Kommunene kan ikke kreve vederlag for ergoterapi

Kommuneergoterapeuter er ansatt med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven. Denne loven gir kommunen adgang til å ta vederlag for sine helsetjenester bare hvis dette følger av lov eller forskrift (Se paragraf 2-3 nedenfor). Det finnes per i dag ingen forskrift eller lov som gir kommunene adgang til å kreve vederlag for ergoterapi. Det betyr at det ikke kan kreves egenandel/-betaling fra brukerne av ergoterapitjenester.

Kommunehelsetjenesteloven

§ 2-3. (Vederlag for helsetjeneste)
            For hjelp fra kommunens helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller organisasjon som arbeider etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1, skal mottakeren betale vederlag når dette følger av lov eller forskrift.
            For opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en måned regnet fra innflyttingsdato, eller etter tilsammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen.
            Kongen kan også fastsette vederlag for korttidsopphold og dag- eller nattopphold som ikke faller inn under betalingsplikten etter foregående ledd.
            For hjelp fra kommunens hjemmesykepleie kan kommunen kreve at mottaker betaler vederlag innenfor de rammer som er fastsatt i forskrift.
            Kongen kan gi nærmere forskrifter om vederlag, og kan fastsette et fribeløp før vederlag beregnes.

Hele kommunehelsetjenesteloven ligger på lovdata.no (i eget vindu)