Forhandlingene endte i brudd på alle tre tariffområdene som hadde frist i dag, både i KS, Staten og Oslo Kommune. Det var kanskje ikke så uventet etter de uttalelsene vi har hørt fra arbeidsgiverne den siste tiden. Kravene fra Unio har vært klare på at dette lønnsoppgjøret må bli starten på en likelønnsopptrapping. Tilbudene fra arbeidsgiverne hadde ingen spor av likelønn som ville gi utelling for våre medlemmer.

Som følge av streiken i 2008 var det enighet mellom KS og Unio at man skulle følge lønnsutvikling for våre grupper. I KS-område har en arbeidsgruppen fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sett på dette og beregnet en mindrelønnsutvikling for utdanningsgruppene i forhold til andre grupper. Det så vi heller ikke spor av i tilbudet fra KS. Spriket mellom krav fra organisasjonene og tilbudene fra arbeidsgiverene er veldig stort. Kravene fra de ulike organisasjonene er også ganske forskjellige. Så når det nå blir megling er det store utfordringer for å komme til enighet. Men vi får være optimister og håpe på at vi kommer fram til en løsning i meglingen.

Dette uttalte helseministeren under Stortinget behandling av Samhandlingsreformen i dag. Samhandlingsreformen skulle være den største reformen siden Nav-reformen. Men blir det det? – neppe.  Det er tverrpolitisk enighet om hva som er utfordringene, men tiltakene er det mindre enighet om. Stortinget har ikke klart å komme fram til et tverrpolitisk grunnlag for reformen. Opposisjonene hadde samlet seg om 47 tiltak, hvorav en opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet var ett viktig tiltak. Den er nedstemt.

Den rød-grønne regjeringen var derimot mye mer tilbakeholden med å presentere noen gode tiltak bortsett fra retningen - mer fokus på forebyggende tiltak, tidligintervensjon og styrking av kommunehelsetjenestene. Regjeringen vil styre gjennom et nytt lovforslag om helse- og omsorgstjenester og en ny nasjonal helse- og omsorgsplan. De skal komme på høring våren 2010 og vedtas våren 2011. Reformen skal iverksettes fra 2012.  En nasjonal helseplan har vi også sett før uten å bli særlig begeistret.

Regjeringen skal også i løpet av året legge fram en modell for finansiering av de nye helsetilbudene. – Og det er nok der skoen trykker. Reformer koster penger – en styrking av kommunehelsetjenestene vil koste penger. Foreløpig har vi sett 230 mill i statsbudsjettet for 2010 til forebyggende tiltak, og så vi hører vi stadig Sigbjørn Johnsens gjenntatte formaninger om sparing.  Samandlingsreformen hadde en meget god situasjonsanalyse og intensjon om nødvendige endringer som det er bred enighet om blandt fagmiljøer, brukerorganisasjoner og politikere. Vi har lenge vært optimister om at det vil skje en endring mot mer helsetjenester der folk bor - nå er vi ikke så optimistisk lenger.

Lamhandling er overskriften på lederen i Dagens Næringsliv etter Stortingets helse- og omsorgskomite avleverte sin innstilling til Samhandlingsreformen på tirsdag. Hvis finansieringssystemet er det viktigste kan man kanskje mene det – men for oss er det viktg at reformen blir finansiert på en måte som understøtter et helhetlig løp, men også de mange andre elementer i innstillingen er vesentlig å få på plass.

Det er bred enighet i komiteen at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ikke har fått det fokuset som feltet fortjener og at dette feltet må styrkes. De legger vekt på at det må tilbys både generell og spesialisert rehabilitering og at dette bør skje både i spesielle rehabiliteringsinstitusjoner, ved sykehusene og i kommunehelsetjenesten. De påpeker at det er behov for mer og bedre forskning på dette feltet.

Rehabiliteringsfeltet bør styrke sin kompetanse på arbeidslivsdimensjonen og komiteen ser dette som et spesialisert fagområde hvor det er spesielt gode forutsetninger til å understøtte det helhetlige behandlingsforløpet. Komiteen påpeker også at det er behov for å rette mer av utdanningene mot arbeidet i primærhelsetjenesten. Norsk Ergoterapeutforbund er hjertens enig i disse vurderingene fra Stortingskomiteen. Vi konstaterer også med tilfredshet at ergoterapeuter er medregnet som en selvfølgelig del av helsetjenestene. Saken skal opp i Stortinget den 27. april og deretter er det opp til Regjeringen å følge opp Stortingets innstilling. Vi vil også følge opp dette implemeteringsarbeidet.

Sentralstyret hadde møte sist torsdag og fredag og diskuterte da bl.a. hva Norsk Ergoterapeutforbund skal mene om psykisk helse og arbeidshelse. Vi vil utvikle politiske plattformer innen de ulike fagområdene som basis for synspunkter i ulike sammmenhenger. Psykisk helse- og arbeidshelsefeltet er sentrale områder innen helse- og velferdstjenestene hvor vi ønsker at vårt syn skal være klart og tydelig. Vårt hovedsyn og politiske ståsted innen alle områdene er at alle mennesker har rett til og skal ha muligheter til aktivitet og deltagelse. Vårt bidrag er å bygge på ressurser, styrke mestringsevne og frenmme deltagelse gjennom trening, tilrettelegging, motivering, utprøving, råd og veiledning. Ergoterapeuter kan gjennom målrettet aktivitet forhindre at psykiske problemer, sykefravær og uførhet oppstår og samtidig være virkemidler for å redusere konsekvensene sykdom og av funksjonsnedsettelser. Dette skal vi utdype i det videre arbeidet med dokumentene. De politiske plattformene vil bli lagt ut på nettet når de er ferdige og vedtatt av sentralstyret. Men vi er allerede i gang med å tenke på vårt neste område. Det skal være folkehelse. Vi tar gjerne imot din meninger om hva ergoterapeuter bør mene om folkehelsearbeidet - og hva er egnetlig vårt syn på helse? Gi oss innspill.

Vi har fått en ergoterapeut med professorkompetanse. Vi gratulerer og er stolte og glade på hennes og fagets vegne. Marit Borg sin forskning er solid forankret  i hverdagslivet. Hun har gjennom mange år forsket på mestring av hverdagen for mennesker med psykiske lidelser og recoverystrategier – rett i kjernen og til røttene av vårt fag. Hun har også vært svært opptatt av mange sider av brukermedvirkning og hvordan brukerkompetansen kan bidra til å styrke forskning. Det er flott at vi har energoterapeut med denne relevante og nyttige kompetansen. Det er flott at hun har tatt fatt i å forske på hva som kan gjøres for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne få et bedre liv i hverdagen.  Marit har sagt hun gjerne vil diskutere med oss hvordan hennes kompetanse kan bidra i utviklingen videre og det gjør vi veldig gjerne! Vi håper også at flere vil gå i hennes fotspor.

Nå er kravprosessen fra forbundene til Unio og i Unios forhandlingsutvalg på de ulike tariffområdene gjennomført. I går ble de første og overordnede kravene overlevert til arbeidsgiverorganisasjonene, Staten, KS og Oslo Kommune (Spekter og HSH kommer litt senere) på en formell og rituell måte. Forut for denne høytidlige overleveringen av kravene ligger lengre prosesser for utforming av kravene i hvert av forbundene og i hovedorganisasjonene. Det innebærer interne tariffkonferanser, møter i tariffpolitiske utvalg og innspill fra medlemmer, organisatoriske organer og beslutninger i styrer. Prosessen gjelder både for å utfome genrelle overodnede krav og mer spesiellle krav innen de ulike tariffområdene som har sitt eget avtaleverk. Organisasjonene har også laget sine hovedprioriteringer for dette oppgjøret. Siden oppgjøret i år er et hovedoppgjør trekkes også fellesbestemmelsen inn hvor avtaler om overtid, permisjoner, pensjonsforhold, stillingskoder med mer er med i forhandlingene i tillegg til lønnsspørsmål.  De overodnede kravene blir etterhvert i prosessen spisset og konkretisert, og sett i forhold til både de andre hovedorganisasjonens krav og prioroteringer og arbeidsgivernes tilbud/krav. Hva som til enhver tid blir diskutert og fremmholdt som viktig i prosessen blir ikke kommunisert ut før man har et endelig resultat eller et brudd. Da blir bruddgrunnlaget eller resultatet offentlig. For oss skjer dette innen fristens utløp 30. april kl 24.00. Om man nesten er kommet til enighet eller tror det er en mulighet til en enighet, kan forhandlingene foregå også noen timer etter dette.

Å være deltager i denne prosessen er veldig spennende, men oppleves også som et stort ansvar. Hvilke kompromisser kan vi godta, hva må vi gi for å få gjennom våre egne viktige krav eller hvor går vår smertegrense, det må vurderes hele tiden. Dette går både i forhold til de andre hovedorganisasjonene, men også mellom de ulike forbundene i Unio hvor man må ta og gi. Det er vanskelige avveininger. De som sitter med dette ansvaret er Unios forhandlingsutvalg på hvert tariffområde, hvor forhandlingslederne spiller en vikig rolle. Utvalgene består av representanter fra alle Unios medlemsforbund - store og små.

Vi vet at det er store forventninger fra medlemmene på et likelønnsløft i år - og ikke minst siden vi ved forrige hovedoppgjør endte med streik som ble avsluttet med få konkrete resultater, men derimot med nye forventninger. Våre representanter i Unios forhandlingsutvalg er: KS; Mette Kolsrud, Staten, Spekter og HSH; Brit-Toril Lundt og for Oslo kommune; Hilde Ståhlbrand. Vil du gi oss innspill underveis i prosessen så kom gjerne med kommentarer her eller kontakt oss direkte. Så får vi bare håpe at dette blir et godt oppgjør hvor vi ser en klart start på tetting av et likelønnsgap for utdanningsgruppene.