Høringssvar fra Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) ang. anbefalinger til de gode samhandlingsmeldinger, samt anbefalinger til kravspesifikasjoner

I lys av dette målet har NETF to hovedkommentarer til forprosjektet:

1. For å sikre helhetlige forløp og forsvarlige tjenester er det helt avgjørende at man tar utgangspunkt i alle aktører som inngår i helse- og omsorgskjeden.
   Forprosjektet har valgt å konsentrere seg om kommunikasjonen mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, spesialist­helsetjenesten, fastlegene og legevakter. I helse- og omsorgstjenestene må imidlertid langt flere aktører enn disse både bidra med og få informasjon for at forløpet for den enkelte pasient/bruker skal bli helhetlig. Dette gjelder blant annet de som er organisert i den kommunal rehabiliteringstjenesten. Vi er ikke kjent med at avgrensingen av prosjektet er gjort på bakgrunn av en grundig helhetsvurdering, og frykter at avgrensingen kan bidra til fragmentering av tjenestetilbudet til den enkelte.
2. Kommunikasjon som skal bidra til helhet og sammenheng, bør disponeres med utgangspunkt i den enkelte pasient/bruker.
   Et grunnleggende spørsmål bør være: Hvilke sider ved den enkelte er det viktig å vite noe om for å kunne yte helhetlige og forsvarlige tjenester? De foreslåtte samhandlings­meldingene bærer i stor grad preg av å være disponert med utgangspunkt i yrkesgrupper (jfr. begreper som «sykepleier­opplysninger» og «andre fagopplysninger»). Dette øker faren for at noe informasjon vil bli overlappende, mens annen informasjon vil mangle. Vi frykter at en overgang til de foreslåtte meldingene vil kunne representere et tilbakeskritt i de virksomheter der man i dag rapporterer tverrfaglig med utgangspunkt i pasient/bruker.

Øvrige generelle kommentarer

«Pleie- og omsorg» eller «helse- og omsorg»?
Navnet på de foreslåtte samhandlingsmeldingene tyder på at de skal gå mellom ansatte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og de øvrige nevnte instansene. Likevel er informasjon også fra andre yrkesgrupper i de kommunale helse- og omsorgstjenestene inkludert i enkelte meldinger (jfr. «andre fagopplysninger» og «andre fagrapporter»). Dette er egnet til å skape forvirring, noe som yterligere forsterkes av at begrepene «pleie- og omsorgstjenester» og «helse- og omsorgstjenester» benyttes om hverandre i det skriftlige materialet fra prosjektet.

NETF vil anbefale at prosjektet bestemmer seg for om samhandlings­meldingene bare skal gå til/fra pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, eller om de også skal gå til/fra personell som er organisert i de øvrige helse- og omsorgstjenestene. Hvis det siste er tilfelle, må det gjøres en grundigere gjennomgang av hvilken informasjon andre grupper enn pleiepersonalet trenger for yte forsvarlige tjenester i et helhetlig forløp. Vi bidrar gjerne i en slik gjennomgang.

Informasjon fra/til andre deler av helse- og omsorgtjenesten må sikres
Hvis de foreslåtte meldingene tas i bruk slik de beskrives i høringsnotatet, vil pleie- og omsorgstjenesten motta informasjon som også andre deler av helse- og omsorgstjenesten (for eksempel rehabiliteringstjenesten) vil ha behov for. Dessuten vil de ha ansvar for å sende informasjon som kommer fra andre faggrupper enn de som er organisert i pleie- og omsorgs­tjenesten.

Hvis meldingene bare skal gå mellom pleie- og omsorgs­tjenesten og de øvrige nevnte instansene, må det derfor legges opp rutiner for melding videre til andre faggrupper og for å innhente informasjon fra de andre gruppene.

