I dag fikk vi ergoterapeuter anledning til å si hva vi mente om de nye lovene som Stortinget skal vedta før sommeren; lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste, lov om folkehelsearbeid og den nye nasjonale helse- og omsorgsplan. Helse- og omsorgskomiteen ønsket skriftlig innspill (max 2 sider) på alle tre temaene på forhånd, og komitémedlemmene hadde lest innspillene og var forberedt.  I vår gruppe, helseprofesjonene, fikk alle tre minutter til et muntlig innlegg, og så var det satt av tid til spørsmål, til sammen 20 minutter til hver.  Vi spisset vårt budskap på to områder; en mer konkretisering av rehabilitering i loven (§3-3.5) og at den foreslåtte paragrafen om kommunens plikt til å gi opplæring i praktiske daglige gjøremål til bruker og pårørende var fjernet.  Komitémedlemmene stilte klare og gode spørsmål. Vi fikk spørsmål om; hvorfor vi mente loven skulle være profesjonsnøytral. De refererte til at KS ikke ønsket nasjonale retningslinjer og hva vi mente om det, og hva vi mente om at brukerorganisasjonene var redd for at kvaliteten på rehabilitering ble dårligere om det skulle legges mer til kommunene.  Vi fikk sagt hvorfor vi mente at hjemmebasert rehabilitering måtte styrkes for å møte de nye helseutfordringene og gitt eksempler fra Fredericiamodellen. Dette var en konstruktiv og nyttig høring, - og så var det veldig bra at vi hadde snakket med de aller fleste fra før. Saksordføreren hadde forresten vært på vårt frokostseminar om Frederica, så komiteen var kjent med våre synspunkter. Vi har kanskje ikke de største forventningene om at de endrer så mye i lovene siden dette forslaget kommer fra en flertallsregjering, men de tar kanskje med seg synspunktene i debatten.

Årets lønnsoppgjør er delvis i havn. KS er ferdig med en ramme på 4,3 % og bare sentrale tillegg. Staten kom i havn med en ramme på 3,9 % og noe til lokale forhandlinger, mens det ble brudd i Oslo kommune som i sitt siste tilbud lå på 3,7 %. Vi starter forhandlingene med Spekter på mandag den 9. mai og HSH skal forhandle i begynnelsen av juni (dato ikke fastsatt).

Unio hadde som det primære målet å få så høy ramme som mulig i dette oppgjøret. I oppgjøret i år som er et mellomoppgjør forhandles det ikke om strukturelle endringer, men kun om penger.  Etter at gjennomgang av fjorårets oppgjør hadde slått fast i TBU rapporten (teknisk beregningsutvalg) viste det seg at rammen for oppgjøret i den private sektoren var blitt større etter de lokale forhandlingene og funksjonærforhandlingene var gjennomført (3.65 %).  Offentlig sektor hadde derfor et etterslep i forhold til privat sektor og frontfaget, og KS hadde en mindrelønnsutvikling i forhold til statlig sektor.

Når alt dette er sagt må jeg si at Unio må være fornøyd med at oppgjøret fikk en såpass god ramme totalt. Men allikevel kan vi ikke si at vi er fornøyd med innretningen mot våre grupper, særlig ikke i KS. Unio har dokumentert at lønnsutviklingen for våre grupper ikke har vært god nok i forhold til andre grupper, og særlig ikke etter 10 års ansiennitet (16 år for skoleverket) og vi har ved gjentatte oppgjør krevd mer for de med lang erfaring.  Vi ser at de med mindre utdanning i kommunen har hatt en bedre lønnsutvikling enn utdanningsgruppene. Vi ser at utdanning ikke lønner seg, og vi ser at den kjønnsbaserte lønnforskjellene ikke blir mindre. Sånn kan det ikke fortsette!