Flettes inn sammen med bruker- og erfaringskunnskap
Her gir vi råd og enkle tips for elektronisk søk med linker til databaser. Databasene finner du nederst på siden. La oss likevel med en gang oppklare en misforståelse: I vanlig praksis er det ikke hensiktsmessig eller tilstrekkelig tid til å ta et søk etter forskning for hver nye situasjon eller bruker, heller ikke hver dag, kanskje ikke engang hver uke. Dette gjøres mest effektivt ved å gå sammen med flere kollegaer for å samarbeide om søk og ev. diskutere resultatene. Ved å gjøre forskningssøk jevnlig gjennom året vil en straks oppdage ny litteratur og dermed bli oppdatert innen det emnet eller spesialområde en jobber. Det kan være nyttig å se nærmere på et selvlæringsprogram Vad är en vetenskaplig artikel? - en guide (nytt vindu) på webben til Karolinska Institutets Universitetsbibliotek (Stockholm).
For å finne fram til forskningslitteratur kan du lete manuelt i aktuelle forskningstidsskrifter, publikasjoner osv, men i dag er det mest effektivt å benytte elektronisk søk. Søk på nettet kan oppleves komplisert, men trenger ikke være det. En utfordring er å vite hvordan en skal starte, dvs valg av søkeportal eller database. Mange opplever også for mange treff på sine søkeord, for mye feil- eller unyttig informasjon. Særlig gjelder dette om en søker fagstoff ved hjelp av et åpne søkemotorer som ikke siler informasjon f.eks Google eller Kvasir.
Det er et hav av databaser å velge i hvor en raskt kan gå vill. De ulike databasene har ulike inkluderingskriterier eks. ulikt innhold eller krav til forskningsmetode.
Den enkle veien: Google har utviklet Google Scholar som gjør det enklere å finne fram til akademisk litteratur, noe også i fulltekst. Helsebiblioteket anbefales, og er et nettsted som tilbyr gratis for ansatte i helsevesenet og helsefagstudenter en rekke ressurser; eks. databaser, elektroniske fagtidsskrifter, oppsummert forskning og oppslagsverk Helsebibioteket har en egen startside for fysio- og ergoterapeuter med snarvei til aktuelle ressurser. Helsebiblioteket informerer på You Tube (Mer om helsebiblioteket lengre ned på siden.)
Den avanserte veien. Ved direkte søk på spesielle databaser kan du oppleve å få raskt treff på akkurat det du har behov for, men da må du kanskje søke på flere ulike baser for å finne fram til relevant kunnskap. Ta utgangspunkt i kjernespørsmålet du har formulert (se trinn 1) og vurderer hvilke databaser spørsmålet ”passer til”. (Et aktivitetsretta eller 'ergoterapeutisk' spørsmål søkes eks på OT-seeker. Et medisinsk spørsmål søkes eks. på Cochrane, Pubmed eller Medline. Et pedagogisk spørsmål søkes på Eric. Et helsespørsmål søkes på CINAHL, PEDro, SveMed+ m.fl. Et samfunns og sosialt relatert spørsmål søkes på ISI.) Under finner du oversikt på ulike databaser. (Se linker til databaser nederst på sida). De ulike databasene stiller ulike krav til forskningsdesign for å inkluderes i databasen. Dersom du eks søker Cochrane eller OTseeker finner du randomiserte kontrollstudier og systematiske oversikter, mens CINAHL og SveMed har mer åpne inkluderingskriterier.
Kjernespørsmålet styrer hvilken type forskningsdesign som er relevant:
| Kjernespørsmål | Kunnskap | Foretrukket design |
| Hvordan oppleves/erfares det? Hva kan forklare? Hvorfor? | Erfaring og holdninger | Kvalitative metoder |
| Hvor mange har et helseproblem/utfordring i dagliglivet? | Prevalens - forekomst | Tverrsnittsstudie |
| Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske/har god funksjon? | Årsak - etiologi | Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Kvalitative metoder |
| Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? | Diagnostikk, tester og måleinstrumenter | Tverrsnittsstudie (med en referansetest) |
| Hvordan går det med den som har problemet? | Prognose - forløp | Kohortstudie Longitudinell studie (lengdesnittsstudie) |
| Hva kan vi gjøre for å forebygge, behandle eller rehabilitere problemet? | Effekt av tiltak | Randomisert kontrollert studie Kontrollert studie |
| Jamtvedt og Nortvedt (2008) | ||
Lær mer om forskningmetode fra nettsidene til Kunnskapssenteret/HiB
I utgangspunktet kan en søke på to måter; med selvvalgte søkeord eller med standardiserte emneord (tesaurus), også kjent som "temaliste" eller "kontrollert ordliste". Selvvalgte søkeord er mest vanlig når en søker eks. på Google. I de store databasene (eks Medline, CINAHL) kan det være en fordel å bruke emneord for å få treff. Listen over emneord varierer pga. ulikt fokus og innhold i de ulike databasene. En av de mest kjente er MeSH (Medical Subject Headings) som brukes i Medline.
Ha klart for deg hvilket språk databasen "behersker". Når det gjelder forskningsbaser er de fleste publikasjoner på engelsk slik at det er greit å ha ei ordbok tilgjengelig ev. på nettet (eks. fra nettsidene til Høgskolen i Ålesund)
Ta utgangspunkt i kjernespørsmålet (Trinn 2) du søker svar på, og lag gjerne tre-fire søkeord. Det er ingen regler på å finne gode søkeord, her brukes kreativitet (eller tesaurus)
Det er nyttig å lære regler i forhold til hjelpefunksjoner med tegnsetting (eks " ", +, AND, OR, NOT, *,?). Dette gjør det mye lettere å finne akkurat den litteraturen du har behov for. Du kan dermed lettere treffe blink i alt informasjonsmylderet eller tilpasse smalt eller bredere søk etter behov. Du kan eks. søke flere ord ved å knytte de sammen med AND, eks. elderly AND lifestyle AND health AND occupational. Eller også bruke hermetegn for å søke "occupational therapy" i stedet for både 'therapy' og 'occupational.' Nettstedene har som regel informasjon om dette på første side i søkeportalen. Lær mer om tegnsetting fra nettsidene til Kunnskapsenteret/HiB
For å få en grei oversikt på emnet du søker, anbefales det å søke etter oppsummeringsartikler. Her gjøres gjennomnganger av flere forskningsstudier innen samme emnet, artiklene gir derfor en god pekepinn på hvor du bør søke videre. Eksempler på oversiktartikler er Systematiske oversikter (systematic review), Critically Appraised Papers (CAP) eller også Critically Appraised Topics (CAT). Lær mer om S-pyramiden fra nettsidene til Kunnskapssenteret/HiB
(åpnes i eget vindu)
| Databaser i ergoterapi | |
| Fagdatabase | Den danske ergoterapeutforeningen sin fagdatabase med publiseringer, artikler, bacherlor- master- og doktorgradspublikasjoner. (Husk danske søkeord) |
| OT-seeker | (Occupational Therapy Systematic Evaluation of Evidence) Databasen inneholder over 4 000 referanser til systematiske oversikter og kvalitetsvurderte studier innen forebygging og behandling særlig relevant for ergoterapi. Oppdateres ukentlig.University of Queensland og University of Western Sydney (Australia) |
| OT SEARCH | American Occupational Therapy Foundation (AOTF) har database med ergoterapilitteratur og relevant litteratur for ergoterapeuter. Abonnement |
| Occupational Science | Søkesider om aktivitetsvitenskap/occupational science fra University of Wisconsin - Madison, USA |
| Evidence-based Occupational Therapy | McMaster University i Kanada har linker videre til en rekke ergoterapeutiske databaser, bla med Critically Appraised Papers & Topics (CAP/CAT) |
