Hjemling av vedtak om ergoterapi

Stadig flere bydeler/kommuner ønsker at det skal fattes vedtak om tildeling av ergoterapitjenester. Det er imidlertid stor usikkerhet om hvordan slike vedtak skal hjemles. Derfor skrev NETF 19.05.03 et brev til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) for å få deres syn på saken:

«Vedtak om tildeling av ergoterapi – hjemmelsgrunnlag

Norsk Ergoterapeutforbund mottar stadig flere henvendelser fra medlemmer om ovennevnte. For å kunne svare på deres spørsmål trenger vi bistand fra Sosial- og helsedirektoratet.

Bakgrunnen for spørsmålene vi mottar, er at stadig flere bydeler/kommuner ønsker å fatte vedtak om tildeling av ergoterapitjenester. Dette har ikke vært gjort tidligere, og det hersker stor usikkerhet om hvordan slike vedtak skal hjemles.

Ergoterapeutene er hovedsakelig ansatt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven (§ 1-3), men flere av oppgavene de utfører, er beskrevet i sosialtjenesteloven (kap. 4). Dette er med på å skape forvirring når vedtak skal fattes. Relasjonene mellom tjenestelovene og forvaltningslovens bestemmelser er også uklare for mange.

Vi håper dere kan gi oss svar på hvordan vedtak om tildeling av ergoterapitjenester i kommunene skal/kan hjemles, slik at vi kan formidle dette videre til våre medlemmer.»

Svaret fra Sosial- og helsedirektoratet er datert 4. juni 2003:

«Vedtak om tildeling av ergoterapi – hjemmelsgrunnlag.

Det vises til Deres brev av 19.05.03, samt hyggelig telefonsamtale den 28. mai.

Som De nevner kan kommunene organisere ergoterapi med hjemmel i kommunehelsetjenestelovens § 1-3, 4. ledd der forholdene ligger til rette for det og det finnes hensiktsmessig.

Det faktum at flere av oppgavene ergoterapeutene utfører er beskrevet i en annen lov, nemlig sosialtjenesteloven (kap. 4), skal ikke skape problemer når vedtak om tildeling av ergoterapitjenester i kommunene treffes.

Dersom en søknad om tildeling av ergoterapitjenester for eksempel blir avslått, kan vedtaket på vanlig måte påklages etter forvaltningslovens alminnelige regler (§ 28) og begrunnelse kan kreves (§ 24).

Et vedtak om avslag på ergoterapitjenester i en kommune hvor ergoterapi er organisert, er således et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Noen ytterligere hjemmel for vedtak om tildeling av ergoterapitjenester i kommunene er ikke nødvendig.»

Dette er altså Sosial- og helsedirektoratets svar på et konkret spørsmål om ergoterapi. Samtidig har direktoratet utgitt «Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester» (april 2003, IS-1040). Til tross for tittelen, omhandler denne hele den kommunale helse- og sosialtjenesten. I veilederen er ikke svaret på spørsmålet om hjemling av vedtak om ergoterapi like entydig.

Nedenfor følger vår tolkning av veilederen når det gjelder dette spørsmålet.

Vedtak om tildeling av kommunale helsetjenester er ikke lovpålagt

Ergoterapeutene er som oftest ansatt med hjemmel kommunehelsetjenesteloven (§1-3, 4. ledd). I paragraf 2-1. (Rett til helsehjelp) i samme lov står denne hovedregelen:

«Forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak etter paragrafen her».

Av dette kan man slutte at forvaltningsloven ikke gjelder for beslutninger om tildeling av ergoterapitjenester. Det betyr at man ikke behøver å fatte vedtak om tildeling av kommunale helsetjenester; herunder ergoterapitjenester.

