Hovedforsiden
Norsk Ergoterapeutforbund - NETF
Lakkegt. 21, 0187 OSLO, telefon: 22 05 99 00, telefaks: 22 05 99 01, e-post: netf@netf.noSend e-post til NETF
Organisasjonen NETFOrganisasjonen
NETF
Medlemskap og -fordelerMedlemskap
og -fordeler
Ergoterapifaget og -yrketErgoterapifaget
og -yrket
Inntekts- og arbeidsforholdInntekts- og
arbeidsforhold
Politikk og påvirkningsarbeidPolitikk og
påvirkningsarbeid
Internasjonalt samarbeidInternasjonalt
samarbeid
Tidsskriftet Ergoterapeuten Ergoterapeuten
og SJOT
"" [ Forsiden ]  [ Kontaktinfo ]  [ Kurs/aktiviteter ]  [ Søk ]  [ Innholdskart ]  [ Bestillinger ]  [ In English ]  [ Linker ]

Kartleggingsinstrumenter

En oversikt over redskaper til kartlegging av aktivitetsfunksjon

Når ergoterapeuter gjør funksjonvurderinger vektlegges undersøkelser og kartlegging av aktivitetsutføring i arbeid, lek eller hverdagsaktiviteter (ADL). Både forhold i omgivelsene og hos personen selv påvirker evne, mulighet, motivasjon og ferdigheter i utføring av aktiviteter. Lengre ned på denne siden finner du en oversikt over anbefalte kartleggingsinstrumenter. De fleste instrumentene er utviklet av eller for ergoterapeuter, men her er også tverrfaglige undersøkelsesmetoder i forhold til aktivitetsfunksjon. I tillegg til disse instrumentene benytter ergoterapeuter en rekke uformelle undersøkelsesmetoder. Henvising til litteratur og linker er ikke komplett, men ment som en oppfordring til faglig fordypning og oppdatering. Referansene er funnet ved gjennomgang av norske og danske Ergoterapeuten, svenske Arbetsterapeuten og Scandinavian Journal of Occupational Therapy siden 1991, dessuten søk i MEDLINE og ISI (i november 2002). Se for øvrig egne sider for kunnskapsbasert ergoterapi. NETF har ikke foretatt vurderinger av instrumentenes validitet og reliabilitet men oppfordrer til å studere den anbefalte litteraturen. NETF har for øvrig beskrevet retningslinjer for rapportering og journalføring med forslag til maler for rapportering.

Hjelp NETF å oppdatere følgende liste. Fyll ut skjemaet nederst på denne siden, eller send informasjon som e-post til nils.e.ness@hist.no.

Ergoterapeuters funksjonsvurderinger inkluderer kartlegging av:

  • Brukerens aktivitetsutføring og deltagelse (i lek, arbeid og selvomsorg)
  • Brukerens forutsetning for å gjøre aktiviteter (kognitive, sansemotoriske, psykososiale oa funksjoner)
  • Brukerenes omgivelser (hjemmemiljø, arbeidsplass, skole/barnehage, nærmiljø etc)

Oversikten er organisert i alfabetisk rekkefølge, men her følger en innholdsfortegnelser som gir deg mulighet til å gå direkte til instrumenter som kartlegger henholdsvis kroppsfunksjoner, aktivitet og deltagelse samt omgivelser:


Kroppsfunksjoner (fysiske og psykiske)

ACIS – Assessment of Communication and Interaction Skills
AHA - Assisting Hand Assessment
AMPS – Assessement of Motor and Process Skills
A-one
Bruininks-Oseretsky Test of Motor Proficiency (BOTMP)
DOA - Dialog om aktivitetsförmåga riktat mot arbete
Finmotorisk Status

GAT – Grip-Ability Test
GRIPPIT
LOTCA - Loewenstein Occupational Therapy Cognitive Assessment
MAP – Miller Assessment For Prescholars
Movement Assessment Battery for Children (Movement ABC)
QUEST - Quality of Upper Extremity Skills Test
RBMT - Rivermead Behavioural Memory Test
Rivermead Perceptual Assessment Battery
TRANDEX
Undersøgelse af patienter med apopleksi

Aktivitet og deltagelse

ACIS – Assessment of Communication and Interaction Skills
ADL-taxonomien
AHA - Assisting Hand Assessment
AMPS – Assessement of Motor and Process Skills
A-one
Barthel Index
BAS – Bedömning av anpassningar i skolmiljøn
COPM – Canadian Occupational Performance Measure
DOA - Dialog om aktivitetsförmåga riktat mot arbete
EDAQ – Evaluation of Daily Activity Questionnaire
FIM – Functional Independence Measure & WeeFIM
Finmotorisk Status
Interessesjekkliste
Katz Activity of Daily Living (ADL-)Index
KDA – Kartlegging av Daglige Aktiviteter (OQ-Occupational Questionaire)
Knox Preschool Play Scale
MAP – Miller Assessment For Prescholars
NorSDSA – Nordisk Stroke Driver Screening Assessment
OCAIRS – Occupational Case Analysis Interview and Rating Scale
OPHI II – Occupational Performance History Interview
OSA – Occupational Self Assessment/ Min mening
PEDI – Pediatric Evaluation of Disability Interventory
Rollesjekkliste
Sunnaas ADL-index
Sunnaas ADL-index (link til Sunnaas egen side med engelsk, svensk og norsk versjon )
TOP – Test of Playfulness
VALPAR – Component Work Samples
WRI – Worker Role Interview

Omgivelser

BAS – Bedömning av anpassningar i skolmiljøn
Housing Enabler
OCAIRS – Occupational Case Analysis Interview and Rating Scale
OSA – Occupational Self Assessment/ Min mening
OPHI II – Occupational Performance History Interview
PEDI – Pediatric Evaluation of Disability Interventory
Tilgjengelighetsmal
Tilgjengelighetsmal for grunnskolen
Tilgjengelighetsmal offentlig transport
WEIS – The Work Environment Impact Space

