Dato: 09.01.01
Mottaker: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Norsk Ergoterapeutforbund har med interesse vurdert kartleggingskompendiet, og har følgende kommentarer:
Generelt: Dette er et godt tiltak og et nødvendig hjelpemiddel i kommunene innenfor et viktig problemområde.
Kompendiet har et tiltalende utseende, er oversiktlig og har en lett forståelig framgangsmåte.
Det skal fungere både som utredning av demensdiagnose og for å klargjøre tiltak.
Til vurdering av diagnose vil det fungere godt, da det har med de viktigste punktene når en ser alle utredninger under ett.
Vi kunne allikevel tenke oss en synliggjøring av behovet for tverrfaglighet: I større byer ville det være naturlig å anbefale psykolog og sosionom inn i teamet for å dekke opp nevropsykologisk testing, veiledning om trygderettigheter og familiearbeid. Gjennom hele kompendiet henvises det til sykepleier/e og evt ergoterapeut. Siden funksjonsdiagnose er sentralt i utredningen , foreslås en anbefaling om at ergoterapeut bør se på denne delen. Det kan framheves overfor kommunene at det bør være et fast team som får anledning til å opparbeide nødvendig erfaring og kompetanse, evt. oppfordre til interkommunalt samarbeid ved små forhold.
Når det gjelder utredning av tiltak savnes en del punkter for å kunne gi en realistisk anbefaling om omsorgsnivå:
Detaljert vurdering av ernæring; d.v.s. kan pasienten planlegge innkjøp, foreta innkjøp, tilberede mat og innta denne maten i løpet av døgnet slik at pasienten får et tilfredsstillende kosthold?
Detaljerte observasjoner av motorikk, finmotorikk, koordinasjon og balanse i tillegg til syn og hørsel for å kunne vurdere hva som influerer på ADL-funksjon. Det behøver ikke være nedsatt mental helse alene som medfører nedsatt ADL-funksjon, derfor bør dette vurderes av de som observerer pasienten hjemme, – ikke bare legen. Disse opplysningene blir viktige å kjenne til for å vurdere hva pasienten trenger hjelp til, – hvorfor pasienten trenger hjelp og hvordan pasienten best kan hjelpes. Det er ofte pasienter med multiproblemer som utredes.
Kommentarer til de enkelte skjemaene:
Rødt ark: s.2, blå rute i setning "Deretter samtaler den ene i teamet med pårørende for utfylling av skjemaene" med tillegg i anbefalt rekkefølge . Dette fordi det på det blå skjemaet, sikkert av plasshensyn, starter med pårørende stress skala.
S.3 –"Ferdigheter i dagliglivet RDRS-2". Informasjonen om utfylling bør flyttes inn over skjemaet. Som det er nå står det delvis to steder. Det beste er at informasjon om skjema står i direkte tilknytning, både for den som skal fylle ut og ved oversendelse til lege, siden det røde skjemaet skal makuleres.
Blått ark: RDRS-2 er etter vår oppfatning et noe uoversiktlig skjema som blander sammen praktiske ferdigheter og andre symptomer. Skjemaet er kanskje ikke helt "tidsriktig" når eksemplet "skrive selvangivelse" brukes som et vurderingskriterium. Det gjør da snart ingen lengre? Under pkt. "syn" bør det stå "om nødvendig med briller". Vi har positiv erfaring med skjemaet "Å klare seg selv". Det gir god oversikt over hvilke daglige gjøremål pasienten klarer/ikke klarer, hvilke delhandlinger de utfører og hvem som hjelper dem. Der er også med et punkt om standarden er som før, noe som kan avdekke en ADL-svikt i tidlig fase.
"Spørreskjema til pårørende" og BMD overlapper til en viss grad hverandre. Trengs begge?
Et etisk dilemma: Detaljerte spørsmål kan indirekte virke som et krav om at de bør kunne svare. Ofte vet de ikke. Dette kan skape dårlig samvittighet. Relasjoner kan være dårlige av årsaker helsearbeideren ikke har noe krav på å få vite. Denne etiske implikasjonen bør være nevnt.
Grønt ark: Redskapsbeskrivelsen og –skjemaene kunne med fordel struktureres noe bedre. Det bør stå noe mer om praktisk observasjon: Hvordan tilrettelegge, hvordan observere m.m.. Her skulle vi gjerne vært mer konkrete, for på dette området kommer handlingssvikt og sansesvikt virkelig til syne. Av forskjellige årsaker kom arbeidet med vurdering av kompendiet seint i gang, vi har derfor lyst til å tilby oss som innspillere rundt dette med aktivitetsbasert kartlegging/observasjon. I løpet av året skulle vi klare å få fram noe som vi håper vil være av interesse. Det er stor interesse rundt demensfeltet for tida, vi har en stor kontaktflate og planlegger et temanummer av fagbladet om demens i august.
På konklusjonssida kan det være noe liten plass til "Andre nødvendige tiltak". Anbefaling om tilrettelegging, kommunikasjon og øvrige hjelpetiltak er kanskje den viktigste "behandlingen" og helt avgjørende for hvordan pasienten, og omsorgspersoner rundt, takler det i videre forløp av sykdommen.
Disse har vurdert kompendiet og kommet med innspill: Ergoterapeutene Sylvi Leikvam – Drammen kommune og Hilde Ståhlbrand –Manglerud bydel, demenskoordinator Astrid Andersen –Sarpsborg kommune og Kari Aursand –leder Rosenborgsenteret.
Med vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder
Marit Fugleberg Flåto, organisasjonskonsulent