Ergoterapeuters kompetanse. Hva kan og gjør ergoterapeuter?

Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes enn andre helsearbeidere om aktivitet og funksjoner. Derfor starter ergoterapeuten samarbeidet med å spørre hva som er viktig i livet ditt.

Ergoterapeuten hjelper deg deretter med å trene og tilrettelegge aktivitetene i din hverdag. Hvis hjemmet ditt, eller jobben din må endres, kan ergoterapeuten bidra. Ergoterapeuten gjør det mulig for deg å begi deg fra den ene hverdagsaktiviteten til den andre.

Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig!

Dokumentet "Kompetanser i ergoterapi" (word).

Dokumentet "Kompetanser i ergoterapi" (pdf).

Utøvelsen av ergoterapeuters kompetanse skjer innenfor rammen av velferdssamfunnets utfordringer og utvikling. Disse er også beskrevet i Kompetansebeskrivelsene "Kompetanser i ergoterapi".

Ergoterapeuters kjernekompetanser:

Kjernekompetanser i ergoterapi er kompetanse som kan forventes av alle ergoterapeuter. Disse kompetansene er delt inn i sju hovedområder som overlapper hverandre og er illustrert i sirklene til høyre.

Sentralt står kompetanseområdet deltakelse og inkludering i hverdagslivet som oppsummerer målene med ergoterapi. For å nå målene arbeider ergoterapeuter i forhold til de tre kompetanseområdene utvikling av menneskets mestring, tilrettelegging av aktiviteter og endring av omgivelser.

Disse tre kompetanseområdene er de mest sentrale kjernekompetansene i ergoterapi. I tillegg til disse fire områdene har ergoterapeuter særlig kompetanse i løsningsrettet, kunnskapsbasert og samarbeidsorientert praksis.

Spesialkompetanser i ergoterapi

Spesialkompetanser i ergoterapi presenteres i rammen av de sju fagområdene ergoterapi i Norge er inndelt i. De sju fagområdene i ergoterapi ble etablert i samsvar med de områdene det er behov for ergoterapikompetanse i Norge, slik det er beskrevet i kapittelet om Velferdssamfunnets utfordringer og utvikling.

Spesialkompetanser består av kjernekompetanser med en styrking innen de ulike fagområdene, og kan opparbeides gjennom grunnutdanning, praksiserfaring, kurs og/eller videreutdanning.

Allmennhelse. Inkluderer ergoterapi i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, herunder hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi.
Arbeidshelse. Inkluderer ergoterapi innen arbeidsdeltakelse, arbeidsrehabilitering, arbeidstrening og arbeidstilrettelegging, herunder tilbud i NAV, bedriftshelsetjeneste og arbeidstilsyn.
Barns helse. Inkluderer ergoterapi for helsefremming, forebygging, behandling og habilitering, herunder intervensjon for å forebygge ekskludering.
Eldres helse. Inkluderer ergoterapi for friske, skrøpelige og syke eldre, inkludert endring fra passiv til aktiv omsorg og deltakelse samt hverdagsrehabilitering.
Folkehelse. Inkluderer ergoterapeuters kompetanse innen helse i plan på alle nivåer, herunder universell utforming som virkemiddel. Rettet mot samfunn og individ.
Psykisk helse. Inkluderer ergoterapi for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, herunder rehabilitering og tilrettelegging for mestring av hverdagslivet og inkludering i arbeidslivet.
Somatisk helse. Inkluderer ergoterapi for mennesker med ulike somatiske sykdommer og skader, herunder behandling, rehabilitering og tilpassing av omgivelsene.