NETF har lest utkastet med stor interesse, og vil innledningsvis gi honnør for den vekten som er lagt på brukermedvirkning, integrering, inkludering og faglig kvalitet.
En overordnet målsetting for Opptrappingsplanen, og dermed også for det kommunale psykiske helsearbeidet, er å bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal mestre egne liv.
I lys av dette er dagens psykiske helsearbeid altfor dominert av pleieideologi og medisinsk tradisjon. NETF håper og tror at denne veilederen vil kunne bidra til en helt nødvendig dreining mot forebyggingstenkning og rehabiliteringsideologi, med konsekvenser både for bemanning, organisering og kompetanseoppbygging i kommunene.
NETF mener det er hensiktsmessig å knytte psykisk helsearbeid sterkere opp mot de øvrige kommunale rehabiliteringstjenestene, som samlet sett må tilføres nok ressurser til å ivareta kvalitet i:
Veilederen kan tolkes dit hen at psykisk helsearbeid er et helt unikt fagfelt. Vi vil imidlertid understreke at veilederen er svært relevant i forhold til forebygging og rehabilitering også for andre brukergrupper. Den bør etter vår oppfatning være interessant lesing for alle som arbeider med mennesker med behov for helhetlige, langvarige og koordinerte tjenester. Mye fra veilederen kan og bør hentes inn i den nasjonale planen for rehabilitering, som er under utarbeidelse.
NETF mener det er svært gledelig at man i veilederen tar for seg alle kommunale tiltak – ikke bare helse- og sosialtjenester, og at man understreker betydningen av samarbeid mellom alle instanser. Vi håper dette kan bidra til mer helhetlig tilnærming til brukergruppen, noe som er svært viktig i en kommunal virkelighet der bedriftsøkonomiske hensyn innenfor enkeltbudsjetter ofte veier tyngre enn samfunnsøkonomi og den enkeltes livskvalitet.
Nedenfor har vi konsentrert oss om tre områder der vi tror veilederen kan blir enda bedre. Dette er knyttet til:
Tiltak for å sikre helhet og sammenheng
I veilederen legges det stor vekt på hvordan man kan skape helhetlige og sammenhengende behandlingsnettverk. Vi mener imidlertid at veilederen bør styrkes noe når det gjelder koordinering av bistanden på individnivå. Et godt utgangspunkt kan være dette spørsmålet: «Hvordan kan vi bidra til helhetlige prosesser i den enkeltes liv?»
Behovet for å arbeide gjennom andre
Sammensatte problemer krever sammensatt kompetanse, og de ulike faggruppene har ulik tilnærming og utfyller hverandre. Det må være et mål å sikre breddekompetanse i bemanningen knyttet både til kartlegging, planlegging og oppfølging av den enkelte. Det er også viktig at de ulike aktørene kjenner til og kan henvise til hverandre. Men hvis alle som har noe å bidra med skal ha direkte kontakt med hver enkelt bruker, kan resultatet for brukeren bli et kaotisk tilbud med stadig brutte relasjoner. Derfor er det viktig at de ulike faggruppene kan veilede hverandre og således «jobbe gjennom andre». Dette bør understrekes i veilederen.
Behovet for individuell koordinator
Individuell plan er i veilederen trukket fram som et virkemiddel for å sikre brukerne en helhetlig oppfølging. For at dette skal lykkes er det imidlertid helt nødvendig at det for den enkelte bruker oppnevnes en koordinator som kan følge opp over tid. Case management-metodikken har i den sammenheng vist seg svært egnet, og bør beskrives i veilederen. Hvem som skal være koordinator for den enkelte må vurderes ut fra individuelle behov sett i lys av både faglige og personlige sider ved tjenesteyterne.
Bistand til å mestre eget liv
Det legges i veilederen vekt på at det kommunale psykiske helsearbeidet skal fremme den enkeltes evne til å mestre eget liv. NETF vil i den sammenheng støtte den oppmerksomheten som er viet:
Vi synes imidlertid at veilederen bør inneholde mer om hva det innebærer å gi den enkelte bistand til å mestre eget liv, bl.a. gjennom:
Vi er innforstått med at dette ikke skal være en klinisk veileder, men mener likevel at det er på sin plass med en vektlegging av disse temaene.
Veilederens form – pedagogikk
Enklere og mer poengtert
Veilederen er akademisk i sin form, og på flere områder svært abstrakt og filosofisk. Dette kan gjøre veilederen ganske krevende å lese, og mange viktige poenger blir lett borte i ordrikheten. Vi er usikre på om veilederen i sin nåværende form er egnet for hele den sammensatte målgruppen som er definert innledningsvis. En forenkling og poengtering av språket, sammen med en oppmykning av formen, bør derfor vurderes.
Klarere struktur gir færre gjentakelser
Mange viktige temaer og poenger er gjentatt flere steder i veilederen. Leser man den som en helhet, får man derfor lett en følelse av å lese det samme mange ganger. (Vi har sett bort fra gjentakelser som skyldes feiltrykk.) Vi mener det bør vurderes om veilederen kan gjøres mindre omfangsrik uten at man behøver å stryke noen av temaene eller poengene. Et virkemiddel kan være en ny og mer logisk disponering av stoffet.
Vi tror denne disposisjonen kan være et godt utgangspunkt:
1. Psykisk helsearbeid i kommunene (intro.)
2. Rammebetingelser
Med bl.a. dette innholdet:
3. Verdigrunnlag og kunnskapssyn
Med bl.a. dette innholdet:
4. Å leve med psykiske lidelser
Med bl.a. dette innholdet:
5. Planlegging, organisering og tjenesteyting i kommunene
Med bl.a. dette innholdet:
6. Kompetansebehov og kompetanseutvikling
Trolig er noe av forklaringen på gjentakelsene at det legges opp til at ulike deler av målgruppen skal kunne lese ulike kapitler i veilederen (jf. 1.7 Leseveiledning). Vi tror at gode sammendrag av hvert kapittel vil være en vel så hensiktsmessig metode for å sikre at alle får med seg de viktigste poengene i hvert kapittel. Trolig vil også en detaljert innholdsfortegnelse være nyttig.
Vi mener det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig å legge eksemplene på en egen nettside framfor å gjengi dem i veilederen. Dette muliggjør erfaringsutveksling også etter at veilederen er trykket. Videre vil det tillate mer informasjon / linker til mer informasjon om de ulike eksemplene.
Det er i dag stor avstand mellom idealene som tegnes opp i veilederen og den kommunale virkeligheten. For at veilederen virkelig skal bidra til å redusere denne avstanden, er det etter NETFs mening helt avgjørende at anbefalingene blir flere og mer konkrete.
Vi vil avslutningsvis påpeke behovet for å sikre at de øremerkede midlene fører til en reell opptrapping av det kommunale tjenestetilbudet (og ikke til en nedtrapping av annet tilbud). Blant annet tror vi det er helt avgjørende med større forutsigbarhet i finansieringen av fremtidig drift for at kommunene skal våge å satse mer.
Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet med veilederen, og bidrar gjerne med ytterligere innspill.
Med vennlig hilsen
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær