Trykket i Ergoterapeuten nr. 7/1997:

Funksjonsvurdering i erstatningssaker

Av Mona Johansen

Stadig flere ergoterapeuter tar på seg oppdrag i erstatningssaker. De skriver rapport om den erstatningssøkendes nåværende og framtidige funksjonsnivå og hjelpebehov. I tillegg vurdere de ofte om dagens hjelpetilbud er i overensstemmelse med behov og rettigheter. Kravene til ergoterapeutenes egen kompetanse og vurderingsevne er svært store. En rekke ergoterapeuter henvender seg til NETF med spørsmål om denne typen oppdrag. Spørsmålene er av faglig, etisk, juridisk og økonomisk art, og det finnes sjelden fasitsvar på dem.

NETF har til nå ikke spilt noen framtredende rolle når det gjelder medlemmenes oppdrag i erstatningssaker. Dette kan forsvares med at medlemmene formelt sett ikke har krav på bistand i spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår knyttet til oppdragene, siden ingen til nå har betalt kontingentandel av honoraret for slike oppdrag. Et oppdrag kan nærmest sees som en "lønnet fritidssyssel", på linje med f.eks. et lønnet styreverv i et borettslag.

NETF er imidlertid ikke bare en arbeidstakerorganisasjon som skal ta seg av medlemmens lønns- og arbeidsvilkår. Forbundet tar også ansvar for yrkesregulering og profesjonens renommé. NETF er følgelig opptatt av at ergoterapeuters arbeid i erstatningssaker er etiske og faglig forsvarlig. Derfor ønsker vi å stimulere til debatt og erfaringsutveksling om denne typen arbeid.

[ Til toppen ]

Oppdragsgivere

I erstatningssaker kan både det offentlige rettsapparatet, den som krever erstatning og den erstatningspliktige bruke ergoterapeut. Det er vanligst at ergoterapeutene får oppdrag av advokaten til den som krever erstatning, eller forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Vi vet om tilfeller der begge parter har brukt ergoterapeut, slik at disse har havnet på hver sin side i en rettssak.

Rapporten fra ergoterapeuten benyttes som et arbeidsdokument for oppdragsgiver. Hvis saken ender i rettsalen, kan ergoterapeuten også bli oppnevnt som sakkyndig vitne. Nærmere regler om dette finnes i tvistemålsloven.

Fra et kompendium laget av advokatfirmaet Ness & Johnsrud, har vi hentet disse punktene til en sakkyndig rapport:

• En beskrivelse av situasjonen for skadelidte og hans familie før skaden
• Funksjonsstatus i dag og betraktninger om framtiden
• Beskrivelse av skadelidte og hans families hverdag med skadene
• Bolig
• Merutgifter skadelidte og pårørende er påført
• Framtidige ekstrautgifter (behov for hjelpemidler, hjelp, pleie, tilsyn, behandling og medikasjon samt familiens muligheter til å bistå i framtiden)

Slike punkter er ofte den "bestillingen" oppdragsgiverne kommer med til ergoterapeuten.

[ Til toppen ]

Lønn og arbeidsvilkår

I Norge arbeider neste alle ergoterapeuter i offentlig sektor. Når de tar oppdrag for en advokat eller et forsikringsselskap, beveger de seg over i privat sektor. Det innebærer blant annet at det ikke finnes fastsatte satser. Derfor er det er svært viktig å gjøre en skriftlig avtale om lønn og arbeidsvilkår før man tar på seg oppdraget. En kartlegging undertegnede foretok for fire år siden tyder på at ergoterapeuter fikk mellom kr. 400,- og 450,- per time i erstatningssaker. Noen inngikk imidlertid avtale om laver timepris, men med en ekstra inntekt per skrevne rapportside samt dekning av utgifter.

For ergoterapeuter som ikke er registrert som selvstendige næringsdrivende er betalingene lønn. Det innebærer at oppdragsgiver må betale arbeidsgiveravgift, og at man har krav på feriepenger. Om beløpet man får fra den samme oppdragsgiver overstiger kr. 1.000,- er det oppgave- og skattepliktig (jfr. forskrift av 30. desember 1983 nr 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt).

Se også «Honorar for undervisning, veiledning, konsulentoppdrag mv.» annet sted på nettsidene (åpnes i eget vindu).

[ Til toppen ]

Jus

I følge Statens helsetilsyn reguleres ergoterapeuters arbeid for advokater eller forsikringsselskap ikke av helselovgivningen. Man må imidlertid regne med å måtte forholde seg til regler om taushetsplikt under datainnsamlingen (jfr. forvaltningsloven og helseprofesjonslovene). Om en ergoterapeut trenger taushetsbelagt informasjon fra andre for å utarbeide en funksjonsvurdering, kan pasienten oppheve taushetsplikten ved å gi et samtykke. Det er vanlig at forsikringsselskap ber om en generell fullmakt fra forsikringstakeren til å innhente taushetsbelagt informasjon, eller de ber forsikringstakeren selv gå til sin lege og kreve kopi av journalen sin. På denne måten kan de få mye informasjon som ikke er relevant for saken. Datatilsynet har varslet at de vil vurdere om denne praksisen er i konflikt med lover og regelverk (Tidsskr Nor Lægeforen nr. 26, 1996; 116). I følge cand.jur. Bente Ohnstad har helsepersonell verken plikt eller rett til å gi informasjon til forsikringsselskap, selv om selskapet har en fullmakt fra pasienten. Ved at informasjonen gis direkte til pasienten, kan får vedkommende anledning til å vurdere hvilken informasjon som skal gå videre til forsikringsselskapet.

Hvis en ergoterapeut tidligere har hatt forsikringstakeren som pasient, kan hun eller han juridiske sett bygge på opplysninger hun fikk i denne perioden. Dette krever selvsagt at forsikringstakeren samtykker til dette. For de opplysningene en ergoterapeut får mens hun eller han arbeider på oppdrag fra et forsikringsselskap, gjelder ikke helsepersonells lovregulerte taushetsplikt.

[ Til toppen ]

Etikk

Når man tar på seg oppdrag i erstatningssaker, står man juridisk friere enn man gjør som offentlig helsearbeider. Man må imidlertid regne med å forholde seg til en rekke etiske dilemmaer. NETFs yrkesetiske utvalg har fått en oppfordring fra ergoterapeutene på Sunnaas sykehus om å "foreta en gjennomdrøfting av saken". Utvalget synes det er vanskelig å gjøre dette på et generelt grunnlag, men tar gjerne stilling i konkrete saker eller konkret definerte dilemmaer.

Yrkesetisk utvalg er opptatt av at en uttalelse fra ergoterapeut kan få store konsekvenser for den erstatningssøkendes framtidige liv. Selv om uttalelsen ideelt sett skal være objektiv og faglig begrunnet, og derfor ikke variere med hvilken oppdragsgiver man har, kan uttalelsen gi ulike konsekvenser, avhengig av måten den brukes på. Ergoterapeuten må derfor være bevisst bl.a. hvilken hensikt oppdragsgiveren har med å innhente uttalelsen. Er oppdragsgiveren et forsikringsselskap, som ønsker at erstatningsbeløpet skal bli minst mulig, eller den erstatningssøkendes advokat, som ønsker at beløpet skal bli størst mulig? Hensikten og mulige konsekvenser må vurderes i lys av våre yrkesetiske retningslinjer, som bl.a. slår fast at brukernes behov skal være styrende for yrkesutøvelsen vår.

For ergoterapeuter som tar oppdrag i erstatningssaker, kan det være en god idé å finne fram NETFs yrkesetisk retningslinjer. Kanskje kan formuleringen der om at ergoterapeuten ikke skal misbruke sin stilling til å skaffe seg personlige fordeler være relevant. En av de mest relevante formuleringene er nok denne: "Ergoterapeuten bør gi omverdenen korrekte opplysninger om hvor langt profesjonens kompetanse går." Dette innebærer både at ergoterapeuten må være forsiktig med å ta oppdrag de ikke har nødvendig kompetanse til, og at de er nøye med at deres påstander er faglig begrunnede.

[ Til toppen ]

Kompetansebehov

Det er ikke fastsatt noen krav til hvilken kompetanse man må ha for å ta på seg oppdrag i erstatningssaker. Den enkelte ergoterapeut må derfor selv vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig. Flere av de ergoterapeutene som har tatt slike oppdrag mener at det ikke er mulig å utføre oppdragene godt nok, om man er nyutdannet, eller hvis man ikke kjenner den aktuelle diagnosegruppen godt.

Ergoterapeut Randi Rød Andersen har hatt en rekke oppdrag for advokater. I et intervju i Ergoterapeuten nr. 10-93 uttalte hun: "Ergoterapeututdanning er et godt utgangspunkt, men det er nesten en forutsetning at du har en variert yrkesbakgrunn. Når du reiser på hjemmebesøk er det klart en fordel å ha jobbet klinisk i forhold til de diagnosene man skal vurdere og skrive rapport om."

Rød Andersen mener at man ikke bør ta et oppdrag, om man har vært den erstatningssøkendes ergoterapeut tidligere: "Poenget er at det kommer inn en sakkyndig utenfra for å vurdere klientens livssituasjon. Jeg synes ikke en ergoterapeut som jobber med brukeren daglig skal skrive rapporten. Det er vanskelig å vurdere det tilbudet pasienten har når du selv er en del av det systemet som tilbyr hjelpen. Det er ikke lett å se saken objektivt uten å la seg farge av det daglige stresset." Dette spørsmålet er det imidlertid delte meninger om.

[ Til toppen ]

Modeller og redskaper

Det er et overordnet mål at ergoterapeutens funksjonsvurdering skal være så objektiv som mulig. Man får oppdraget for å gi en faglig begrunnet uttalelse, ikke for å synse og mene. Derfor er det behov for modeller og redskaper. Det er ikke mulig, og neppe heller ønskelig, å standardiserer dette.

Det er vanlig å bruke bl.a. Sunnaas ADL-indeks, MMA-rapportmal og ICIDH-modellen fra WHO. Uansett hvilke redskaper og modeller man bruker er det viktig å være svært forsiktig med framtidsuttalelser. Dessuten er det viktig å være klar over at tallfesting av kostnader i framtiden bl.a. krever innsikt i metoder nåverdiberegninger - om du absolutt skal tallfeste.

Ergoterapeuter ved Sunnaas sykehus har skrevet en rekke funksjonsvurderingsrapporter. En rapport NETF har fått kopi av er disponert slik:

1. Innledning

2. Omgivelser og miljøbakgrunn
2.1 Kultur og sosialt nettverk
2.2 Fysiske omgivelser

3. Viljefunksjon

4. Vanefunksjon

5. Utførelse av aktivitet
5.1 Motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter
5.2 Aktiviteter i dagliglivet (ADL-ferdigheter)

6. Merutgifter til nå
6.1 Familiens bidrag
6.2 Det offentliges bidrag

7. Behov de nærmeste år
7.1 Daglige gjøremål i hjemmet
7.2 Bolig
7.3 Transport
7.4 Arbeid og utdannelse
7.5 Fritid, ferie og sosial omgang
7.6 Familien for øvrig
7.7 Annet

Vedlegg
A. Sunnaas ADL-indeks med forklaringer
B. Skjema for utgifter til nå
C. Dagsplan
D. Kopi fra Tidsnyttingsundersøkelsen 1991
E. Kopi av Statistisk Årbok 1991

Det foreligger foreløpig ingen planer om å utarbeide forslag til standardrapport fra NETFs side.

[ Til toppen ]

Kurs og konferanse

Det finnes flere ergoterapeuter som har tatt mange oppdrag i erstatningssaker. Vi tror det ville være svært nyttig om de delte sine erfaringer med andre ergoterapeuter, som vurdere å ta slike oppdrag. Erfaringsutvekslingen kan f.eks. finne sted på en samling. NETF gir gjerne praktisk bistand, hvis noen vil ta ansvar for det faglig innholdet på en konferanse om ergoterapeutens rolle i erstatningssaker. Ta kontakt! I tillegg kan erfaringsutvekslingen foregå i tidsskriftet Ergoterapeuten. Jeg vil oppfordre alle som har synspunkter i denne saken, om å ta pennen fatt.