| Norske databaser | |
| Folkehelseinstituttet | Nasjonalt folkehelseinstitutt ble opprettet i 2002 og er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Informasjon om folkehelse er lagt ut på nettet |
| Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er en selvstendig og faglig uavhengig organisasjon. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. |
| NORART | Norske og nordiske tidsskriftartikler. Referanser til norske tidsskriftartikler og årbøker inkludert helse- og sosialfag. Abonnement eller tilgang fra bibliotek |
| Lovdata | Ajourførte lover fra Lovdata med enkel søking i tittelfeltet. |
| Statistikk etter emne | Norsk statistikk fra Statistisk sentralbyrå med emner bla innen helse, arbeid, fritidsaktiviteter, utdanning etc. |
| BIBSYS | BIBSYS tjenester benyttes av alle universitetene, Nasjonalbiblioteket, alle statlige høgskoler, og en rekke andre fagbibliotek i Norge. |
| Andre relevante databaser | |
| CINAHL | Referanser til artikler, rapporter etc. fra engelskspråklige tidsskrifter innen sykepleie. Hver enkelt referanse gir tilgang til Bibsys-basen og evt. fulltekst. Inngang via Ebsco. Inkluderer fulltekst tidsskrifter. Abonnement |
| ERIC | Internasjonal base over pedagogisk litteratur. Abonnement |
| ISI Web of Science | Dekker verdens ledende tidsskrifter innen humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Har sammendrag. Inneholder tre store artikkeldatabaser: Arts & Humanities Citation Index, Social Sciences Citation Index og Science Citation Index Expanded. Abonnement |
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket er en elektronisk formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer: ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Sosial- og helsedirektoratet og de fem regionale helseforetakene er eiere av Helsebiblioteket, som driftes av og i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Under har du en oversikt på de ulike databasene helsebiblioteket tilbyr. Ved hjelp av helsebibliotekets ressurser kan du holde deg faglig oppdatert og raskt finne den informasjonen du søker. Helsebiblioteket ønsker å være en tjeneste som er åpen for alle, men har noen lukkede tilganger som er kun tilgjengelig for ansatte i helsevesenet eller helsefagstudenter.
Institusjonell tilgang: Helseforetak, kommunehelsetjenesten og andre helseinstitusjoner, universiteter, høgskoler, helseforvaltningen (for eksempel Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet) kan få institusjonell tilgang til Helsebiblioteket. Det er ikke nødvendig å logge deg på Helsebiblioteketet når du bruker en datamaskin ved et sykehus eller andre helseinstitusjoner. Institusjonen skal være registrert med IP-adresser, og alle brukere skal ha fri tilgang til Helsebibliotekets ressurser uten pålogging.
Individuell tilgang: Autorisert helsepersonell (ergoterapeuter) og studenter i helsefag (ergoterapeutstudenter) kan også registrere seg som bruker på Helsebiblioteket slik at man kan få tilgang på de lukkede ressursene f.eks. hjemmefra eller når du er på reise. Dette krever en pålogging som identifiserer brukere - enten med IP-adresse eller med brukernavn og passord. Mer informasjon finner du hos Helsebibliotektes registrering
| Oversikt over og direkte linker til databasene du får gratis tilgang til via Helsebiblioteket. | |
| AMED | (Allied and Complementary Medicine) dekker alternativ medisin, fysioterapi, ergoterapi, palliativ behandling, logopedi, rehabilitering m.m. Den har referanser til artikler fra rundt 600 tidsskrifter internasjonalt fra 1985 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. Oppdateres månedlig. |
| Ageline | Database om aldring. AARP (American Association of Retired Persons).Engelsk |
| British Nursing Index | Dekker over 200 engelskspråklige sykepleietidsskrifter, med vekt på sykepleie og jordmorfag. Basen har et europeisk perspektiv på sykepleie. Oppdateres jevnlig av bibliotekene ved Bournemouth University, Poole Hospital NHS Trust, Salisbury Hospital NHS Trust and the Royal College of Nursing.OVID Technologies. Engelsk |
| Campbell Library | Inneholder systematiske oversikter og kontrollerte studier over effekt av tiltak innenfor sosialfeltet, psykologi, kriminologi og utdanning. |
| Clinical Evidence | Er et oppslagsverk for deg som jobber i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Clinical Evidence oppsummerer den beste, tilgjengelige forskningen om effekt og bivirkning av behandling for mer enn 240 diagnoser. Informasjonen er basert på systematiske oversikter og primærstudier. |
| Cochrane Library | Inneholder systematiske oversikter over ulike behandlinger og forebyggende tiltak. I databasen finnes også verdens største register av kontrollerte studier. |
| DARE | (Database of Abstracts of Reviews of Effects) inneholder over 4 000 sammendrag av kvalitetsvurderte systematiske oversikter over effekt av tiltak i helse- og sosialtjenesten. DARE er også tilgjengelig via Cochrane Library, men online-versjonen er mer oppdatert. |
| EMBASE | Europeisk orientert database innen medisin og farmakologi. Den har referanser til artikler fra ca. 3 500 tidsskrifter internasjonalt fra 1980 og fremover, i tillegg til bøker og konferanserapporter. De fleste referansene har engelsk sammendrag. Oppdateres ukentlig. Engelsk. |
| Health Technology Assessment (HTA) | Inneholder ferdige og pågående medisinske metodevurderinger (eng. health technology assessments) verden over. En medisinsk metodevurdering oppsummerer forskning om effekt av et tiltak, og vurderer i tillegg økonomiske og etiske aspekter ved å ta i bruk tiltaket nasjonalt og/eller lokalt. HTA Database er også tilgjengelig via Cochrane Library, men online-versjonen er mer oppdatert. |
| MEDLINE | Produseres av det amerikanske National Library of Medicine og er den mest omfattende av alle basene innefor medisin og helsefag (inkludert ergoterapi). Det stilles strenge vitenskapelige krav til å komme med i denne basen. Referanser med sammendrag. Engelsk. |
| NHS Economic Evaluation Database (NHS EED) | Inneholder mer enn 6 000 kvalitetsvurderte økonomiske evalueringsstudier. Målet er å hjelpe beslutningstakere på alle nivåer med å vurdere studienes styrker og svakheter |
| OTseeker | (Occupational Therapy Systematic Evaluation of Evidence) Databasen inneholder over 4 000 referanser til systematiske oversikter og kvalitetsvurderte studier innen forebygging og behandling særlig relevant for ergoterapi. Oppdateres ukentlig. |
| Ovid Nursing | Full Text Plus består av 276 sykepleietidsskrifter som indekseres i MEDLINE. Referansene hentes fra Nursing subset, som gir en vektlegging av sentrale fagområder innen sykepleie. OVID Technologies. Engelsk. |
| PEDro | (Physiotherapy Evidence Database) er en database over behandling og forebyggende tiltak innenfor fysioterapi. Den innenholder over 11 600 referanser til systematiske oversikter, retningslinjer, og kvalitetsvurderte randomiserte kontrollerte undersøkelser. Den dekker innhold fra 1929 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. Oppdateres månedlig.Centre for Evidence-Based Physiotherapy. Engelsk. |
| PsycINFO | Referansedatabase (ikke fulltekst) for litteratur innen psykologi. Dekker faget fra 1800-tallet til i dag. Mer enn 2,4 millioner referanser, oppdateres med ca. 160 000 nye referanser årlig.American Psychological Association. Engelsk |
| PubMed | Verdens største database innen medisin, sykepleie, odontologi, veterinærmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. Den har referanser til artikler fra ca 4 800 tidsskrifter internasjonalt fra 1966 og fremover. De fleste referansene har engelsk sammendrag. Pubmed er gratisversjonen av Medline, og oppdateres daglig. Helsebiblioteket tilbyr også Medine via Ovid. |
| SveMed+ | En nordisk database innenfor medisin og helse. Den inneholder referanser til artikler fra ca. 130 nordiske tidsskrifter fra 1977 og fremover, hvorav 27 er norske. Oppdateres jevnlig. Karolinska Institutet. Svensk. |