Å være ansatt på et sykehus som legges ned
Gabriella Lindman har intervjuet to ergoterapeuter som jobber på Aker sykehus, en som har valgt å slutte, og en som håper å fortsatt ha en jobb i Oslo universitetssykehus i 2011. De ble intervjuet hver for seg, men da de svarer nok så likt på spørsmålene har hun valgt å legge svarene sammen.
Hvordan er det å jobbe på et sykehus som er i ferd med å legges ned?
Det er preget av uforutsigbarhet. Pasientarbeidet går som normalt, men usikkerheten ligger konstant i bakhodet og gnager. Alt som ikke er direkte pasientarbeid blir satt på vent, og det er vanskelig å engasjere seg i nye prosjekter. Arbeidsmiljøet har alltid vært meget godt, og jeg har gledet meg hver dag å gå på jobb. Nå er jeg redd for hvordan det blir i fremtiden. Hvor mange ergoterapeuter mener Oslo universitetssykehus at det trenger, og klarer vi å opprette et godt arbeidsmiljø dit vi kommer. Vil jeg beholde mine gode kollegaer? Kommer det beste fra sykehusene bli integrert, eller vil vi bli innflyttere i stedet for samboere.
Det jeg har satt mest pris på er i fare for å forsvinne.
Hva mener du mangler i prosessen som kunne gjort din hverdag tryggere?
Det kommer mye informasjon, men det er vanskelig å forholde seg til mengder av "rundt omkring" informasjon. Jeg hadde ønsket mer konkret og relevant informasjon for meg. Hva betyr alle disse ordene og tallene for meg?
Hva kan de tillitsvalgte gjøre?
Jeg synes synd på de tillitsvalgte. De gjør det de kan for å påvirke, men det virker som ting er avgjort på forhånd.
Hva kan den enkelte ansatte gjøre?
Jeg synes vi gjør det vi kan. Vi er åpne på hva vi mener og føler om prosessen. Det er godt å få det opp og ut. Vi prøver å gjøre hyggelige ting, som å ha fredagslunsj, som er veldig positivt for det sosiale miljøet. Vi støtter hverandre i hverdagen og prøver å unngå spekulasjoner og svartmaling av fremtiden.
Er det riktig at Aker nedlegges ?
Det er veldig trist at Aker forsvinner. Det er en stor fare for at dyktige mennesker forsvinner og faglig kompetanse utsmuldres. Samtidig ser jeg behovet for at tjenester samordnes, men det er vel heller ledelsen i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus som bør samordne seg, og sikre at samme helsetjenester tilbys uavhengig av hvor du er pasient.
Jeg er skeptisk til at et gigantsykehus er bedre, jeg mener at mindre sykehus er mer effektive og mindre byråkratiske, som gagner pasientene og de ansatte. Det vil bli langt opp til øverste ledelse.
Er det noe du ønsker å si til slutt?
Ja, selv om vi er i en slik prosess er Aker et spennende og faglig utfordrende sted å jobbe på!
Ja, jeg er stolt av Aker, og ergoterapiavdelingen. Vi har et motto; "Du kan spørre om hva som helst, til hvem som helst, når som helst". Dette håper jeg vi får med oss i 2011, hvor vi enn er.