Selvstendig & næringsdrivende ergoterapeut

Åtte spørsmål og svar før du går i gang

Når du skal finne ut om det er realistisk å starte privat praksis er det mange forhold som må tas med i vurderingen.

Du bør ta stilling til disse spørsmålene før du går i gang:

1. Passer jeg til å drive egen praksis?
2. Har jeg et kompetanseområde som er salgbart?
3. Vil noen betale for det jeg kan tilby?
4. Har jeg råd til å ha redusert inntekt i en periode?

Svarer du klart nei på ett eller flere av spørsmålene, er neppe privat praksis noe for deg.

Svarer du derimot ja eller tja på de fire første spørsmålene og samtidig kjenner deg motivert for å prøve privat virksomhet, er det fire andre spørsmål du også bør stille seg før du går i gang med etableringen:

5. Hvordan skal jeg gå fram for å etablere egen virksomhet?
6. Hvordan skal jeg få aktuelle oppdragsgivere til å vite at jeg finnes?
7. Hvordan skal jeg håndtere økonomien i et eget firma?
8. Hvem kan gi meg råd i en etableringsprosess?

Nedenfor følger en gjennomgang av disse åtte spørsmålene som råd til deg som vurderer å starte opp som selvstendig næringsdrivende.

[ Til toppen ]

Personlig egnethet; en viktig forutsetning

1. Passer jeg til å drive privat praksis?

I alle jobber stilles det store krav til personlig egnethet. I privat virksomhet kan det ha kjedelige konsekvenser om du ikke er personlig egnet. Sannsynlig vil du både måtte legge ned virksomheten og tape økonomisk på forsøket. Uansett vil du aldri kunne vite med sikkerhet om du passer til dette før du har forsøkt. Noen spørsmål kan gi pekepinner på om privat virksomhet er riktig.

Liker jeg å jobbe alene?
Liker jeg å organisere og utvikle nye ting?
Mestrer jeg å møte nye mennesker offensivt?
Kan jeg klare meg uten et faglig miljø i hverdagen?
Klarer jeg å holde fremdrift i arbeidet mitt uten press?
Mestrer jeg å formidle meg tydelig muntlig og skriftlig?
Tåler jeg usikkerhet i hverdagen?
Er jeg fleksibel i forhold til forandringer som skjer rundt meg?
Klarer jeg selvstendig å sluttføre det jeg setter i gang?
Er jeg realist men også optimist?
Hvor mange av disse spørsmålene kan du svare ja på?

Du bør ikke svare nei på for mange av dem og samtidig forvente at det vil være lett å starte privat praksis. Noe kan selvsagt kompenseres. For eksempel kan det til tider være ensomt å drive for seg selv. Dette kan kompenseres ved å søke kontorfellesskap med andre, eller starte virksomheten sammen med noen andre.

Det kreves stor grad av egeninitiert fremdrift for å gjennomføre den første etablererprosessen. Hvis du vet at du jobber best under press, og har problemer med fremdrift ellers, er kanskje ikke privat praksis det rette. Her er det du alene som må sikre fremdriften.

Noen av de viktigste personlige egenskapene er evner til å skape, utvikle og organisere noe. Mye av gründerpersonligheten ligger i kreativitet og et overskudd til å ville skape noe nytt. Hvis du liker faste rutiner i hverdagene og kjenner at uforutsigbarhet skaper mistrivsel bør du heller beholde din sikre jobb. Det vil komme tunge perioder i en etablererprosess. Da kan det være dine personlige egenskaper som avgjør om du kommer gjennom vanskelighetene. Motivasjon i arbeidet har gjennom forskning vist seg å henge nøye sammen med egen påvirkningsmulighet på jobbens innhold og organisering. Dette er en erfaring som formidles av mange etablerere. Den store innflytelsen på eget arbeid skaper enorm motivasjon og drivkraft som er gull verdt for å utvikle praksisen.