SHdir anbefaler at det fattes vedtak

I veilederen står det imidlertid at de forvaltningsrettslige prinsipper og forvaltningslovens bestemmelser likevel bør komme til anvendelse så langt de passer. Dette begrunnes med at den kommunale helsetjenesten ofte er et forvaltningsorgan:

«Forvaltningsmyndighet utøves når det utredes og tas stilling til om en konkret person oppfyller lovens vilkår for tjenester, og når det tas stilling til hvilke tjenester som skal tilbys. Særlig i de tilfeller hvor det er et behov for helsehjelp over tid, bør de forvaltningsrettslige prinsipper, herunder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel 5, følges.»

Det anbefales med andre ord at man fatter vedtak om tildeling av kommunale helsetjenester. Dette vil også gjelde ergoterapi.

Fatter man vedtak, må forvaltningsloven følges

Hvis man følger anbefalingen og fatter vedtak om tildeling av ergoterapi, blir dette å betrakte som et enkeltvedtak, som skal oppfylle de krav som fremgår av forvaltningsloven kapittel 5 (Om vedtak). Et av kravene der er at enkeltvedtak som en hovedregel skal begrunnes (§ 24, 1. ledd, jf. § 27, 2. ledd).

Begrunnelse for vedtak om helse- og sosialtjenester skal alltid gis dersom:

1. Det fattes vedtak om avslag på søknad om tjenester. Vilkåret for tjenester anses ikke å være oppfylt, og dette skal fremgå av begrunnelsen.
2. Det er søkt om konkrete tjenester. Vilkåret for tjenester er oppfylt, men forvaltningen fatter vedtak om andre tjenester enn det som det er søkt om
3. Det fattes vedtak om et annet tjenestetilbud enn det som tidligere er tildelt.

Loven åpner imidlertid for unntak fra hovedregelen om begrunnelse når man innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket (§ 24, 2. og 3. ledd). Unntaket i denne paragrafen vil kunne komme til anvendelse i en rekke helse- og sosialtjenestesaker, dersom den som har søkt om tjenester fullt ut har fått innvilget det vedkommende har søkt om. En part kan likevel kreve begrunnelse etter at vedtaket er truffet.

I mange saker i helse- og sosialtjenesten evalueres tjenestetilbudet med jevne mellomrom, blant annet for å kvalitetssikre at tjenester hele tiden stemmer med behov. Dette tilsier i følge veilederen at det bør gis begrunnelser for vedtakene, selv om verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenestelovens særskilte saksbehandlingsregler uttrykkelig krever dette.

Begrunnelsen skal inneholde lovhjemmel

Hva en begrunnelse skal inneholde er det stilt krav om i forvaltningsloven § 25:

1. Henvisning til lovhjemmel
2. Beskrivelse av de faktiske forhold
3. Redegjørelse for utøvelse av skjønn

Om henvisning til lovhjemmel står det i veilederen:

«Begrunnelsen skal vise til den eller de bestemmelsene i lov hvor tiltaket/tjenesten er omtalt, samt bestemmelsen(e) som omtaler vilkåret for å få tildelt tjenester. Dette fremgår av forvaltningsloven § 25, første ledd. Det skal foretas en fullstendig, korrekt hjemmelshenvisning.»

Eksempel (fritt omarbeidet etter eksempel i veilederen)

Bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 2-1 inneholder i første ledd vilkåret for å få tildelt helsetjenester. Kommunehelsetjenesteloven § 1-3, fjerde ledd omtaler ergoterapi: «Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi...». Dersom man mener at vilkåret for å motta helsehjelp er oppfylt, og at behovet kan dekkes ved hjelp av ergoterapeut, er den korrekte og fullstendige hjemmelshenvisning khl § 1-2, første ledd, jf. § 1-3, 4. ledd.

Sosialtjenesteloven krever vedtak

Gjennomgangen ovenfor tar utgangspunkt i kommunehelsetjenesteloven. Det er viktig å være klar over at det i sosialtjenesteloven er det tatt et annet utgangspunkt enn i kommunehelsetjenesteloven. De krav som følger av forvaltningsloven kapittel 5 skal følges fullt ut i saker hvor det fattes vedtak om sosiale tjenester. Dette framgår av sosialtjenestelovens § 8-1.