Lønnsforhandlinger ved ansettelse

Mange arbeidsgivere kommer inn på lønnsbetingelsene allerede under jobbintervjuet. Du bør forberede deg på dette, slik at du allerede da kan si fra om du er uenig i lønnsplassering. Når du har fått tilbud om en ny stilling, kan du selv fremme krav om høyere avlønning enn det arbeidsgiver gir tilbud om.

Det er viktig at du benytter denne anledningen, for nytilsatte blir sjelden prioritert i lokale forhandlingene. De hadde en mulighet til å forhandle lønnen sin ved ansettelsen, og har nylig akseptert den lønnen de nå har. I NETFs håndbok for tillitsvalgte står det at arbeidstakere derfor bør ha arbeidet i minst to år ved en arbeidsplass, før de kan forvente å bli prioritert i lokale forhandlinger.

Tre alternative strategier

Lønnskravet kan du i prinsippet fremme på tre forskjellige måter:

1. Du kan takke ja til stillingen, men fremme et lønnskrav samtidig
2. Du kan takke ja til stillingen under forutsetning av at du får høyere lønn
3. Du kan forsøke å få lønnskravet vurdert før du må svare på om du tar stillingen

Valg av strategi er blant annet avhengig av:

• Om det er andre kvalifiserte søkere til stillingen
• Hvor sikker du er på at arbeidsgiver er opptatt av å få ansatt nettopp deg
• Hvor interessert du er i å få stillingen
• Hvor viktig det er for deg å få høyere lønn

Velger du å takke ja, men fremmer lønnskrav, har du i praksis gitt fra deg ditt sterkeste forhandlingskort: arbeidsgivers frykt for å ikke få ansatt deg. Arbeidsgiver bør imidlertid ikke bare være interessert i å ansette, men også beholde deg. Derfor kan det være mulig å få gjennomslag for kravet likevel. Dessuten har du på denne måten markert at du ikke er fornøyd med lønnsplasseringen, slik at du ikke uten videre blir sett bort fra under de første lokale forhandlingene fordi du nettopp har akseptert lønnsplasseringen din.

Hvis du velger å takke ja til stillingen under forutsetning av at du får høyere lønn, har du i praksis sagt nei til stillingen hvis arbeidsgiver ikke vil gi deg høyere lønn. Da kan du risikere at arbeidsgiver gir stillingen til den neste på innstillingslista. Enkelte arbeidsgivere blir dessuten provoserte av denne måten å presse fram høyere lønn på. Strategien bør derfor benyttes med varsomhet, og kravet bør helst komme fram i en dialog med arbeidsgiver.

Får du arbeidsgiveren til å vurdere lønnskravet før svarfristen går ut, slipper du å gi fra deg viktige forhandlingskort, samtidig som du slipper å svare ja til stillingen før du vet hvilken lønn du får. Dette er derfor den tryggeste og beste måten å gjøre det på, men det krever at arbeidsgiver er villig til å vurdere kravet fort, eller utsette fristen.

Stillings-, individ- og markedsvurdering

Er det vanskelig å vite hva du skal kreve, bør du foreta en:

1. Stillingsvurdering
2. Individvurdering
3. Markedsvurdering

Stillingsvurderingen
bør ta utgangspunkt i arbeidsoppgaver, ansvarsområde, arbeidsbelastning og krav til utdanning og kompetanse. Grunnlaget for å foreta denne vurderingen må du selv passe på å skaffe deg blant annet ved å stille spørsmål under jobbintervjuet.

Kompetansekrav:
- Grunn- og videreutdanning
- Praktisk erfaring

Krav til ferdigheter:
- Kommunikasjon
- Praktiske ferdigheter

Arbeidsbelastning:
- Fysisk belastning
- Psykisk belastning
- (Evt: Belasting ved å være eneste ergoterapeut)

Kompleksitet:
- Planlegging og organisering
- Problemløsning
- Vurdering

Ansvar
- Personal- og arbeidsledelse
- Ansvar for økonomi og materiell
- Ansvar for mennesker (brukere)
- Undervisning og veiledning
- Forskning og utvikling

Individvurderingen
bygger på stillingsvurderingen, og er en vurdering av hvordan du vil evne å fylle nettopp denne stillingen. Kriterier for individvurdering kan bl.a. være, idérikdom og initiativ, dyktighet, evne til å løse problemer, samarbeids- og kommunikasjonsevne, omstillingsevne og fleksibilitet, lederegenskaper, utviklingsmulighet, lang og/eller bred erfaring. Hvorfor bør arbeidsgiver betale mer for å få ansatt nettopp deg?

-Idérikdom og initiativ
- Dyktighet
- Arbeidsprestasjoner
- Serviceinnstilling
- Evne til å løse problemer
- Samarbeids- og kommunikasjonsevne
- Omstillingsevne og fleksibilitet
- Positivt element for arbeidsmiljøet
- Lederegenskaper
- Evne til å administrere
- Beslutningsevne
- Utviklingsmulighet
- Lang og/eller bred erfaring
- Stressterskel
- Pålitelighet

Markedsvurderingen
kan ta utgangspunkt i arbeidsplassens rekrutteringsbehov og -problemer, tilbud og etterspørsel på tilsvarende arbeidskraft, lønn for sammenlignbare stillinger for ergoterapeuter og andre yrkesgrupper i samme og i andre tariffområder. Din personlige markedsverdi vil også kunne inngå som en del av markedsvurderingen. Hvilken lønn har du, eller kan du kunne få, hos andre arbeidsgivere?

- Rekrutteringsmuligheter
- Tilbud og etterspørsel på arbeidskraft
- Beholde kvalifisert personale
- Virksomhetens egen økonomi
- Sammenlignbare stillinger
- Andre tariffområder

Hvis du er medlem av NETF, kan du også ta kontakt med det lokale lønns- og forhandlingsutvalget i fylket eller den lokale tillitsvalgt, for å få vite mer om tidligere strategier og tiltak for å heve ergoterapeutenes lønn ved den aktuelle arbeidsplassen.

Du må selv ta stilling til om du bare forholder deg til lønnstrinn eller årslønn når du fremmer kravet eller om du vil sette deg inn i systemet med lønnsrammer og lønnsspenn for å kunne fremme kravene på en mer detaljert måte. Du øker trolig sannsynligheten for å få gjennomslag for kravet dersom du har nok kunnskaper til å kunne spille på de mulighetene som finnes. Ofte kan det også være på sin plass å imøtegå påstander om at lønnsløft "ikke er mulig på grunn av avtaleverket".

Husk også at det er mulig å fremme krav om andre goder enn lønn, f.eks. lunsjpause inkludert i arbeidstiden. Kanskje kan du også få arbeidsgiver til å komme med forpliktende løfter om midler til kurs, hospitering, veiledning og lignende.

Glem for all del ikke å få alle løftene med i ansettelsesavtalen!

Linker til andre sider:

Stillingskoder, lønnsrammer og lønnstrinn for ergoterapeuter

Lønnstabell for statlig tariffområde