[ Til toppen ]

Utforming av en forretningsidé

2. Har jeg et kompetanseområde som er salgbart?

Hvilke områder har ergoterapeuter kompetanse til å starte privat praksis innen? Dette er et spørsmål mange ergoterapeuter stiller seg. Mangfoldet er stort og mulighetene mange. Det danske ergoterapeutforbundet gir ut en brosjyre som presenterer ergoterapeuter med privat praksis i Danmark (Ergoterapeutforeningen: Freelance Ergoterapeuter). Den viser et mangfold av kompetanseområder som tilbys til et stort spekter av målgrupper.

Utslagsgivende for hvilket felt du bør velge, er den kompetanseprofil du har. Å starte med et forholdsvis nytt fagområde i privat praksis er svært vanskelig. I privat praksis vil du som oftest ikke ha noe fagmiljø, kanskje ikke penger eller tid til å dra på kurs. Du må prøve å skaffe seg referanser allerede fra oppdrag nummer en. Om du vil lykkes med å få tilstrekkelig med oppdrag vil avhenge av din troverdighet som "ekspert". Det kan være å avgrense kompetansefeltet du satser på, for derved å sikre høy og oppdatert kompetanse.

Oversikten under viser aktuelle kompetanseområder for ergoterapeuter, og er basert på kjennskap til dagens tilbud. Den er satt opp ut fra spesialitetene innen ergoterapi.

Somatisk helse

• Opptrening
• Selvtreningsprogrammer
• Håndterapi
• Behandlingsortoser
• Dyreassistert terapi
• Opptrening etter kognitive skader
• Aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering
• Bistand til advokater i erstatningssaker

Arbeidshelse

• Ergonomirådgivning
• Arbeidsplasskartlegging og rådgivning
• Bistand ved innkjøp av ergonomisk riktig utstyr
• Planlegging av arbeidslokaler
• IK – HMS rådgivning
• Arbeidsplasstilrettelegging for yrkeshemmede
• Undervisning – forebyggingsskole

Folkehelse

• Produktutvikling
• Universell design
• Planlegging av boliger og andre offentlige bygg
• Utvikling av ergonomisk teknologi
• Prosjekt og designveiledning

Mental helse

• Yrkesmessig rehabilitering
• Validering og adferdsmodifisering
• Familierådgivning
• Gruppeaktiviteter
• Sanseintegrasjon/ sansegymnastikk
• Kommunikasjon
• Sorg og krisebehandling

Allmennhelse

• Sakkyndig bistand i forhold til behov for hjelpemidler
• Boligtilrettelegging
• Planlegging av sykehjem og eldreboliger
• Funksjonsvurdering og opptrening
• Veiledning i forhold til personforflytning

Barns helse

• Sanseintegrasjonsundersøkelser og behandling
• Rådgivning av foreldre og personell
• Petø-pedagogikk
• Undervisning
• Bobathbehandling
• Sansemotorikk
• Gruppeterapi
• Babymassasje

Eldres helse

• Demensutredning og veiledning
• Aktivitets- og fritidstilbud for eldre
• Opptrening
• Utvikling av personale i eldreomsorg
• Syn- og hørselshjelpemidler
• Undervisning
• Skadeforebyggende tiltak i bolig

Andre områder

• Produksjon og salg av litteratur og materiell
• Salg av ergonomiske produkter, hjelpemidler og terapiutstyr
• Forskning
• Bistand i prosjekter
• Faglig veiledning
• Journalistikk

[ Til toppen ]

Markedsanalyse

3. Vil noen betale for det jeg kan tilby?

Mange er på forhånd aktør innen fagfeltet og har dermed en god oversikt over "sitt marked". Dette er en fordel, og gjør det lettere å foreta en realistisk vurdering av markedet for de tjenester du vil tilby.

Viktige vurderingsmomenter er hvor stor gruppen av oppdragsgivere er, og hvor god betalingsevne eller -vilje de har. Et annet viktig element er hvor mange konkurrenter du får innen det valgte felt.

Som oftest vil det være behov for å gjøre noen undersøkelser av markedet før du går i gang. Telefoner eller utsending av spørreskjemaer til aktuelle oppdragsgivere kan være en måte å få informasjon om det vil være aktuelt for dem å kjøpe dine tjenester. Dette kjenner vi igjen som en markedsundersøkelse.

[ Til toppen ]

Realisme varer lengst

4. Har jeg råd til redusert inntekt i en periode?

Hvor stor stillingsandel bør jeg ha?
I startfasen vil de fleste oppleve at det ikke er lønnsomt å starte eget firma eller praksis. Mange kostnader løper mens inntjeningen ofte er liten mens en utvikler sitt konsept og markedsfører seg. Det vil for de fleste være lurt å trappe ned faste jobber gradvis, og kanskje gå i gang på kveldstid. Kanskje er det ikke realistisk å kunne jobbe mer enn 50 % som næringsdrivende? Det kan også ta tid før en har fått et feste i markedet.

Kostnadene blir ofte en overraskelse
De fleste ergoterapeuter som starter for seg selv kommer fra offentlige stillinger der en ikke er vant til å tenke at tilbudet en gir koster penger. For mange blir det en stor overgang å "sette pris på seg selv for å inndekke alle kostnader. For alt koster; telefon, Internett, lokaler, datasupport, renhold, porto, logo, trykksaker, layout, rekvisita osv, osv. Dessuten er det mange dager i året der du ikke kan regne med inntekter, som bevegelige helligdager, helger og ferier.

Samtidig kan du regne med en viss sesongvariasjon på etterspørselen. En fastlønn tar høyde for alle slike forhold. Dette må du som selvstendig næringsdrivende legge inn i prisen på tjenestene dine.

Finnes det finansieringskilder?
Det er ikke veldig lett å skaffe seg finansiering til å starte egen praksis, men det bør absolutt prøves. Det kan være aktuelt å ta kontakt med Statens Distrikts- og Næringsutviklingsfond (SND) i ditt fylke for å høre hvilke muligheter du har. Ellers bør du ringe Narvikstelefonen og be om råd knyttet til finansieringskilder(se senere for telefonnummer).

[ Til toppen ]

Formell etablering

5. Hvordan skal jeg gå fram for å etablere egen virksomhet?

Næringsvirksomhet registreres i foretaksregisteret i Brønnøysund. Vi har ulike selskapsformer som en kan velge mellom som enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap(ANS/DA), aksjeselskap (AS) eller andre former som kommandittselskap (KS), samvirke eller stiftelser/ideelle foreninger. For ergoterapeuter vil trolig enkeltmannsforetak være det mest aktuelle, selv om noen også har stiftet et aksjeselskap. Aksjeselskap bør velges der det er snakk om stor økonomisk risiko f.eks. om du skulle starte et hjelpemiddelfirma. Ettersom enkeltmannsforetak er mest aktuelt er det den selskapsformen vi konsentrerer oss om her.

Enkeltmannsforetak kan velges når det kun er en eier. Vedkommende må være myndig og forretningsadressen skal være i Norge. I et enkeltmannsforetak er selskapsøkonomien i praksis en forlengelse av din privatøkonomi. Du selv hefter for selskapets gjeld med din private formue. Det vil si at du må dekke evt. regninger med egne midler om nødvendig.

Et enkeltmannsforetak er den enkleste selskapsformen å etablere, og å drive. I et enkeltmannsforetak har du plikt til å føre regnskap, men ikke plikt til å ha revisor

hvis du ikke har en omsetning på over fem millioner kroner eller mer enn fem ansatte. Når det gjelder valg av navn må dette inneholde eierens slektsnavn, men en kan bruke kun deler av navnet i den daglige drift. En står svært fritt når en driver enmannsforetak. Det er lite som er regulert i forhold til for eksempel et aksjeselskap.

Det er ulike regler knyttet til registrering av enkeltmannsforetak i foretaksregisteret i Brønnøysund. Registreringen foretas på et eget skjema. Skjemaet er enkelt og greit å fylle ut, og det anbefales å registrere seg, enten reglene tilsier dette eller ikke. Det koster ingenting å registrere et slikt foretak, og en vil i mange sammenhenger trenge firmautskriften og foretaksnummeret en får fra Brønnøysund. Du kan laste ned forenklet skjema for registrering av enkeltmannsforetak her.

