Hjemling av vedtak om ergoterapi
Stadig flere bydeler/kommuner ønsker at det
skal fattes vedtak om tildeling av ergoterapitjenester. Det
er imidlertid stor usikkerhet om hvordan slike vedtak skal
hjemles. Derfor skrev NETF 19.05.03 et brev til Sosial- og
helsedirektoratet (SHdir) for å få deres syn på saken:
«Vedtak om tildeling av ergoterapi – hjemmelsgrunnlag
Norsk Ergoterapeutforbund
mottar stadig flere henvendelser fra medlemmer om ovennevnte.
For å kunne svare på deres spørsmål trenger vi bistand fra
Sosial- og helsedirektoratet.
Bakgrunnen for spørsmålene vi mottar, er
at stadig flere bydeler/kommuner ønsker å fatte vedtak om
tildeling av ergoterapitjenester. Dette har ikke vært gjort
tidligere, og det hersker stor usikkerhet om hvordan
slike vedtak skal hjemles.
Ergoterapeutene er hovedsakelig ansatt med
hjemmel i kommunehelsetjenesteloven
(§ 1-3), men flere av oppgavene de utfører, er beskrevet
i sosialtjenesteloven
(kap. 4). Dette er med på å skape forvirring når vedtak
skal fattes. Relasjonene mellom tjenestelovene og forvaltningslovens
bestemmelser er også uklare for mange.
Vi håper dere kan gi oss svar på hvordan
vedtak om tildeling av ergoterapitjenester i kommunene skal/kan
hjemles, slik at vi kan formidle dette videre til våre medlemmer.»
Svaret fra Sosial- og helsedirektoratet er
datert 4. juni 2003:
«Vedtak om tildeling av ergoterapi – hjemmelsgrunnlag.
Det vises til Deres brev av 19.05.03, samt
hyggelig telefonsamtale den 28. mai.
Som De nevner kan kommunene organisere ergoterapi
med hjemmel i kommunehelsetjenestelovens
§ 1-3, 4. ledd der forholdene ligger til rette for det
og det finnes hensiktsmessig.
Det faktum at flere av oppgavene ergoterapeutene
utfører er beskrevet i en annen lov, nemlig sosialtjenesteloven
(kap. 4), skal ikke skape problemer når vedtak om tildeling
av ergoterapitjenester i kommunene treffes.
Dersom en søknad om tildeling av ergoterapitjenester
for eksempel blir avslått, kan vedtaket på vanlig måte påklages
etter forvaltningslovens alminnelige regler (§
28) og begrunnelse kan kreves (§
24).
Et vedtak om avslag på ergoterapitjenester
i en kommune hvor ergoterapi er organisert, er således et
enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Noen ytterligere hjemmel for vedtak om tildeling
av ergoterapitjenester i kommunene er ikke nødvendig.»
Dette er altså Sosial- og helsedirektoratets
svar på et konkret spørsmål om ergoterapi. Samtidig har direktoratet
utgitt «Veileder
i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenester»
(april 2003, IS-1040). Til tross for tittelen, omhandler
denne hele den kommunale helse- og sosialtjenesten. I veilederen
er ikke svaret på spørsmålet om hjemling av vedtak om ergoterapi
like entydig.
Nedenfor følger vår tolkning av veilederen
når det gjelder dette spørsmålet.
Vedtak om tildeling av kommunale helsetjenester er ikke
lovpålagt
Ergoterapeutene er som oftest ansatt med hjemmel
kommunehelsetjenesteloven (§1-3,
4. ledd). I paragraf
2-1. (Rett til helsehjelp) i samme lov står denne hovedregelen:
«Forvaltningslovens regler gjelder ikke
for vedtak etter paragrafen her».
Av dette kan man slutte at forvaltningsloven
ikke gjelder for beslutninger om tildeling av ergoterapitjenester.
Det betyr at man ikke behøver å fatte vedtak om tildeling
av kommunale helsetjenester; herunder ergoterapitjenester.
