Var det noen som så vårt innlegg i Aftenpostens morgenutgave lørdag? Etter mye fram og tilbake og forkortinger fikk vi inn et innlegg med tittelen: "Regjeringen må ta likelønnsinitiativ".  Dette var det vår forhandlingssjef, Brit Toril som har hatt initiativet til og hovedansvaret for. Vi er fornøyd med å få inn dette innlegget, og vi håper det var mange som leste det, spesiellt politikere. Men jeg er usikker på om dette egentlig er synliggjøring?

    Synlige var vi iallefall i Bergens Tidenen den 20. okotber. Der hadde de et flott intervju med Bjørg Rene, lederen for fagkongressen. Tittelen på intervjuet var: "Får hverdagen til å fungere", og det inneholdt mye bra informasjon om hva ergoterapeuter bidrar med mennesker med ulike funksjonshemninger i hverdagen.

    Vel tilbake på kontoret etter en begivenhetsrik uke. Etter spennende dager på fagkongress var det møte i Cotec (Counsil of Occupational Therapists of the European Countries) på Malta i helgen. Der diskuterte vi blandt annet et politisk dokument om aktiv aldring og ergoterapeuters bidrag til eldres helse¨. Dokumentet var bygget på en work-shop vi hadde på forrige møtet og etter det hadde den svenske delegaten og jeg utarbeidet et utkast til dokumentet. Vi fikk konstruktive innspill til innholdet som skal forbedres - og en diskusjon om Cotec kan være politisk. Vi er ikke partipolitisk, men vi ønsker da innflytelse både på helse- og velferdspolitikken i EU og i de enkelte land - og det er vel politikk?  

Jeg er så stolt og glad over å få være på et så flott arrangement som NETF har ansvaret for. Kongresskomiteen i Hordaland har gjort en kjempejobb for oss alle. Det er inspirerende å møte så mange entusiastiske og dyktige kollegaer. Plenumsforedragene har vært spennende og lærerike og de paralellsesjonene jeg har deltatt på har også vært preget av et høyt nivå. Ulempen med paralellsesjoner er at en må velge - og ikke får med seg alt en ønsker, men det er den eneste klagen jeg har. Jeg skulle bare ønske at mange flere hadde fått oppleve dette. Det er veldig trist å vite at mange har ønsket å delta, men at de ikke har fått støtte til å dra på fagkongressen. Vi får håpe på bedre tider om 4 år, da skal vi igjen arrangere en ny kongress.

  De siste dagene har vi jobbet med et felles innspill til Unio fra NETF og Fysioterapeutforbudet på budsjettområdet til Helse- og omsorgsdepartementet. Forbundene i Unio sender sine kommentarer til sekretariatet i Unio som syr det det sammen til et helhetlig innspill. Noen av områdene i statsbudsjettet har mye felles for alle forbundene, slik som sakene som gjelder arbeidslivsspørsmål og utdanning- og forskningsområdet, mens noen av områdene er mer fagspesifikke. NETF og NFF's innspill på helse - og omsorgstjenestene blir også sydd sammen med sykepleierforbundets kommentarer. Du kan lese vårt innspillet til Unio her.  I vårt innspill har vi støttet signalene om behovet for en styrking av de kommunale helsetjenestene med mer satsning på rehabilitering og forebyggende tiltak, og utdypet vare synspunkter på det.

I de nærmeste ukene vil de ulike stortingskomiteene arrangere høringer på statsbudsjettets budsjettområder. Så det neste vi skal gjøre i denne saken er å følge med på når det blir høringer i Stortinget og melde oss på Helse- og omsorgskomiteen og Arbeids- og inkluderingskomiteen. Men det skal jeg komme tilbake til senere - for nå er det Fagkongressen som står for døren..... :)

I går ble statsbudsjettet for 2010 lagt fram i Stortinget. Det er alltid en hektisk og spennende dag. Får vi gjennomslag for noen av våre hjertesaker?? Helse- og omsorgsdepartementets budsjettdokument var i år på 343 sider. I budsjettdokumentet finner vi også et par andre viktige dokumenter; Nasjonal helseplan for 2007-2010, som ikke er ny, men et viktig styringsdokument, og Nasjonal strategi for habiliteting og rehabilitering 2008-2011 - gjennomgang halvveis i strategiperioden. Dette siste dokumentet skal vi sette oss mer inn i.

Men til våre hjertesaker;  Det kommer noen midler til kommunene til oppfølging av samhandlingsreformen, speiselt til det forebyggende arbeidet, og noen penger til forskning og utviklingsarbeid. Ikke noen midler er avsatt til rehabilitering selv om Soria Moria II har fremhevet at det må settes inn ressurser på dette feltet. Omtalen av rehabiliteringsfeltet blir fortsatt knyttet til spesialisthelsetjenesten, de private institusjoene og et økt antall rehabiliteringsplasser i kommunene. Når skal vi få et fokus på hjemmebasert rehabilitering og ikke bare senger??

NETF skal møte i på høring i Stortingets Helse- og omsorgskomite når de setter opp sine høringer, så om det er noen som ønsker å komme med innspill til det, så send gjerne inn kommentarer på denne bloggen.

I dag har jeg undervist om samhandlingsreformen på videreutdanningen i allmennhelse for ergoterapeuter. Det er den siste samlinga for det første kullet med videreutdanning i allmennhelse ved Høgskolen i Oslo. Det var en fornøyd, engasjert og entusiastisk gruppe jeg møtte. Gjennom studiet hadde de fått inspirasjon til å se på jobben sin i et nytt lys. Og det er viktig - for det er kommunehelsetjensten de nye utfordringene i helsetjenstene kommer, skal vi lytte til stortingsmeldinga. Her kommer nye oppgaver og nye utfordringer for mange grupper, og det er opp til oss om vi vil delta i dette. Jeg tror at studentene fra denne videreutdanninga hadde fått både inspirasjon og kompetanse til å møte de nye utfordringene, og har strategier for å fremme ergoterapeuters bidrag i utvikling av tilbud til brukere i et samfunnsmessig perspektiv. Jeg gleder meg til å se resultater av dette i årene framover. Og til dere som føler behov for påfyll og ny inspirasjon til jobben i kommunehelsetjenesten. Det er ny utlysning i disse dager, med utsatt frist til etter Fagkongressen. Dessverre er det få søkere hittil, og det hadde vært veldig synd om denne utdanningen ikke kom i gang til neste år. Vi trenger denne kompetansen - Grip sjangsen!    

Nå er det fire år siden den siste hovedavtaleforhandlingene ble gjennomført i KS. Avtalen er gjeldene fra 01.01.2006 - 31.12.2009. NETF og de andre Unioforbundene har sagt opp hovedavtalen og den skal reforhandles nå i høst. Fire dager er satt av i november til disse forhandlingene. Sentralstyret har nedsatt forhandlingspolitiske utvalg på tariffområdene i KS, Spekter og Oslo kommune. KS-utvalget består av erfarne tillitsvalgte Grethe Vetrhus Hammerstad, Horten kommmune, Cathrine Kristoffersen, Tromsø kommune og Tove Settem, Melhus kommune. I tillegg møtte Hilde Ståhlbrand, HTV og tariffpolitisk ansvarlig for Oslo kommune og forhandlingssjef Brit Toril Lundt og meg. Vi hadde også invitert forhandlingsansvarlige for KS i fysioterapeutforbundet, Kirsti Glad, som sitter i et arbeidsutvalg for KS forhandlingene i Unio.  For å forberede oss på forhandlingene i KS hadde vi møte i KS -utvalget for se på punkter i hovedavtalen som bør tas opp. Den største utfordringen som vi har erfart er de lokale forhandlingene for de som er alene i kommunen. Det har vært en utfordringe i mange år og selv om teksten ble noe forbedret ved forrige forhandlingsrunde er det fortsatt problemer rundt dette i mange kommuner. Dette er en utfordring som ikke bare gjelder.oss, men alle andre små forbund også. Vi jobbet en del med en formulering på denne paragrafen som vi vil spille inn til Unio. Vi har også fått et innspill fra en tilllitvalgt om problemer for tillitsvagte som ikke for permisjon eller permisjon med bare delvis lønn for å delta på tillitsvalgtsopplæring. Dette vil vi ta opp videre. Vi startet også litt på diskusjonen om hovedtariffoppgjøret til våren og utfordringene med likelønnsproblematikken. Det blir ikke lett å finne en løsning på det som kan gi en reell utvikling for å redusere lønnsgapet for de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Her må vi nok tenke og diskutere mer, men gode forslag mottas med takk både for hovedavtalen og tariffavtalen til våren!  

Vel tilbake i Norge, full av inntrykk og positive opplevelser etter noen intense dager i Afrika. Møtet med ergoterapeutene på den afrikanske kongressen OTARG (Occupational Therapy African Regional Group) var spennende. Vel fremme på kongresstedet ved lake Malawi ca 35 mil biltur fra hovedstaden Lilongve gjennom den afrikanske landsbygda, var det rett på festmiddagen. Der ble vi møtt av en hyggelig nyhet: Neste OTARG kongress om to år skal være i Zambia, for å promotere

Studiebesøk på Chainama Hill Hospital

ergoterapi i landet.
Så traff vi Eckive Akende, den Zambiske ergoterapeuten som norske ergoterapeuter og NETF har gitt økonomisk støtte til utdanningen i Tanzania. Hun hadde reist 140 mil med buss for å komme på kongressen og var strålende fornøyd med å få være med på kongressen, over å få den neste OTARG kongressen til Zambia, får at hun hadde møtt mye positiv støtte fra de afrikanske kollegaene og for våre oppløftende møter i Lusaka. Etter hvert traff vi også Julie Schurgers, ergoterapeuten som var ansatt på School of Medicine ved Universitetet i Zambia. Hun viste fra Eckive at vi skulle komme og hadde lett etter oss. Det viste seg å være en svært dynamisk person med stor entusiasme for å få en ergoterapeututdanning til Zambia. Julie er utdannet i Nederland og hadde både praktisk erfaring og undervisningserfaring derfra, og så hadde hun jobbet i flere afrikanske land, fem år ved universitet i Zambia og ikke minst så har hun nyttig kunnskap om maktforhold og ressurspersoner på universitetet. I tillegg har hun to mastergrader som var svært relevante, og involvert i flere andre prosjekter bl.a. et tilbud til barn med CP hvor hun hadde noe klinisk arbeid en gang i uka. Men når man kjører bil ca 100 mil hver vei for å delta på kongress, bor en uke i telt og må ta med datteren, viser det stor interesse for faget.

Dagen etter fikk vi med oss de siste foredragene på kongressen og et kort møte med Alfred Ramukumba, professor og leder for ergoterapeututdanningen ved Universitetet i Limpopo i Sør-Afrika og lederen for OTARG og Sharon Britnell, presidenten i WFOT. De ga oss gode råd og ville støtte prosjektet videre. Det blir spesielt viktig å få den lokale forankringen når man skal utarbeide undervisningsplaner for en ny utdanning, og der vil kontaktene i OTARG være nyttige. Nå skal vi bare ettersende noen dokumenter til Norad som en rapport fra vårt opphold i Zambia og Malawi, tentative agreements med NETF og Universitetet og helseministeriet og noen dokumenter som bekrefter myndighetenes behov for ergoterapikompetanse i Zambia.

Det vi har søkt om støtte til fra Norad er et to års forprosjekt for å:

•         få utarbeidet en behovsanalyse for ergoterapi i Zambia i 2010
•         to workshops i 2010 og to i 2011 for å utvikle undervisningsplaner (curriculum), avklare undervisningssteder med mer og utarbeide budsjett for oppstart og drift de første årene
•         stipend for oppgradering av kompetanse for å få lokale lærerkrefter
•         midler til utstyr og undervisningsmateriell for å forberede oppstart i januar 2012.

– og så må vi vente til ut i februar før vi får svar på vår søknad om økonomisk støtte fra Norad.

Mette

Nå er en godt begrunnet søknaden om støtte fra Norad til oppstart av en ergoterapeututdanning ved Universitetet i Zambia sent – og vi venter spent på svaret som vi vet ikke kommer før ut i februar.
Det har vært to spennende og hektiske dager i Lusaka. Etter 17 timers reise med landing i Lusaka tirsdag kl 10.05 var det rett på møte kl 11.00 med representanter fra Ministry of Health og University of Zambia, School of Medicine. Heldigvis var jeg en av de første ute av flyet, visasøknaden gikk greit og min koffert var av de første på båndet. Møtet var egentlig avtalt til kl 14.30, men flyttet i siste liten. Jeg ble møtt av Marianne som dro meg inn i en drosje, - og jeg rakk til og med en rask tannpuss og skift på rektors toalett før møtet.
På møtet var det en positiv stemning og stor støtte til å etablere en ergoterapeututdanning i Zambia. Alle ga klart uttykk for ønske om denne kompetansen. Det var bare at de ikke har penger, alt for liten plass på universitetet til en ny utdanning og det er bare tre utdannede ergoterapeuter i Zambia. En av dem visste vi ikke om fra før og hun arbeidet nettopp på School of Medisine. Hun ville vi treffe, men hun er i Malawi på ergoterapeutkongress. På Universitetssykehuset fikk vi se lokalene for ergoterapien. De var opprinnelige bygget på 70 tallet med store romslige rom. Nå var det redusert til et lite tettpakket rom med uutdannet personale.  
Onsdag morgen hadde vi møte med representanter for den norske ambassaden. De tok i mot oss på kort varsel og var interessert i vårt prosjekt. Men de hadde også informasjon til oss om store pengesummer som var borte og avsløring av korrupsjon i Ministy of Health. Over 30 personer var under etterforskning og flere store giverland hadde frosset støtten til landet. Gode og dårlige nyheter.
Etter møtet på ambassaden dro vi til det store mentalsykehuset i byen. Der var det store lokaler for ergoterapi, med noe aktivitet, og plass nok til mye mer, men uten kvalifisert ergoterapeut. Kanskje mulige lokaler for en framtidig ergoterapeututdanning?
Så var det å formulere søknaden og få med de nye opplysningene, kontakte ergoterapeuter på kongressen i Malawi, skrive referat fra møtet og forslag til tentative avtaler med våre samarbeidspartnere. Og etter noen timers søvn er vi på vei til Malawi for å møte flere nøkkelpersoner innen ergoterapi i denne regionen.

Mette