[ Til toppen ]

Markedsføring

6. Hvordan skal jeg få aktuelle oppdragsgivere til å vite at jeg finnes?

Markedsføring av kunnskapsbedrifter
Ahrnell og Nicou (1991) sier at når en skal tenke markedsføring av kunnskapsbedriften må en forlate alle tradisjonelle tanker om markedsføring. For å få troverdighet som en kunnskapsleverandør må en ikke fremtre som en "selger" men som en "lærer". Å gi eksempler på sin kompetanse og skape tillit til sin dyktighet er det viktigste. De presenterer noen "K-er" som er viktige ved markedsføring av kunnskapsbedrifter.

• Kunnskapsspredning
Fordi kunnskapsbedriften ofte har velutdannede og krevende oppdragsgivere som ikke så lett lar seg påvirke, vinner en respekt og tillit gjennom å spre kunnskap og ved å opptre som ekspert på området.

• Kontaktnett
Det kreves tillit når en kjøper abstrakte tjenester, og oppdrag kommer ofte i stand etter en anbefaling fra noen som oppdragsgiver stoler på. Gjennom et bevisst valgt kontaktnett kan tilbudet ditt bli anbefalt av sentrale personer. Her er alle kontakter viktige, også de du har på fritiden.

• Kommunikasjon
Du må fortelle dine potensielle oppdragsgivere hva du tilbyr. Denne kommunikasjonen bør skje gjennom personlige møter og gjennom troverdig og saklig informasjon(skriftlig). Ferdigtrykte salgsbrosjyrer blir lett for upersonlige. Du bør formidle kunnskap, og knytte dette sammen med muligheter til å få bistand fra deg.
Formen kan være en brosjyre eller en informasjonsavis med nyheter om det aktuelle faglige området. I en nyhetsavis kan du presentere forskning på området, nytt lovverk eller et intervju med deg selv om aktuelle tema eller om tilbudet du gir. En slik avis trenger ikke å være mer enn et A4-ark. Brosjyre eller infoavis sendes til aktuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere.

• Konkretisering
Fordi tilbudet er abstrakt, må du gi oppdragsgiver konkrete holdepunkter som viser hva bedriften kan bistå med, og hvordan det kan skje (beskrivelse av tilbud). Prøv å gi tilbudet korte navn, gjerne i ett ord slik at det er lett å huske hva det var. Du kan også gi kombinerte tilbudspakker beregnet på ulike målgrupper.

• Kundevalg
Du bør selv velge dine oppdragsgivere og ikke vente på å bli valgt. Det gjelder å være proaktiv og initiativrik, men ikke pågående. Dette kan være vanskelig i faser der en trenger penger og oppdrag, men etter hvert som du er etablert bør du velge de oppdragsgivere som bidrar til at tilbudet formes i den retning du ønsker.

• Kundekunnskap
For å kunne skape et tilbud som virkelig er tilpasset oppdragsgiverne, bør du ha inngående kunnskap om de ulike oppdragsgivernes behov. Du anbefales derfor å velge et område du har solid kompetanse på fra tidligere.
Det er viktig å spre kunnskap om tilbudet du vil gi. Vi har en tendens til å anerkjenne det vi tidligere har hørt om, mens det som er totalt ukjent møtes med skepsis. Når nye oppdragsgivere har hørt firmanavnet før, er de ofte positive selv om de ikke husker hvor eller hva det er de har hørt om firmaet.

Å skape tillit til din kompetanse
Når du skal presentere deg for omverden er det viktig at det skapes troverdighet omkring din formelle og reelle kompetanse. Mange benytter et medlemskap i en lukket forening som for eksempel NETF, til å gi signaler om kompetanse. Da forteller du samtidig at du er offentlig godkjent ergoterapeut, fordi dette er inngangsbilletten til medlemsskap i NETF. Dette synliggjør du med bokstavene MNETF etter din tittel, en forkortelse for "medlem av Norsk Ergoterapeutforbund".

Andre måter du kan vise kompetanseprofil på er å vise til erfaring innen aktuelt område, for eksempel ved å skrive "7 års erfaring med tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede".

En spesialistgodkjenning gir en god dokumentasjon på real- og formalkompetansen du besitter. Du viser til godkjenningen ved å knytte spesialistbetegnelsen til din signatur f.eks. Ergoterapispesialist i arbeidshelse.

Har du formelle grader fra høgskole/universitet bør slike også benyttes, for eksempel ergoterapeut/cand.mag. eller ergoterapeut/cand.san (hovedfag i helse).

[ Til toppen ]

Penger bestemmer om du overlever

7. Hvordan skal jeg håndtere økonomi i et eget firma?

Hva innebærer økonomiforvaltningen i foretaket?
Økonomi er et sentralt element i det å drive som selvstendig næringsdrivende. Du må fakturere dem du har jobbet for, ta i mot og systematisere bankbilag (kvitteringer og utskrifter) og betale regninger. Alle disse bilagene skal påføres bilagsnummer og føres inn til en konto og ut fra en konto i regnskapet, eller debiteres/kreditteres som det også kalles.

Du kan velge å gjøre dette selv, eller du kan sette det bort til et regnskapsbyrå/ leie inn regnskapsfører. For de fleste som driver næringsvirksomhet er det svært nyttig å kunne en del om økonomi, regnskap, ligning osv. selv om en velger å få andre til å føre regnskapet. Det kan være lurt å ta et kurs i regnskap og årsoppgjør m.v., og føre bilagene selv. Ikke minst fordi det gir en god oversikt over økonomien i foretaket. Som en sikkerhet kan du for eksempel velge å leie inn en rådgiver som ser over årsoppgjøret og ligningen første gang.

Programvare til økonomiforvaltning
Det finnes mange gode regnskapsprogram som du kan kjøpe og abonnere på. De har ofte en god manual som forteller hvordan du skal føre bilag og lage faktura. Inkludert i abonnementet får du brukerstøtte, og du får tilsendt oppgraderinger etter hvert som reglene endres. Brukerstøtte sammen med manualen vil for de fleste være tilstrekkelig til å kunne klare det meste av økonomien i foretaket selv. Det forutsetter selvsagt at du er vant til å bruke data.

I et slikt program bør en sikre at det er funksjoner for:

• Fakturering
• Regnskapsføring og gjerne budsjettering
• Årsoppgjør
• Selvangivelsen med alle aktuelle vedlegg

Takster
Hva er det naturlig å ta for de tjenester du skal tilby? Det kunne være greit med faste takster som andre har laget, og som passer til alt. Men da ser en bort fra den viktigste faktor, nemlig markedet. Det nytter ikke å ha takster som er så høye at ingen kan eller vil betale det en krever. Og betalingsevnen og viljen vil variere fra oppdragsgiver til oppdragsgiver. Signalet du gir ved å ta for lave takster sammenlignet med andre konsulenter i markedet kan være at det synes som om en ikke verdsetter egen kompetanse.

Å ha privatpersoner som oppdragsgivere og derved betalere kan være et dilemma for en helsearbeider. En kan fort prise seg lavt eller regne for få timer fordi en opplever det som en belastning å kreve penger av folk som trenger helsetjenester. Hadde tilbudet vært plastisk kirurgi, ville det vært en annen sak, men ergoterapeuter gir som oftest tilbud til grupper som har store behov for helsetjenester og som ofte er i en vanskelig livssituasjon. Dette problemet kan trolig bare løses gjennom at det forhandles frem refusjonsordninger for ergoterapi finansiert gjennom Rikstrygdeverket for ergoterapitiltak.

Aktuelle takster bør henge sammen med hvilken kompetanse ergoterapeuten har både når det gjelder utdanningsnivå og erfaring.

Eksempler på takster for private ergoterapitjenester:

* For-/etterarbeid inkludert. Takstene bør styres utfra ergoterapeutens kompetansenivå og oppdragsgivers betalingsmuligheter.

Se også «Honorar for undervisning, veiledning, konsulentoppdrag mv.» annet sted på nettsidene (åpnes i eget vindu).