 

Alfabetisk oversikt

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

ACIS – Assessment of Communication and Interaction Skills

Utviklet av

S.Simon (1989) K.Forsyth , M.Salamy, S.Simon og G.Kielhofner (1993) Oversatt til svensk ved L. Haglund

Kartlegger

Instrumentet er utviklet med utgangspunkt i MoHO og forutsetter kunnskap om MoHOs begrep. Undersøker brukerens språklige og sosiale atferd i utførelse av meningsfulle sosiale handlinger med utgangspunkt i ferdighetverb: Vurderes i forhold til tre områder: kropp, informasjonsutveksling og relasjoner. Instrumentet kan anvendes i ulike aktiviteter som involverer kommunikasjon.

Klienter/ brukergruppe

Alle brukergrupper

Kan skaffes

Engelsk utgave: Kan bestilles hos det amerikanske ergoterapiforbundet: The American Occupational therapy Association: www.aota.org Klikk Shop Online, og senere Assessment and Evaluation

Svensk oversettelse: Bedömning av kommunikations- och interaktionsfärdigheter kan kjøpes ved skriftlig bestilling til Lena Haglund, Arbetsterapeututbildningen, Hälsouniversitetet, 581 85 Linköping eller via mail till Lena.Haglund@psy.liu.se eller Anette.Kjellberg@hul.liu.se

Omtalt/litteratur

  • Forsyth K et al: The Assessment of Communication and Interaction Skills: Measurement Properties British Journal of Occupational Therapy, Feb 1999, 62 (2)
  • Kielhofner G: A Model of Human Occupation, Theory and Application Williams & Wilkins 1995 s232-250
  • Rasmussen H 2001 Social kompetance kan måles Ergoterapeuten (DK) 4/2001

Søk på nettet om instrumentet

Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter:
www.fsa.akademikerhuset.se

MoHO Clearinghouse:
www.moho.uic.edu/assessments.html

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

ADL-taxonomien

Utviklet av

Ulla Sonn og Kristina Törnquist, 1993, revidert 2001. Oversatt til dansk av Eva Wærens 1998

Kartlegger

Kartlegger brukerens evne til å utføre daglige aktiviteter, hovedsakelig fysiske aktiviteter, 12 basale ferdigheter innen PADL og IADL. Egnet til vurdering av brukeren på ulike tidspunkt i treningsforløpet

Klienter/ brukergruppe

Alle brukere, spesielt med somatiske helseproblem men også brukt inne psykiatrien.

Kan skaffes

Förbundets Sveriges Arbetsterapeuter: www.fsa.akademikerhuset.se/, klikk "Förlag", klikk "Publikationer", klikk "Metoder och instrument" under Typ

Dansk utgave av ADL-taxonomien kan bestilles hos Ergoterapeutforeningen, Nørre Voldgade 90, 1358 København tel +45 3313821 www.etf.dk

Omtalt/litteratur

  • Borell L: Ett stort steg framåt mot forståelse av ADL Arbetsterapeuten nr 9/1995
  • Melin I ADL-taxonomins och ADL-cirkelns tilförlitlighet och användbarhet Arbetsterapeuten nr 10/1993 s18-21
  • Mühlenfeldt Jørgensen, M: Genoptræning i hjemmet - em fællesterapets erfaringer, Ergoterapeuten (Dansk) nr 11, 2003
  • Sonn U m.fl Att beskriva ADL Arbetsterapeuten nr 11/1993 s 16-21
  • Sonn S, Törnquist K, Evensson E: The ADL Taxonomy – from individual Categorical data to Ordinal Categorical data SJOT nr 1/1999 s 11-20
  • Törnquist K & Sonn: Towards an ADL-taxonomi: analys av ADL-förmåga. Nacka; Förbundets Sveriges Arbetsterapeuter, 1993
  • Törnquist K & Sonn Towards an ADL Taxonomy for Occupational Therapists SJOT 1994, 1: 69-76
  • Wæhrens E.E m.fl: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) nr 21/1997
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997
  • Zetterlund, B: ADL-bedömningar inom habilitering Arbetsterapeuten nr 13/1996
  • Grønt lys for patientens ønsker: Ergoterapeuten (DK) nr 21/1999

Søk på nettet om instrumentet

Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter:
www.fsa.akademikerhuset.se/

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

AHA - Assisting Hand Assessment

Utviklet av

Lena Krumlinde Sundholm, leg.arbetsterapeut, Med. Dr. Karolinska Sjukhuset, Stockholm

Kartlegger

Assisting Hand Assessment er et instrument som bedømmer og beskriver hvor effektivt barn med en unilateral skade (hemiplegi/plexus-skade) anvender sin affiserte arm/hånd i tohåndsaktiviteter. Barnet presenteres for en rekke standardiserte, motiverende lekeaktiviteter og scoringen utføres etter poengsetting av 22 observerbare handlinger/komponenter. Dette gjøres fra video i etterkant. AHA bedømmer barnets performance på aktivitetsnivå.

Klienter/ brukergruppe

Barn fra 18 mndr. til 12 år med cerebral parese, hemiplegi og plexus-skade.

Kan skaffes

For å utføre testen kreves 3 d.kurs + sertifiseringsdel (5 standard.video og 3 egne video skal scores). Testen skaffes deretter fra Lena Krumlinde Sundholm, Karolinske Sjukhuset, (Q2:07), 17176 Stockholm, 08 51777362, epost: lena.krumlinde.sundholm@kbh.ki.se

Omtalt/litteratur

  • Scandinavian journal of occupational therapy 2003;10:16-26. Development of the Assisting Hand Assessment: A Rash-built Measure intended for children with unilateral upper limb impairments.
  • Tidsskriften Arbetsterapeuten 2002;11:14-15. Lenas AHA-upplevelse blev bedömningsinstument.
  • Developmental medicine & child neurology 2005;47:266-275. Effects of constraint-induced movement therapy in young children with cerebral palsy: an adapted model.

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

AMPS – Assessement of Motor and Process Skills

Utviklet av

A. Fischer , 1994

Kartlegger

Brukerens motoriske og perseptuelle funksjoner ved utførelse av aktivitet

Klienter/ brukergruppe

Alle brukere

Kan skaffes

Brukere av AMPS må gjennomgå AMPS-kurs og være kalibrert AMPS-bruker. For spørsmål kontakt Norsk AMPS-koordinator: amps@kleppconsult.no.

Omtalt/litteratur

  • Alslöv L og Bendixen H.J: På besøg i AMPS-ens hjemland Ergoterapeuten (DK) nr 20/1995
  • Bernspång B: Internationellt forskningssamarbete om AMPS Arbetsterapeuten nr 1/1994 s 13
  • Bernspång B & Fischer: Validation of the Assessment of Motor and Process Skills for Use in Sweden SJOT nr1/1995 s 3-9
  • Bernspång B: Rater Calibration Stability for the Assessment of Motor and Process Skills SJOT nr 3/1999 s 101-109
  • Fisher AG, Liu Y. Velozo CA. Pan AW. Cross-cultural assessment of process skills. American Journal of Occupational Therapy. 46(10):876-85, Oct. 1992
  • Fisher AG. The assessment of IADL motor skills: an application of many-faceted Rasch analysis. American Journal of Occupational Therapy. 47(4):319-29, Apr. 1993
  • Fisher AG: Assessment of Motor and Process Skills, Fort Collins, CO Three Star Press, 1995
  • Fog J m.fl: Der er brug for et standardiseret ADL-index Ergoterapeuten (DK) nr 21/1993
  • Girard C, Fischer m.fl: Occupational Performance Differences Between Psychiatric Groups SJOT nr 3/1999 s 119-126Kielhofner G: A Model of Human Occupation, Theory and Application Williams & Wilkins 1995 s232-250
  • Kirkley KN. Fisher AG. Alternate forms reliability of the assessment of motor and process skills. Journal of Outcome Measurement. 3(1):53-70, 1999. Klepp S: "Amps i Norge" Ergoterapeuten nr 1/2000
  • Kottorp, Bernspång & Fischer: IADL Ability Measured with the AMPS: Relation to two Classification Systems of Mental Retardation SJOT nr 3-4/1995 s121-128
  • Le Morvill A m.fl AMPS – en ADL-test Ergoterapeuten (DK) nr 1/1998
  • Nørgaard B.H: School AMPS er på vej Ergoterapeuten (DK) nr 20/1999
  • Nygård L: Aktivietsförmåga vid demens – en studie med AMPS Arbetsterapeuten nr 15/1992 s 10-12
  • Reinseth L: "AMPS brukt for pasienter med Revmatoid Artittt" Ergoterapeuten nr 11/1996
  • Wretborn H: Assessment of Motor and Process Skills, AMPS, som utvärderingsinstrument i Ryggprosjektet… Arbetsterapeuten nr 4/1994 s 26-28
  • Wæhrens E.E m.fl: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) nr 21/1997
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997

Søk på nettet om instrumentet

AMPS nettsider:
www.kleppconsult.no
www.amps-se.com
www.colostate.edu/Programs/AMPS/index.htm

www.amps-uk.com
www.AMPSintl.com

Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter:
www.fsa.akademikerhuset.se

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

A-one

Utviklet av

G. Arnadottir, 1990

Kartlegger

Nevroatferd i relasjon til basale ADL-ferdigheter

Klienter/ brukergruppe

Voksne over 16 år med ervervet hjerneskade

Kan skaffes

Gudrun Arnadottir: The Brain and Behavior: Assessing Cortical Dysfunction Through Activities of Daily Living, Mosby Co, 1990 Sertifiseringskurs kreves før bruk

Omtalt/litteratur

  • Arnadottir G m.fl: Nevrobehavioral Evaluation Ergoterapeuten (DK) nr 4/92
  • Bengtsson I m.fl: Arnadottirs A-ONE Arbetsterapeuten nr 5/1992
  • Brockmann Rubio K & van Deusen J: Relation of perceptual and body image dysfunction to activities of daily living of persons after stroke. American Journal of Occupational Therapy 49, 551-559, 1995
  • Fog J m.fl: Der er brug for et standardiseret ADL-index Ergoterapeuten (DK) nr 21/1993G Arnadottir, A.G. Hansen, S. Gardarsdottir: Nevrobehavioral Evaluation A-One" Ergoterapeuten nr 11/1995
  • Gardarsdottir S, Kaplan S: Validity of the Arnadottir OT-ADL Neurobehavioral Evaluation (A-ONE): Performance in activities of daily living and neurobehavioral impairments of persons with left and right hemisphere damage. American Journal of Occupational Therapy 56 (5): 499-508 Sep-Oct 2002
  • Wæhrens E.E m.fl: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) nr 21/1997
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

Barthel Index

Utviklet av

Mahoney & Barthel 1965, Revidert flere ganger: Dewing 1992, Eakin 1993, Murdock 1992a 1992b, Shah & Cooper 1993, Wade & Collin 1998

Kartlegger

Barthel Index er en omfattende funksjonstest som er utviklet for å måle endringer i funksjonell status ved rehabilitering. Den måler funksjonsevne knyttet til spising, bading, personlig toalett, påkledning, tarmkontroll, blærekontroll, toalettbesøk, forflytning fra stol til seng, gange og trappegange. Den har vist seg verdifull med tanke på å forutsi hvordan det går med den slagrammede hva gjelder overlevelse, fremtidig sykelighet, funksjonsevne og liggetid i sykehuset. Testen er meget godt egnet til å studere fremgang i de tidlige fasene av rehabiliteringen, men har en «takeffekt» som gjør at det er vanskelig å måle fremgang hos pasienter som har kommet så langt i rehabiliterings-prosessen at de fungerer relativt godt. Det er ikke dokumentert at Barthel Index kan forutsi hva slags pasienter som kan ha nytte av rehabilitering eller av ulike typer rehabiliteringsopplegg. Barthel er enkel å bruke, men fanger i liten grad opp forhold knyttet til mestring av forståelsesmessige og sosiale ferdigheter. Testen sier ikke noe om hvorfor pasienten har problemer på et område. Årsakene må analyseres separat.

Klienter/ brukergruppe

Voksne med ulike diagnoser og fysiske funksjonshemming (særlig hjerneslag).

Kan skaffes

Mahoney F, Barthel D. Functional evaluation: The Barthel index. Maryland State Medical Journal 1965; 14: 61 5. Index-skjema fra Stroke Center: www.strokecenter.org/trials/scales/barthel.pdf

En norsk versjonen er oversatt av professor dr. med. Knut Laake på grunnlag av indeks og nøkkel beskrevet i «Standardised Assessment Scales for Elderly People», The Royal College of Physicians of London and The British Geriatrics Society, London 1992.

Ergoterapeututdanninga i Oslo har lagt ut norsk oversettelse ved B. Indredavik Revidert etter en versjon fra Aker sykehus av januar 1996. Rekkefølgen av aktivitetene følger Oxford-utgaven av okt. 1994. www.hf.hio.no/ergoterapi/ergo2/k01-2aar/k01-download/Barthbr.doc (word-dokument)

Omtalt/litteratur

  • Gosman-Hedstrom G. Svensson E: Parallel reliability of the functional independence measure and the Barthel ADL index.  Disability & Rehabilitation. 22(16):702-15, 2000 Nov 10.
  • Langhammer, B & Stanghelle JK: Fysioterapi etter hjerneslag –em randomisert kontrollert studie. Tidsskriftet for den Norske Lægeforening 121, 2805-9, 2001 og på nettet: www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2001/2805-9.pdf
  • Lund, A: Geriatri og ADL. Inter-rater reliabilitet for 2 ADL-index: Barthel og Sunnaas, NETF 1993, Kan bestilles hos NETF: www.netf.no/bestilling.htm
  • Lund A. Inter-rater reliabilitetstest: Barthel og Sunnaas ADL-indeks No. Ergoterapeuten 7/93:14-19, 1993
  • Laake K, Laake P, Ranhoff AH, Sveen U, Wyller TB. The Barthel ADL index: factor structure depends upon the category of patient. Age Ageing;24:393-7, 1995.
  • Mahoney F, Barthel D. Functional evaluation: The Barthel index. Maryland State Medical Journal; 14: 61 5, 1965
  • Wade DT, Collin C. The Barthel ADL index: A standard measure of physical disability? Int Disabi Stud; 10: 64-67, 1988
  • Wyller TB. Sveen U. Bautz-Holter E. The Barthel ADL index one year after stroke: comparison between relatives' and occupational therapist's scores. Age & Ageing. 24(5):398-401, 1995 Sep.
  • Wæhrens EE m.fl.: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) nr 21/1997
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997

Søk på nettet om instrumentet

Stroke Center:
www.strokecenter.org/trials/scales/barthel.pdf

TiME: Toolkit of Instruments to Measure End-of-life-care
www.chcr.brown.edu/pcoc/Functi.htm#The Barthel Index

Singapore Medical Journal
www.sma.org.sg/smj/4010/articles/4010a4.htm

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

BAS – Bedömning av anpassningar i skolmiljøn

Utviklet av

H. Hemmingsson, 1995

Kartlegger

Ett kartleggingsinstrument som fokuserer på skolemiljøet.
Analysen skjer i nært samarbeid med eleven for att muliggjøre planlegging av ergoterapitiltak i skolemiljøet

Klienter/ brukergruppe

Skolebarn

Kan skaffes

Förbundets Sveriges Arbetsterapeuter: www.fsa.akademikerhuset.se/, klikk "Förlag", klikk "Publikationer", klikk "Metoder och instrument" under Typ

Omtalt/litteratur

  • Arbetsterapeuten (red): Skolans sociala miljö avgörande för delaktighet, Arbetsterapeuten nr 11/2002
  • Hemmingsson H. (1995) Anpassningar i studiesituationen – Utveckling och prövning av en intervjuguide. Linköpings Universitet, Institutionen för omvårdnadsforskning.
  • Hemmingsson H. (1997) Bedömning av anpassningar i skolmiljön -behövs en systematisk metod? Rapport Stimulansbidrag, Handikappinstitutet.
  • Hemmingsson H., & Borell L. (1996). The Development of an Assessment of Adjustment Needs in the School Setting for Use with Physically Disabled Students. Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 3, 156-162.
  • Hemmingsson H., & Borell, L. (2000) Accommodation needs and student-environment fit in upper secondary school for students with severe physical disabilities. Canadian Journal of Occupational Therapy.
  • Hemmingsson H. (2000) Går det att fråga barn? Tidskriften Vård, 1, 16-19.

Søk på nettet om instrumentet:

Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter:
www.fsa.akademikerhuset.se/

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

Bruininks-Oseretsky Test of Motor Proficiency (BOTMP)

Utviklet av

Bruininks 1978

Kartlegger

Grov- og finmotorikk.

Bruininks-Oseretsky Test of Motor Proficiency inneholder åtte deltester med sammenlagt 46 oppgaver. Blant deltestene kan nevnes balanse, styrke, koordinering og bevegelighet. 14 oppgaver fra testen kan brukes som "short form".

Klienter/brukergruppe

4 år 6 mndr – 14 år 6 mndr

Kan skaffes

Assessio Norge AS, Postboks 8733 Youngstorget, N-0028 Oslo. www.assessio.com/no/index.htm

Forhandles av mange forhandlere over web – søk på nettet!

Omtalt/litteratur

  • Crawford SG. Wilson BN. Dewey D: Identifying developmental coordination disorder: consistency between tests, Physical & Occupational Therapy in Pediatrics. 20(2-3):29-50, 2001.
  • Croce RV. Horvat M. McCarthy E: Reliability and concurrent validity of the movement assessment battery for children, Perceptual & Motor Skills. 93(1):275-80,  Aug 2001.
  • Duger T. Bumin G. Uyanik M. Aki E. Kayihan H. The assessment of Bruininks-Oseretsky test of motor proficiency in children, Pediatric Rehabilitation. 3(3):125-31, Jul-Sep 1999.
  • Feder K. Majnemer A. Synnes A. Handwriting: current trends in occupational therapy practice, Canadian Journal of Occupational Therapy - Revue Canadienne d Ergotherapie. 67(3):197-204, Jun 2000
  • Gwynne K. Blick B. Hughes L. Use of an occupational therapy motor performance checklist by a school health service: a pilot study, Journal of Paediatrics & Child Health. 32(5):386-90,  Oct. 1996
  • Malloy-Miller T. Clinical interpretation of "use of the Bruininks-Oseretsky test of motor proficiency in occupational therapy". American Journal of Occupational Therapy. 49(1):18, Jan. 1995
  • Miller LT. Polatajko HJ. Missiuna C. Mandich AD. Macnab JJ. A pilot trial of a cognitive treatment for children with developmental coordination disorder. Human Movement Science. 20(1-2):183-210, Mar 2001.
  • Wilson BN. Polatajko HJ. Kaplan BJ. Faris P. Use of the Bruininks-Oseretsky test of motor proficiency in occupational therapy.  American Journal of Occupational Therapy. 49(1):8-17, Jan 1995.
  • Ziviani J. Poulsen A. O'Brien A. Correlation of the Bruininks-Oseretsky Test of Motor Proficiency with the Southern California Sensory Integration Tests.  American Journal of Occupational Therapy. 36(8):519-23, 1982

Søk på nettet om instrumentet

www.assessio.com/no/index.htm
www3.parinc.com
www.wisdomking.com/product17894c75034.html
www.allegromedical.com/home/Search.asp?SearchValue=Bruininks-Oseretsky

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

COPM – Canadian Occupational Performance Measure

Utviklet av

M. Law, S. Baptiste, A. Carswell, M.A. McColl, H. Polotajko, N. Pollock, 1998
Norsk oversettelse ved Ingvild Kjeken 2001.

Kartlegger

Instrumentet bygger på CMOP (Canadian Model of Occupational Performance) og forutsetter kunnskap om modellen. Kartlegger brukerens aktive medvirkning i og oppfattelse av egen aktivitetsfunksjon. Beskriver, prioriterer og evaluere brukerens egen aktivitetsutførelse.

Klienter/ brukergruppe

Alle aldre, pårørende/foreldre kan også intervjues ved eks kognitiv svikt

Kan skaffes

Law MC, Baptiste S, Carswell A, McColl MA, Polatajko H & Pollock N: The Canadian Occupational Performance Measure, Toronto: CAOT (1991, 2nd ed 1994, 3rd ed 1998)

Engelsk utgave: Kan bestilles hos det kanadiske ergoterapiforbundet: The Canadian Association of Occupational Therapist: www.caot.ca Klikk Products and Publications

Norsk oversettelse kan bestilles via Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), tlf.: 22 45 48 40, faks: 22 45 48 50, e-post: firmapost@nrrk.no, nettsider: www.nrrk.no/

Kontaktperson: Ingvild Kjeken, NRRK: ingvild.kjeken@nrrk.no

Omtalt/litteratur

  • Baptiste S., Law M, Stancombe R. & Young J. (1996). Using the COPM in elderly mental health. OT News, 12-13.
  • Barry M.J., & Albright L. (1996) Use of the Canadian Occupational Performance Measure as an outcome measure for intrathecal baclofen therapy. Pediatric Physical Therapy, 8, 183-194.
  • Canadian Association of Occupational Therapists (1991) Occupatioanl therapy guidelines for client-centered practice. Toronto, ON: CAOT Publications ACE.
  • Canadian Association of Occupational Therapists (1997) Enabling occupation: An occupational therapy perspective. Ottawa, ON: CAOT Publications ACE.
  • Carpenter L. Baker GA. Tyldesley B. The use of the Canadian Occupational Performance Measure as an outcome of a pain management program. Canadian Journal of Occupational Therapy - Revue Canadienne d Ergotherapie. 68(1):16-22, Feb.2001
  • Chan CCH & Lee TMC: Validity of the Canadian Occupational Performance Measure. Occupational Therapy International, 4, 229-24, 1997
  • Ergoterapeutforeningen (DK) At fremme menneskelig aktivitet, Et dansk bearbeidet resume av Enabling Occupation 2001
  • Ergoterapeutforeningen: Temanummer om COPM Ergoterapeuten (DK) nr 15/2000
  • Healy H, & Greenberg E. (1993) A pilot study of the use of the Canadian Occupational Performance Measure. North York, ON: Discoverability: Career Education and Assessment for Ontario Young People with Physical Disabilities.
  • Kjeken I., Lund A.: The Canadian Model of Occupational Performance, Ergoterapeuten nr 8/2001
  • Krenz C., Larson E.B., Buchner D.M. and Canfield C.G. (1988) Characterizing patient dysfunction in Alzheimer's-type dementia. Med Care 26, 453-461.
  • Law M., Russell D., Pollock N., Rosenbaum P., Walter S. and King G. (1997a) A comparison of intensive neurodevelopmental therapy plus casting and a regular occupational therapy program for children with cerebral palsy. Dev Med Child Neurol 39, 664-670.
  • Law M., Polatajko H., Pollock N., Mccoll M.A., Carswell A. and Baptiste S. (1994b) Pilot testing of the Canadian Occupational Performance Measure: clinical and measurement issues. Can J Occup Ther 61, 191-197.
  • Law M. Baptiste S. McColl M. Opzoomer A. Polatajko H. Pollock N. The Canadian Occupational Performance Measure: an outcome measure for occupational therapy. Canadian Journal of Occupational Therapy - Revue Canadienne d Ergotherapie. 57(2):82-7, Apr.1990
  • Law M., & Stewart D. (1994) Test retest reliability of the COPM with children. Unpublished manuscript. McMaster University School of Rehabilitation Science.
  • Mahurin R.K., Bettignies B.H., & Prizzolo F.J. (1991) Structured Assessment of Independent Living Skills: Preliminary report of a performance measure of functional abilities in dementia. Journal of Gerontology, 46, 58-66
  • McColl M., Paterson M., Davies D., Doubt L., & Law M. (2000), "Validity and community utility of the Canadian Occupational Performance Measure", Canadian Journal of Occupational Therapy, 67, 22-30.
  • Mew M.M. and Fossey E. (1996) Client-centered aspects of clinical reasoning during initial assessment using the Canadian Occupational Performance Measure. Australian Journal of Occupational Therapy 43(3-4), 155-166.ksson,C. (1999). Responsiveness of the Swedish version of the Canadian Occupational Performance Measure. Scandinavian Journal of Occupational Therapy 84-89.
  • Pollock N., Baptiste S., Law M., Mccoll M.A., Opzoomer A. & Polatajko H. (1990) Occupational performance measures: A review based on the guidelines for the client-centred practice of occupational therapy. Can J Occup Ther 57, 77-81.
  • Pollock N. Client-centered assessment. American Journal of Occupational Therapy. 47(4):298-301, Apr.1993
  • Pollock N. & Stewart D. (1998). Occupatioanl performance needs of school-aged children with physical disabilities in the community. Physical and Occupatioanl Therapy in Pediatrics, 18, 55-68.
  • Riseng H: "Kanadisk måleinstrument for aktivitetsutførelse" Ergoterapeuten nr 12/1998.
  • Sørensen, E (2001) Retten til meningsfuld aktivitetet Ergoterapeuten (DK) nr 10/2001.
  • Toomey M., Nicholson D. and Carswell A. (1995) The clinical utility of the Canadian Occupational Performance Measure. Can J Occup Ther 62, 242-249.
  • Townsend E: "Muliggjøre virksomhet – en kanadisk historie" Ergoterapeuten nr 8/1998.
  • Wressle E., Samuelsson K., & Henri., Pollock N., Polatajko H., McColl M.A., & Carswell A. (1993) The Canadian Occupational Performance Measure. World Federation of Occupational Therapists Bulletin, 28, 47-51.
  • Wressle E mfl: Responsiveness of the Swedish Version of the Canadian Occupational Performance Measure SJOT nr 2, 1999 s 84-89.
  • Wæhrens E.E m.fl: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) 21/1997.
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997

Søk på nettet om instrumentet

Canadian Assocation of Occupational Therapists:
www.caot.ca/copm/

Nasjonalt revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter (NRRK): www.verktoy.nrrk.no/ Klikk Kartleggingsinstrument/tester

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

DOA – Dialog om aktivitetsförmåga riktat mot arbete

Utviklet av

Eva Norrby og Irene Lindadahl, 2001

Kartlegger

Dialoginstrumentet er utviklet med utgangspunkt i MoHO og forutsetter kunnskap om modellens begrep. DOA er en hjelp for både klient og ergoterapeut i utredning og rehabilitering av arbeidsevne. DOA fokuserer på delaktighet gjennom egen vurdering samt dialog med ergoterapeut. Ved hjelp av instrumentet gjør brukeren egenvurdering av arbeidsevne bla. interesser, roller, vaner, fysisk/motorisk evne, problemløsning, samhandling,. Vurderinger av arbeidsevne gjøres i forhold til rehabliteringsmål og kan gjentas senere for å vurdere endringer/framgang

Klienter/ brukergruppe

Personer i arbeidsfør alder

Kan skaffes

Bestilles hos Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter (FSA): www.fsa.akademikerhuset.se/

Omtalt/litteratur

  • Dialog och delaktighet i nytt instrument Arbetsterapeuten nr 9/2000
  • Ekström C m.fl: BIA-Bedømming i Aktivitet - ett metodutveklingsprosjekt i Västerås Arbetsterapeuten nr 9/2000
  • Norrby, E og Linddahl I: Dialog om aktivitetsförmåga 2001, FSA

Søk på nettet om instrumentet

Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter: www.fsa.akademikerhuset.se/

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

EDAQ – Evaluation of Daily Activity Questionnaire

Utviklet av

U. Nordenskiöld, G.Grimby m. flere

Undersøker

Konsekvenser av sykdom ut fra personens funksjonsnedsettelse og aktivitetsnedsettelse, både PADL og IADL (i alt 102 aktiviteter)

Klienter/ brukergruppe

Voksne med Revmatoid Artritt

Kan skaffes

Brukere av EDAQ må gjennomgå EDAQ-kurs og være registrert som EDAQ-bruker. Norsk oversettelse fra Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK): www.nrrk.no/

Kontaktperson: Ingvild Kjeken, NRRK: ingvild.kjeken@nrrk.no

Omtalt/litteratur

  • Cederlund, R., Nordenskiold, U., & Lundborg, G. 2001, "Hand-arm vibration exposure influences performance of daily activities", Disabil.Rehabil., vol. 23, no. 13, pp. 570-577.
  • Nordenskiöld U: "Daily Activities in Woman with Rheumatoid Arthritis". Dr.gradsavhandling. 1996. Gøteborg Universitet.
  • Nordenskiöld U m. fl. "The Structure of an Instrument for Assessing the Effects of Assistive Devices and Altered Working Methods in women with Rheumatoid Arthritis." Arthritis Care and Research. Vol. 9, no.5. 1996.
  • Nordenskiöld U m. fl. "Questionnaire to Evaluate the Effects of Assistive Devices and Altered Working Methods in woman with Rheumatoid Arthritis" Clinical Rheumatology nr. 17 1998.

Søk på nettet om instrumentet

Nasjonalt revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter (NRRK): www.verktoy.nrrk.no/ Klikk Kartleggingsinstrument/tester

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

FIM – Functional Independence Measure & WeeFIM

Utviklet av

Data Management Service of the Uniform Data System for Medical Rehabilitation, State University of New York at Buffalo, 100 High Street, Buffalo, NY 14230

Kartlegger

FIM er en fingradert test som omfatter 18 områder, foruten ADL-funksjoner også kognitive og sosiale ferdigheter. Den er vanligvis brukt ved direkte observasjon av pasienter i akutt rehabiliteringsfase, men er også forsøkt brukt ved at pasientene vurderer seg selv via telefonintervju. Metoden ser ut til å være mest brukt til å evaluere daglig funksjonsnivå i forbindelse med rehabilitering på institusjon. Det er ikke dokumentert at FIM kan forutsi hva slags pasienter som kan ha nytte av rehabilitering eller av ulike typer rehabiliteringsopplegg.

FIM er mer sensitiv enn Barthel ADL-indeks men den er også mer krevende i bruk.

Klienter/ brukergruppe

FIM er utviklet fra 7 år og oppover (voksne). WeeFIM er utviklet for barn fra 6 mdr til 7 år. Alle rehabiliterinsgklienter

Kan skaffes

Omtalt/litteratur

  • Claesson L. Svensson E: Measures of order consistency between paired ordinal data: application to the Functional Independence Measure and Sunnaas index of ADL.  Journal of Rehabilitation Medicine. 33(3):137-44, 2001 Mar.
  • Cotter EM. Burgio LD. Stevens AB. Roth DL. Gitlin LN: Correspondence of the functional independence measure (FIM) self-care subscale with real-time observations of dementia patients' ADL performance in the home. Clinical Rehabilitation. 16(1):36-45, 2002 Feb.
  • Deutsch A, Braun S & Granger C: The Functional Independence Measure (FIM Instrument) and the Functional Independence Measure for children (Wee FIM Instrument): Ten years of development. Critical Reviews in Physical Rehabilitation Medicine 8, 267-281,1996
  • Gosman-Hedstrom G. Svensson E: Parallel reliability of the functional independence measure and the Barthel ADL index.  Disability & Rehabilitation. 22(16):702-15, 2000 Nov 10.
  • Hachisuka K. Okazaki T. Ogata H: Self-rating Barthel index compatible with the original Barthel index and the Functional Independence Measure motor score. Sangyo Ika Daigaku Zasshi. 19(2):107-21, 1997 Jun 1.
  • Hamilton BB, Granger CV, Sherwin FS, Zielezny M, Tashman JS. A uniform national data system for medical rehabilitation. In: Fuhrer MJ, ed. Rehabilitation outcomes: Analysis and measurement. Baltimore: Brooks, 1987.
  • Neal LJ: Current functional assessment tools.  Home Healthcare Nurse. 16(11):766-72, 1998 Nov.
  • Segal ME, Ditunno JF & Stass WE: Inter-institutional agreement of individual functional independence measure (FIM) items measured at two sites on one sample of SCI patients. Parapleia 31, 622-631, 1993
  • Watson AH. Kanny EM. White DM. Anson DK: Use of standardized activities of daily living rating scales in spinal cord injury and disease services. American Journal of Occupational Therapy. 49(3):229-34, 1995 Mar.
  • Wikander B. Ekelund P. Milsom I: An evaluation of multidisciplinary intervention governed by functional independence measure (FIMSM) in incontinent stroke patients.  Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine. 30(1):15-21, 1998 Mar.
  • Wæhrens EE m.fl.: ADL-undersøgelsesmetode vælges og anvendes efter formål Ergoterapeuten (DK) 21/1997
  • Wæhrens E.E m.fl: Den samme ADL-undersøgelsesmetode kan ikke bruges til alle formål, Ergoterapeuten (DK) nr 22/1997

Søk på nettet om instrumentet

MedFriendly.com
www.medfriendly.com/functionalindependencemeasure.html#whatisit

TIME: Toolkit of Instruments to Measure End-of-life-care
www.chcr.brown.edu/pcoc/Functi.htm#The Functional Status Independence Measure

COMBI- The Centre for Outcome Measurement in Brain Injury: www.tbims.org/combi/FIM/index.html

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

Finmotorisk Status

Utviklet av

C Lantz & K Melen

Kartlegger

Barns håndmotoriske funksjon og utvikling i forhold til bla papir/blyant/saksaktiviteter

Klienter/ brukergruppe

Barn 12 mndr – 7 år

Kan skaffes

Arbetsterapeuten nr 13/1984

Omtalt/litteratur

  • Lantz C & Melen K : Finmotorisk status Arbetsterapeuten nr 15/1980
  • Lantz C & Melen K: Utvärdering av ett finmotorisk status Barns grepputveckling – Från klotter til hovedfoting och gubbe Arbetsterapeuten nr 13 1984 side 4-8

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

GAT – Grip-Ability Test

Utviklet av

Dellhag. B, Anders Bjelle

Kartlegger

Kortversjon av Sollermans håndfunksjonstest

Klienter/ brukergruppe

Revmatoid Artritt

Kan skaffes

Gat krever enkelt utstyr – stoppeklokke, litermål, et vannglass, en tubigrip-strømpe, en konvolutt og en binders, mao ting man skaffer selv.

Kontaktperson: Ingvild Kjeken, NRRK: ingvild.kjeken@nrrk.no

Omtalt/litteratur

  • Dellhag B. & Bjelle A. (1995) A Grip Ability Test for use in rheumatology practice. J Rheumatol 22, 1559-1565.

Søk på nettet om instrumentet

Nasjonalt revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter (NRRK): www.verktoy.nrrk.no/ Klikk Kartleggingsinstrument/tester

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

GRIPPIT

Utviklet av

Nordenskiold. U.M

Kartlegger

Et instrument for å måle håndkraft, og måler håndkraft hvert halve sekund i 10 sekunder. Du får tre verdier – max-kraft, median (over 10 sek) og den siste verdien. Du kan skifte ut grepene, og måle f.eks. kraft i pinsettgrep og i kraftgrep.

Klienter/ brukergruppe

Alle bruker-grupper, men kan være vanskelig å gjennomføre med små barn eller mennesker med store feilstillinger i hendene. Spesielt håndtak for barn ned til 5 år.

Kan skaffes

GRIPPIT kan kjøpes ved å kontakte: grippit@detektor.se

Kontaktperson: Ingvild Kjeken, NRRK: ingvild.kjeken@nrrk.no

Omtalt/litteratur

  • Hager-Ross C, Rosblad B: Norms for grip strength in children aged 4-16 years, Acta Paediatr 91 (6): 617-625 2002
  • Lagerstrøm C, Nordgren B (1998) On the reliability and usefulness of methods for grip strength measurement. Scandinavian J Rehabil Med, 1998 Sept; 30 (3): 192
  • Nordenskiold U: Daily activities in women with rheumatoid arthritis - Aspects of patient education, assistive devices and methods for disability and impairment assessment, Scand J Rehabil Med : 9-& Suppl. 37 1997 Nordenskiold U.M. & Grimby G. (1993) Grip force in patients with rheumatoid arthritis and fibromyalgia and in healthy subjects. A study with the Grippit instrument. Scand J Rheumatol 22, 1
  • Wallstrom, A. & Nordenskiold, U. 2001, "Assessing hand grip endurance with repetitive maximal isometric contractions", J.Hand Ther., vol. 14, no. 4, pp. 279-285.

Søk på nettet om instrumentet

Nasjonalt revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter (NRRK): www.verktoy.nrrk.no/ Klikk Kartleggingsinstrument/tester

Hjemmeside: www.grippit.se/

[ Til toppen ] [ Til oversikten ]

Housing Enabler

Utviklet av

E. Steinfeld, videreutviklet av Susanne Iwarsson

Kartlegger

Tilgjengelighet i hjemmet i forhold til funksjonshinder

Kan skaffes

Iwarsson S. Enabler - en metod för analys av tillgänglighetsproblem i boendet. Manual och bedömningsblanketter. Samhälle, Individ, Hälsa, rapport nr 15. ISBN 91-8695615-9. Lund Universitet 1997 (The book manuscript is also available in English). Institutionen för samhällsmedicinska vetenskaper Lund Universitet, Sverige

Iwarsson S, Isacsson A: The enabler: Manual and assessment form. The Swedish revised occupational therapy version (1995)

Enabler-kurs anbefales

Omtalt/litteratur

  • Boserup E, Holm J: "Nordisk seminar" Ergoterapeuten nr 1/1996
  • Brandt Å, Iwarsson S. "Bli´ istand til" – eller rettere sagt "Enabler". Viadukt 1998;3:14-15.
  • Iwarsson S, Isacsson A: Quality of life in the elderly population: an example exploring interrelationships among subjective well-being, ADL dependence, and housing accessibility, Arch Gerontol Geriat 26 (1): 71-83 Dec 1997
  • Iwarsson S & Isacsson Å: The Swedish Revised Occupational Therapy Version 2 of "Enabler" – A Second Study of Inter-rater Reliability" Arbetsterapeten nr 10/1994
  • Iwarsson S og Isacsson Å: Housing Standards, Environmental Barriers in the Home and Subjective General Apprehension of Housing Situation among the Rural Elderly SJOT nr 2/1996 s 52-61
  • Iwarsson S, Isacsson Å. Development of a novel instrument for occupational therapy assessment of the physical environment in the home - A methodological study on "The Enabler". Occupational Therapy Journal of Research 1996;16:227-44.
  • Iwarsson S. Enabler - en metod för analys av tillgänglighetsproblem i boendet. Manual och bedömningsblanketter. Samhälle, Individ, Hälsa, rapport nr 15. 1997, ISBN 91-8695615-9.
  • Iwarsson S. The Housing Enabler: An objective tool for assessing accessibility. British Journal of Occupational Therapy 1999;62:491-497.
  • Iwarsson S: "Housing Enabler" Erg