For to uker siden hadde forbundet den endelige og store oppstarten etter landsmøtet før jul. Fagpolitisk konferanse og ”Vårmøtet”, en samling av det nye sentralstyret og nyvalgte fylkesstyrer, markerte at nå er hele organisasjonen ordentlig i gang med arbeidet i landsmøteperioden. I denne landsmøteperioden har vi som mål å lære oss å bli tydeligere på å formidle vår kompetanse og bli flinkere til å få påvirkningsmakt. Eksterne og interne bidragsytere på møtet ga både inspirasjon til å handle, kunnskap og konkrete eksempler på om hva som er nyttig å gjøre. Dette skal vi gjøre sammen og se at alle bekker små gjør den store å – når den renner i samme retning.
Etter ”Vårmøtet” har det vært stor aktivitet i fylkesavdelingene. Fra forbundskontoret har vi allerede vært med på møte med to fylkesavdelingsstyre på skype, vært innom to andre fylkesavdelinger – og har avtalt flere møter i nærmeste framtid. Jeg har veldig tro på at en tettere kontakt mellom fylkesstyrene og forbundskontoret vil være veldig nyttig for alle parter. Selv om jeg ikke er noen data-freak, som det ble understreket fra kollegaene på forbundskontoret under 60 års feiringen – så har jeg fått veldig sansen for å ha direkte, og oftere kontakt. 10-15 minutters informasjonsutveksling på møtene eller ved behov for drøfting av enkeltsaker når kan. Det kan også være en nyttig kommunikasjonsform med tillitsvalgte på arbeidsplassenen ved behov
Jeg må si som Jan Eggum som blir 60 senere i år: Det er egentlig bedre å være på begynnelsen av et nytt tiår enn å gå mot slutte av ett. Det gir ny energi å starte på noe nytt. (Fritt etter hukommelsen – men godt sagt). Jeg fikk i alle fall nye utfordringer som for eksempel: turorientering med dokumentasjon av besøkte poster, stor afrikansk tromme i tillegg til vakre blomster, ulike gavekort, smykke, bilder og et spennende, surrealistisk grafisk blad med mye energi fra forbundet – og mange hyggelige og varmende ord, både talt og sunget. Med andre ord så fikk jeg en fantastsk fin og minnerik feiring, som et var hyggelig å kunne markere sammen med så mange kollegaer. Takk til alle bidragsytere. Så til Jan Eggum: det er mye å glede seg til for oss over 60 – og vi har mye ugjort
Hva er ergoterapeutenes historie – hva vil dere fortelle??” Dette spørsmålet fikk vi når vi var i kontakt med kommunikasjonsbyrået First House i går. I tråd med vårt mål om å bli tydeligere i vår kommunikasjon har vi søkt hjelp fra et kommunikasjonsbyrå for å bli bedre på dette. Selv om ergoterapifaget er blitt mer allment kjent de senere årene må vi innrømme at ikke alle vet hva ergoterapi innebærer - ikke alle som burde vite det. Så vi har fremdeles en jobb å gjøre her og den må vi nok gjøre selv og sammen. Kjernespørsmålet i denne kommunikasjonen er da: hvaer vår historie?
Ergoterapeuter er lite flinke til å formulere en historie om ergoterapi - om kjerneverdiene i vårt fag. Vi har så mange historier. Vi vil gjerne ha med alt; hjem, barnehage, skole, arbeid, fritid og familieliv, aktivitet og deltagelse, alle aldre, diagnostiserende, behandlende, habiliteriende, rehabiliterende og vedlikeholded osv osv– og her trenger vi kanskje litt hjelp. Vi trenger en historie som er vår, som viser vår identitet og kjernekompetanse, som skiller oss fra de andre, men som også er kort og tydelig. ”Aktivitet og deltagelse for alle” er vår visjon. Kan vi basere vår historie på den? Å skape ergoterapeutenes historie som skal kommunisere vårt fag tydelig og klart blir en utfordring for oss framover. Det må være en historie vi alle kjenner oss igjen i og som vi alle kan fortelle. Det er når koret er stort og synger den samme sangen med full kraft at det kan runge utover. I dette prosjektet trenger vi alle gode krefter. Dette vil jeg også blogge mer om etter hvert.
KS har lagt ut en fersk rapport fra Telemarkforskning på sine nettsider: http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/fou/Kostnader-og-kvalitet-i-pleie--og-omsorgssektoren-/
Rapporten konkluderer med at fagutdannede årsverk er mer produktive enn ikke-faglærte. ”Ansatte med kompetanse som fysioterapeuter, spesialsykepleiere, ergoterapeuter, og sosionomer med høyere utdanning gir høyere kvalitet og lavere kostnader i eldreomsorgen”. Det er svært nyttig og interessant for oss at KS gjør slike analyser, og dokumenterer at kvalitet henger sammen med kompetanse, - og at det er økonomisk lønnsomt.
Rapporten trekker fram to årsaker til at høyere kompetanse lønner seg. For det første skyldes dette at de med høy fagutdanning har mer kompetanse på å vurdere sykdomstegn på et tidligere stadium slik at det blir satt inn tiltak. For det andre har fagutdannede bedre kompetanse på å stille krav til brukere og lære dem opp og forvente at de skal klare seg på egen hånd. Rapporten bekrefter også at økt spesialisering av pleie- og omsorgstilbudet bidrar til lavere kostnader.
Dette bør gå rett inn i diskusjonen om tjenestetilbudet i kommunene i forbindelse med nytt lovverk og samhandlingsreformen.
Fredag og lørdag var det kick-off seminar for nytt fagkongresstyre -veldig morsomt og med mye engasjement. Det var lagt opp til en prosess om visjon for kongressen og hvilke sentrale temaer vi ønsket å fokusere på. Det var enighet om at kongressen måtte fokusere på de nye samfunnsmessige utfordringene som kommer for ergoterapeuter med nye endringene i helsetjenesten og følge av samhandlingsreformen. Diskusjonene både i gruppene og plenum viste stor entusiasme for kongressen og engasjement for faget og yrkesgruppen. Dagene ble leder på en utmerket måte av leder for kongressen og Dorte Norenberg og nestleder Jostein Fredriksen. Det så ut som de fant tonen godt. Før møtet ble avsluttet hadde vi også komiteer og et kongresstyre på plass. Dette lover veldig bra for en flott kongress i 2013
Forrige uke hadde nye sentralstyret et oppstartseminar før det første sentralstyremøtet. Og det var en god start. Vi fikk en bred innføring i styrearbeid, som inkluderte både eksterne forelesere og gjennomgang av egne interne styringsdokumenter. Et styreverv er et stort ansvar både for organisasjonenes måloppnåelse, drift og utvikling. I det ligger også at sentralstyret har det overordnede personell- og økonomiansvaret. Det er derfor viktig at alle kjenner sine rettigheter og plikter som styremedlem.
Sentralstyret hadde også sitt første ordinære styremøte for landsmøteperioden med mange interessante saker for oppfølging av politikken fra landsmøtet. Det ble jobbet med handlingsplan, kompetansebeskrivelsesprosjekt, forbundets påvirkningsarbeid og visuelle profil for å nevne noen av 25 sakene på dagsorden. Så nå er det nye styret i gang med arbeidet, og det var en engasjert og konstruktiv gruppe som satt rundt styrebordet.
At styremedlemmene er lekne og sportye og tar en tur i akebakken i lunsjpausen, deltar i matlaging og spiller kort, mimer på kveldstid og har det moro er også et positivt trekk som styrker de sosiale relasjonene. Dette lover godt for styrearbeidet i landsmøteperioden - med aktivitet og deltagelse for alle!
Mange har sikkert lest artikkelen i Ergoterapeuten nr. 5 om hva Elverum kommune sparer på ergoterapi. Vi ble svært begeistret over det som er dokumentert der. Ergoterapeutene hadde spart inn 11 mill på ett år. Et veldig spennende prosjekt. Det ble utført i samarbeid med økonomikonsulenten i pleie og omsorg. Dette samarbeidet gjorde dokumentasjonen så troverdig at ergoterapeutene fikk tilbake en person i stilling som ble vakant og i begynnelsen av 2010.
Saken ble fulgt opp videre i lokalavisa Østlendingen 22. november hvor en bruker og tidligere politiker gikk ut og sa at hun var avhengig av hjelp fra ergoterapeutene for å kunne være selvhjulpen. Hun oppfordret politikerne til å vedta rådmannens forslag om en ny stilling for ergoterapeut. I det vedtatte kommunebudsjettet står det også oppført en innsparing på 500.000 som følge av ressursøkning i ergoterapien!! Ergoterapi har blitt en inntekt for Elverum kommune – ikke bare en utgift!
Dette er et eksempel til etterfølgelse. Et prosjekt som sikkert er gjennomførbart i mange kommuner – og som mange kunne ha nytte av.
En ny Nedelansk studie om sykemelding på grunn av ryggplager viser at innsats fra tverrfaglig team gir 50 % færre sykefraværsdager enn tradisjonell behandling. Innsatsen ble igangsatt etter 3 måneders sykemelding. Teamet besto av ergoterapeut, fastlege, fysioterapeut og spesialist på for hold mellom arbeid og helse. Studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Britisk Medical Journal. Det spesielle tiltaket i studien var en konkret vurdering og tilrettelegging på selve arbeidsplassen hvor alle muligheter med tekniske-/ ergonomiske løsninger, organisatoriske og individuelle løsninger ble vurdert. Det handlet om å tilpasse belastninger, pauser, sittestillinger og utstyr. Behandlingene omfattet også grundig kommunikasjon og samarbeid med ledelsen og fysisk trening. Les studien her: http://www.bmj.com/content/341/bmj.c6414
Opplegget kunne godt gjennomføres i Norge også hvor denne kompetansen finnes i primærhelsetjenesten i dag, men det mangler en samarbeidsarena for et slikt tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten. Fastlegene samarbeider i liten grad med ergo- og fysioterapitjenesten, som har kompetansen og som er sentrale aktører i følge undersøkelsen . Til tross for stort politisk fokus på sykefravær er arbeidsrettet rehabilitering lite prioritert dagens kommunehelsetjeneste. Arbeidsrettet rehabilitering er et ansvar som ligger hos NAV - som ikke har denne kompetansen. Ved å prioritere arbeidsrettet rehabilitering og satse noe mer ressurser på dette er det et stort potensial for å spare menneskers lidelse og samfunnets ressurser.
Rundt desember er det tydeligvis tidspunkt for store og viktige konferanser. Helsedirektoratet hadde den første nasjonale samhandlingskonferansen den 29. og 30. november, med vekt på ny kommunerolle. Den 3. desember arrangerer Arbeidsdepartementet den første nasjonale fagpolitiske IA- konferansen. 6. og 7. desember var det den årlige Unio-konferansen og den 14. arrangerte Kunnskapsdepartementet en høringskonferanse om arbeidet med stortingsmelding om ny helse- og velferdsutdanning. I tillegg har Helsedepartementet holdt 4 høringsmøter på forskjellige steder i landet om ny nasjonal helseplan.
Både samhandlingskonferansen og IA konferansen var erfaringskonferanser som viste eksempler på gode, lokale løsninger til inspirasjon. Det kan være nyttige å ta med seg og det fungerer som en felles referanseramme i det videre arbeidet. Unios konferanse er mer politisk og tema i år var: ”Velferds-Norge - gass eller brems?” Både forskere og politikere var med på å belyse tema, som blir viktig framover. Kunnskapsdepartementets konferanse ga viktige innspill til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanningene både fra forskere, politikere, praktikere og fra salen. Det ble understreket nødvendigheten av å se på utdanningene i lys av ny NAV- og samhandlingsreformen og at tjenestene må møte brukernes behov. Brukerne var imidlertid lite synlige i dette arbeidet, noe vi påpekte og som ble tatt med videre av ministeren. For oss som profesjonsorganisasjon blir dette et viktig arbeid framover.
Arbeidet med en ny stortingsmelding om velferdsutdanningene er startet opp og skal være ferdig til neste høst. Nav-reformen, Samhandlingsreformen og forslag til nytt lovverk for kommunale helse- og omsorgstjenester har erkjent at det er behov for å se på om de som utdannes til helse- og velferdsarbeidere har den rette kompetansen. Det tror jeg er et viktig arbeid, men det stiller krav til at utdanningene kan være tydelige på hvilken kompetanse de leverer. Norsk Ergoterapeutforbund hadde nylig et møte studielederne for de fem ergoterapeututdanningene. Det var det enighet om at vi, både de forskjellige utdanningene og forbundet, må ha en felles beskrivelse av vår kompetanse. Vi har nå startet et arbeid for å få til en slik felles beskrivelse, og det skal også danne grunnlaget for våre innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Vi mener at ergoterapeuter har en sentral kunnskap for å løse framtidens helse- og velferdsutdanninger, men det kan godt hende at vi også må justere noe på vår grunnutdanning for å møte de nye utofrdringene. Det blir et spennende arbeid framover.
Add comment