ergoterapeuter på kongressen i Malawi, skrive referat fra møtet og forslag til tentative avtaler med våre samarbeidspartnere. Og etter noen timers søvn er vi på vei til Malawi for å møte flere nøkkelpersoner innen ergoterapi i denne regionen.

Mette