Skatt og ligning
Som selvstendig næringsdrivende er det ingen som foretar skattetrekk for deg. Du betaler selv inn såkalt forhåndsskatt. Ligningskontoret kan sende deg innbetalingsblanketter til dette formål. Strengt tatt trenger du ikke betale skatten før fristen for å levere selvangivelse går ut året etter. Det påløper ingen renter før denne tid.

Egenkapital ved årets begynnelse sett i sammenheng med egenkapital ved årets slutt vil vise om foretaket går med et overskudd eller et underskudd.

I dette eksemplet er ikke fradrag og evt. beregning av personinntekt tatt med.

Å fylle ut selvangivelsen som selvstendig næringsdrivende kan oppleves vanskelig hvis en da ikke bruker et dataprogram som overfører tallene direkte fra regnskapet, evt. bruker et regnskapsbyrå. Selvangivelsen for en selvstendig næringsdrivende består for de fleste av fem skjemaer på til sammen 13 sider.

Slik regnes økonomien i et enmannsforetak:

[ Til toppen ]

Du kan trenge noen gode råd

8. Hvem kan gi meg råd i en etableringsprosess?

I en etableringsprosess er det lurt å søke råd, både hos andre med erfaring, men også hos profesjonelle rådgivere i feltet. Her er en presentasjon av noen av de hjelperne du vil trenge i starten.

Narvikstelefonene
Disse tjenestene er et samarbeid mellom Nærings- og Handelsdepartementet og Vinn. I Norge er det tverrpolitisk enighet om at en ønsker å stimulere til etablering av næringsvirksomhet, og derfor er det bygd ut tjenester slik at det skal være lettere for den enkelte etablerer. Narvikstelefonene er en slik satsning. Her får du gratis hjelp og råd, og de sender deg de brosjyrer og skjemaer du måtte trenge.

Telefon: 80 03 38 40
E-post: narviktelefonene@vinn.no
Internett-adresse: www.bedin.no/cwpages/OmNarviktelefonene.shtml (siden åpnes i eget vindu)

Brønnøysundregistrene
I Brønnøysund organiseres det mange forskjellige registre for næringsvirksomhet. Foretaksregisteret er en av disse. Det er her du registrerer deg hvis du ønsker åstarte næringsvirksomhet. Hit kan du ringe for å få skjemaet som skal fylles ut. Du kan også få dette registreringsskjemaet ved henvendelse til Narvikstelefonene.

Telefon: 75 00 75 00
Internett-adresse: www.brreg.no (siden åpnes i eget vindu)

VINN
Vinn driver flere relevante rådgivningstjenester for etablerere. De har Bedin (se Internett-adresse under) som er et nettsted med masse informasjon om næringsvirksomhet. Her kan du få mer informasjon om formell etablering, valg av selskapsform, skatter og avgifter osv. Vinn gir også et tilbud om å skaffe deg oversikt over offentlig finansiering til etablering eller utvidelse av din bedrift gjennom å søke i en database.
Du definerer hvilken virksomhet du skal etablere og de søker etter informasjon og lager en rapport for deg. Kostnadene for en slik rapport er kr. 550 inklusive porto. Du bør forsøke å få forhåndsinformasjon om et slikt søk er relevant ut fra det du skal drive med.

Telefon: 76 96 72 00
E-post: firmapost@vinn.no
Internett-adresse: www.vinn.no og www.bedin.no (sidene åpnes i egne vinduer)

Bedriftenes rådgivningstjenste i Norge
I mange fylker finnes det en næringstjeneste som gir råd og som også tilbyr kurs for etablerere. Disse er også et ledd i Næringsdepartementets opplegg for etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter. De har tjenester til markedspris, så det er viktig å klargjøre kostnader knyttet til tilbudene. Narvikstelefonene kan hjelpe deg med mer informasjon.

Fylkeskommunens næringsutviklingstilbud
Både fylkeskommunene og kommunene driver med stimulering av næringsvirksomhet. En del har kurs for etablerere, noen for kvinnelige etablerere og noen har laget et nettverk der næringsdrivende kommer sammen for å utveksle ideer og erfaringer. Ta kontakt med administrasjonen i ditt fylke og i din kommune for mer informasjon.