SHdir anbefaler at det fattes vedtak
I veilederen står det imidlertid at de forvaltningsrettslige
prinsipper og forvaltningslovens bestemmelser likevel bør
komme til anvendelse så langt de passer. Dette begrunnes med
at den kommunale helsetjenesten ofte er et forvaltningsorgan:
«Forvaltningsmyndighet utøves når det utredes
og tas stilling til om en konkret person oppfyller lovens
vilkår for tjenester, og når det tas stilling til hvilke
tjenester som skal tilbys. Særlig i de tilfeller hvor det
er et behov for helsehjelp over tid, bør de forvaltningsrettslige
prinsipper, herunder bestemmelsene i forvaltningsloven
kapittel 5, følges.»
Det anbefales med andre ord at man fatter
vedtak om tildeling av kommunale helsetjenester. Dette vil
også gjelde ergoterapi.
Fatter man vedtak, må forvaltningsloven følges
Hvis man følger anbefalingen og fatter vedtak
om tildeling av ergoterapi, blir dette å betrakte som et enkeltvedtak,
som skal oppfylle de krav som fremgår av forvaltningsloven
kapittel 5 (Om vedtak). Et av kravene der er at enkeltvedtak
som en hovedregel skal begrunnes (§
24, 1. ledd, jf. §
27, 2. ledd).
Begrunnelse for vedtak om helse- og sosialtjenester
skal alltid gis dersom:
- Det fattes vedtak om avslag på søknad
om tjenester. Vilkåret for tjenester anses ikke å være
oppfylt, og dette skal fremgå av begrunnelsen.
- Det er søkt om konkrete tjenester. Vilkåret
for tjenester er oppfylt, men forvaltningen fatter vedtak
om andre tjenester enn det som det er søkt om
- Det fattes vedtak om et annet tjenestetilbud
enn det som tidligere er tildelt.
Loven åpner imidlertid for unntak fra hovedregelen
om begrunnelse når man innvilger en søknad og det ikke er
grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket
(§
24, 2. og 3. ledd). Unntaket i denne paragrafen vil kunne
komme til anvendelse i en rekke helse- og sosialtjenestesaker,
dersom den som har søkt om tjenester fullt ut har fått innvilget
det vedkommende har søkt om. En part kan likevel kreve begrunnelse
etter at vedtaket er truffet.
I mange saker i helse- og sosialtjenesten
evalueres tjenestetilbudet med jevne mellomrom, blant annet
for å kvalitetssikre at tjenester hele tiden stemmer med behov.
Dette tilsier i følge veilederen at det bør gis begrunnelser
for vedtakene, selv om verken kommunehelsetjenesteloven eller
sosialtjenestelovens særskilte saksbehandlingsregler uttrykkelig
krever dette.
Begrunnelsen skal inneholde lovhjemmel
Hva en begrunnelse skal inneholde er det stilt
krav om i forvaltningsloven
§ 25:
- Henvisning til lovhjemmel
- Beskrivelse av de faktiske forhold
- Redegjørelse for utøvelse av skjønn
Om henvisning til lovhjemmel står det i veilederen:
«Begrunnelsen skal vise til den eller de
bestemmelsene i lov hvor tiltaket/tjenesten er omtalt, samt
bestemmelsen(e) som omtaler vilkåret for å få tildelt tjenester.
Dette fremgår av forvaltningsloven
§ 25, første ledd. Det skal foretas en fullstendig,
korrekt hjemmelshenvisning.»
Eksempel (fritt
omarbeidet etter eksempel i veilederen)
Bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven
§ 2-1 inneholder i første ledd vilkåret for å få tildelt
helsetjenester. Kommunehelsetjenesteloven
§ 1-3, fjerde ledd omtaler ergoterapi: «Der forholdene
ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen
også organisere ergoterapi...». Dersom man mener at vilkåret
for å motta helsehjelp er oppfylt, og at behovet kan dekkes
ved hjelp av ergoterapeut, er den korrekte og fullstendige
hjemmelshenvisning khl § 1-2, første ledd, jf. § 1-3, 4. ledd.
Sosialtjenesteloven krever vedtak
Gjennomgangen ovenfor tar utgangspunkt i kommunehelsetjenesteloven.
Det er viktig å være klar over at det i sosialtjenesteloven
er det tatt et annet utgangspunkt enn i kommunehelsetjenesteloven.
De krav som følger av forvaltningsloven
kapittel 5 skal følges fullt ut i saker hvor det
fattes vedtak om sosiale tjenester. Dette framgår av
sosialtjenestelovens
§ 8-1.
|