Meldingene må sikre nødvendig informasjon i forbindelse med oppfølging
Både når det gjelder legemiddelhåndtering og medisinske opplysninger er flere av de foreslåtte meldingene svært detaljerte, og vil trolig i stor grad kunne sikre at nødvendig informasjon sendes videre til oppfølgende instans. På andre områder, blant annet når det gjelder funksjonsnivå, er disposisjonene derimot lite konkrete. Innholdet i meldingene vil derfor kunne bli noe tilfeldig, avhengig av den enkelte yrkesutøvers/yrkesgruppes skjønn og av rutiner og arbeidsformer i den enkelte virksomhet.

Hvis meldingene skal bidra til å sikre helhetlig og faglig forsvarlig oppfølging av pasienter/brukere, tror vi det er hensiktsmessig med ytterligere konkretisering av innholdet i meldingene med utgangspunkt i den enkelte pasient/bruker. Ikke minst gjelder dette informasjon om funksjonsnivå og mestring av daglige aktiviteter (ADL). Her bør WHOs klassifikasjon ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) vurderes som et utgangspunkt for å lage disposisjonen.

Spesifikke kommentarer til punkter i høringsnotatet

På bakgrunn av innspill fra våre medlemmer har vi følgende kommentarer til enkelte punkter i «Anbefalinger til de gode samhandlingsmeldinger»:

2.1.1: Bør navnet på fastlegen inn her?

2.1.1: «Kontakt helsepersonell»: Blir arbeidssted alltid ivaretatt under «Identifikasjon av mottaker», eller vil det i enkelte tilfeller være forskjell mellom mottaker og «kontakt helsepersonell»? Hvis det siste er tilfelle, vil det være en fordel å angi for eksempel hvilken avdeling «kontakt helsepersonell» hører til under.

3.3.2, 3.5.2 («NB-opplysninger») og 4.1.7: Her savnes informasjon om prognose og om eventuelle kontraindikasjoner og restriksjoner; ting man må være oppmerksom på i forbindelse med trening, aktivitet og lignende, inkl. hvor lenge restriksjonene bør vare.

4.1.7: Her savnes informasjon om hjelpemidler som er utprøvd/tildelt/søkt om.

4.2: Det slås fast at den tverrfaglige epikrisen kan benyttes av flere yrkesgrupper, men det ser ut som om den bare skal sendes til pleie- og omsorgstjenesten. For flere pasienter/brukere vil det være behov for at denne sendes til andre instanser, for eksempel rehabiliteringstjenesten.

4.2.1: Hvis dato for kontrolltime på sykehuset er satt, bør den med her.

4.2.4: Her savnes informasjon om hjelpemidler som er utprøvd/tildelt/søkt om.

4.3.4 og 4.4.2: Sykehuset eller pleie- og omsorgstjenesten må ha rutiner for å varsle også andre tjenester som er aktive om innlagt pasient. Dette er blant annet nødvendig for at man skal kunne vurdere om det er aktuelt med innleggelsesrapport fra andre faggrupper, for eksempel ergo- og fysioterapeuter.
Hvis «andre fagopplysninger» skal kunne følge pasienter ved akutte innleggelser, er det viktig å avklare i forkant hvordan denne informasjonen skal lagres og være tilgjengelig.
Det er viktig å avklare om de kommunale tjenestene skal generere andre fagopplysninger på eget initiativ, eller om de skal vente på en forespørsel fra sykehuset.

5.1.2: Mentalt: Dette punktet er for lite nyansert bl.a. i perspektiv av kognitive utfall etter hjerneslag som kan ha store funksjonskonsekvenser uten at man blir «uklar». Trolig er det behov for et fritektsfelt («annet») her.

5.2.1: Her savnes informasjon om prognose og om eventuelle kontraindikasjoner og restriksjoner, ting man må være oppmerksom på i forbindelse med trening, aktivitet og lignende, inkl. hvor lenge restriksjonene bør vare.

Vi håper våre kommentarer kan være til nytt, og ser fram til et fortsatt konstruktivt samarbeid.

Med vennlig hilsen
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær