Hovedforsiden
Norsk Ergoterapeutforbund - NETF
Lakkegt. 21, 0187 OSLO, telefon: 22 05 99 00, telefaks: 22 05 99 01, e-post: netf@netf.noSend e-post til NETF
Organisasjonen NETFOrganisasjonen
NETF
Medlemskap og -fordelerMedlemskap
og -fordeler
Ergoterapifaget og -yrketErgoterapifaget
og -yrket
Inntekts- og arbeidsforholdInntekts- og
arbeidsforhold
Politikk og påvirkningsarbeidPolitikk og
påvirkningsarbeid
Internasjonalt samarbeidInternasjonalt
samarbeid
Tidsskriftet ErgoterapeutenErgoterapeuten og SJOT
"" [ Forsiden ]  [ Kontaktinfo ]  [ Kurs/aktiviteter ]  [ Søk ]  [ Innholdskart ]  [ Bestillinger ]  [ In English ]  [ Linker ]

Hvordan skrive fagartikkel i Ergoterapeuten

Har du lyst til å skrive er artikkel til fagbladet, men vet ikke helt hvordan du skal komme i gang?
Forhåpentligvis vil denne artikkelen hjelpe deg et skritt i riktig retning.
Redaksjonen er svært interessert i bidraget ditt, enten du skriver om aktuell forskning, erfaringer fra klinisk praksis, prosjekter, eller noe annet som du tror vil interessere ergoterapeuter.

Linker til innhold lenger ned på denne siden:
Hensikten
Levende og engasjert
Tittel som appelerer
Aktive mellomtitler
Levering

[ Til toppen ]

Hensikten
Det er viktig at du spør deg selv hva du vil med denne artikkelen. Ønsker du å informere dine medkolleger om noe du har fått ta del i eller noe du har oppdaget?
Vil du eventuelt skape debatt? Ha hele tiden hensikten med artikkelen i hodet, og tenk på hvem du skriver for. Så unngår du å skrive deg helt ut på viddene.

Selv om artikkelen din holder et faglig høyt nivå, må presentasjonen og språkbruken være slik at leseren ikke må være spesielt skolert i emne for å kunne henge med. Språket må være forfatterens eget, og det må være enkelt. I et overopphetet informasjonssamfunn gielder det å ha en spennende innpakning på artikkelen og selvfølgelig også et interessant innhold. Ikke minst er det viktig å sørge for at artikkelen er lett tilgjengelig for leseren.

[ Til toppen ]

Levende og engasjert
En fagartikkel konkurrerer med andre medier om leserens oppmerksomhet. Skriv derfor saklig, men levende og engasjerende. Gi uttrykk for egne erfaringer og opplevelser med det du skriver om.
Leseren skal gjennom artikkelen føle seg tilsnakket av et reflektert og engasjert menneske, ikke av en som bare har vært dyktig på å lære seg teori.

Artikkelen starter gjerne med en kort presentasjon av hensikten med prosjektet eller undersøkelsen. Deretter følger hvordan du har gått fram og tilslutt resultatene og erfaringene. Du må gjerne diskutere disse med utgangspunkt i relevant litteratur og la det komme fram i konklusjonen hva dette kan betyr for framtidig praksis.

[ Til toppen ]

Tittel som appelerer
Ingressen, den uthevde teksten mellom tittel og brødtekst, er artikkelens utstillingsvindu. Er ingressen interessant, blir leseren fristet til å gå inn i selve artikkelen. Hvis ikke, velger hun eller han å lese noe annet i stedet. Det er i tittelen og ingressen at leserens interesse kan fanges. Hensikten med tittelen er å identifisere hvorfor temaet som tas opp er interessant. Tittelen skal være klar og presis og appellere til leserens oppmerksomhet. Tittelen er spesielt viktig, fordi den blir lest i litteraturlister, innholdsfortegnelser, bibliografier eller som henvisninger i andre artikler. Den leses altså gjerne i sammenhenger hvor leseren ikke umiddelbart kan sjekke om selve artikkelen er interessant. Derfor er det spesielt viktig å ha en tittel som appellerer. Noen liker å starte med en arbeidstittel, som en påminnelse om hva man skriver om. En slik tittel kan forandres etter hvert som artikkelen tar form.

Selve teksten bør være logisk oppbygget. Den må ha presist og velflytende språk, slik at leserens interesse opprettholdes. Hold deg primært til et tema eller emne, selv om det noen ganger hender at flere problemstillinger hører så nært sammen at det ville være galt å skille dem.

[ Til toppen ]

Aktive mellomtitler
Ved siden av enkelt språk og korte setninger(!), kan mellomtitlene være med på å oppmuntre leseren til å gå videre. Fagartikler bør ha aktive mellomtitler. Altså; mellomtitler som sier noe mer om innholdet i det avsnittet det innleder enn for eksempel en statisk mellomtittel som "Materiale og metode" gjør. "Følsomt materiale" gir leseren mer informasjon, og pirrer kanskje leserens nysgjerrighet.

Hele tiden dreier det seg om å opprettholde flyten i teksten, slik at leseren ikke faller av lasset. Forkortinger, vanskelige ord, lange setninger, substantivsjuke og for mange tall og parenteser, forstyrrer leseflyten.

Litteraturhenvisning skal alltid være med til slutt. Den skal settes opp etter Vancouver-systemet. (Etternavn, fornavn på forfatter(e), navn på artikkel/bok, utgivelsessted, forlag, årstall, utgave, eventuelt tidskriftets navn, utgivelsesnummer, og sideangivelse)

[ Til toppen ]

Levering
Du kan sende artikkelen på diskett sammen med en utskrift, eller du kan sende den som et vedlegg til e-post.

Manuskriptets lengde skal i prinsippet ikke overstige åtte skrevne sider med halvannen linjeavstand. Jo lengre en artikkel er, desto mindre sjanser er det for at den blir lest ferdig. Ønsker noen likevel at en artikkel skal være lengre enn malen, kan dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å endre tittel, mellomtitler, ingress og språk. Ved større inngripen i teksten, kontaktes artikkelforfatter på forhånd.

 

De ti språkvettreglene

1. Det er ingen skam å sette punktum En leservennlig periode har sjelden mer enn 22 - 25 ord.

2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen. Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

3.Vær høflig mot leseren. Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

4. Bli ikke smittet av substantivsjuken. Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjeme kan skrive: Kari høster (inn) epler.

5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver. Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

6. Du skal ikke pynte deg med ord. Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfugl-ord".

7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten. Mener du spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.

8. Sløs ikke med ord og bokstaver. En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gieme kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

10. Bruk ørekontrollen. Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

[ Til toppen ]

 

 

[ Toppen av siden ] [ Forsiden ] Send respons på sidene: [ netf@netf.no ]

Revidert 24.11.06
Send e-post til NETF