Hvordan skrive fagartikkel i Ergoterapeuten
Har du lyst til å skrive er artikkel til fagbladet,
men vet ikke helt hvordan du skal komme i gang?
Forhåpentligvis vil denne artikkelen hjelpe deg et skritt
i riktig retning. Redaksjonen er svært
interessert i bidraget ditt, enten du skriver om aktuell forskning,
erfaringer fra klinisk praksis, prosjekter, eller noe annet
som du tror vil interessere ergoterapeuter.
Linker til innhold lenger ned på denne
siden:
Hensikten
Levende og engasjert
Tittel som appelerer
Aktive mellomtitler
Levering
[ Til toppen ]
Hensikten
Det er viktig at du spør deg selv
hva du vil med denne artikkelen. Ønsker du å informere dine
medkolleger om noe du har fått ta del i eller noe du har oppdaget?
Vil du eventuelt skape debatt? Ha hele
tiden hensikten med artikkelen i hodet, og tenk på hvem du
skriver for. Så unngår du å skrive deg helt ut på viddene.
Selv om artikkelen din holder et faglig høyt
nivå, må presentasjonen og språkbruken være slik at leseren
ikke må være spesielt skolert i emne for å kunne henge med.
Språket må være forfatterens eget, og det må være enkelt.
I et overopphetet informasjonssamfunn gielder det å ha en
spennende innpakning på artikkelen og selvfølgelig også et
interessant innhold. Ikke minst er det viktig å sørge for
at artikkelen er lett tilgjengelig for leseren.
[ Til toppen ]
Levende og engasjert
En fagartikkel konkurrerer med andre medier om leserens oppmerksomhet.
Skriv derfor saklig, men levende og engasjerende. Gi uttrykk
for egne erfaringer og opplevelser med det du skriver om.
Leseren skal gjennom artikkelen føle
seg tilsnakket av et reflektert og engasjert menneske, ikke
av en som bare har vært dyktig på å lære seg teori.
Artikkelen starter gjerne med en kort presentasjon
av hensikten med prosjektet eller undersøkelsen. Deretter
følger hvordan du har gått fram og tilslutt resultatene og
erfaringene. Du må gjerne diskutere disse med utgangspunkt
i relevant litteratur og la det komme fram i konklusjonen
hva dette kan betyr for framtidig praksis.
[ Til toppen ]
Tittel som appelerer
Ingressen, den uthevde teksten
mellom tittel og brødtekst, er artikkelens utstillingsvindu.
Er ingressen interessant, blir leseren fristet til å gå inn
i selve artikkelen. Hvis ikke, velger hun eller han å lese
noe annet i stedet. Det er i tittelen og ingressen at leserens
interesse kan fanges. Hensikten med tittelen er å identifisere
hvorfor temaet som tas opp er interessant. Tittelen skal være
klar og presis og appellere til leserens oppmerksomhet. Tittelen
er spesielt viktig, fordi den blir lest i litteraturlister,
innholdsfortegnelser, bibliografier eller som henvisninger
i andre artikler. Den leses altså gjerne i sammenhenger hvor
leseren ikke umiddelbart kan sjekke om selve artikkelen er
interessant. Derfor er det spesielt viktig å ha en tittel
som appellerer. Noen liker å starte med en arbeidstittel,
som en påminnelse om hva man skriver om. En slik tittel kan
forandres etter hvert som artikkelen tar form.
Selve teksten bør være logisk oppbygget.
Den må ha presist og velflytende språk, slik at leserens interesse
opprettholdes. Hold deg primært til et tema eller emne, selv
om det noen ganger hender at flere problemstillinger hører
så nært sammen at det ville være galt å skille dem.
[ Til toppen ]
Aktive mellomtitler
Ved siden av enkelt språk og korte setninger(!), kan mellomtitlene
være med på å oppmuntre leseren til å gå videre. Fagartikler
bør ha aktive mellomtitler. Altså; mellomtitler som sier noe
mer om innholdet i det avsnittet det innleder enn for eksempel
en statisk mellomtittel som "Materiale og metode" gjør. "Følsomt
materiale" gir leseren mer informasjon, og pirrer kanskje
leserens nysgjerrighet.
Hele tiden dreier det seg om å opprettholde
flyten i teksten, slik at leseren ikke faller av lasset. Forkortinger,
vanskelige ord, lange setninger, substantivsjuke og for mange
tall og parenteser, forstyrrer leseflyten.
Litteraturhenvisning skal alltid være med
til slutt. Den skal settes opp etter Vancouver-systemet. (Etternavn,
fornavn på forfatter(e), navn på artikkel/bok, utgivelsessted,
forlag, årstall, utgave, eventuelt tidskriftets navn, utgivelsesnummer,
og sideangivelse)
[ Til toppen ]
Levering
Du kan sende artikkelen på diskett sammen med en utskrift,
eller du kan sende den som et vedlegg til e-post.
Manuskriptets lengde skal i prinsippet ikke
overstige åtte skrevne sider med halvannen linjeavstand. Jo
lengre en artikkel er, desto mindre sjanser er det for at
den blir lest ferdig. Ønsker noen likevel at en artikkel skal
være lengre enn malen, kan dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å endre
tittel, mellomtitler, ingress og språk. Ved større inngripen
i teksten, kontaktes artikkelforfatter på forhånd.
|
|
De
ti språkvettreglene
1. Det er ingen skam å sette punktum En leservennlig
periode har sjelden mer enn 22 - 25 ord.
2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen.
Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis,
og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3.Vær høflig mot leseren.
Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet
han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske
på at det ikke er forbudt å forklare det.
4. Bli ikke smittet
av substantivsjuken. Skriv ikke: Kari foretar innhøsting
av epler - når du like gjeme kan skrive: Kari høster
(inn) epler.
5. Vær gjerne høyrevridd
når du skriver. Sørg for at (hoved)verbet kommer langt
ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet
ut til høyre.
6. Du skal ikke pynte
deg med ord. Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord,
moteord eller vitenskapelig klingende "påfugl-ord".
7. Vær ikke redd for
den konkrete uttrykksmåten. Mener du spade, så skriv
spade - ikke arbeidsredskap.
8. Sløs ikke med ord
og bokstaver. En kort uttrykksmåte er i regelen bedre
enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende
faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gieme
kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9. Vær ikke redd for
det personlige tonefallet. Personord som du, De, dere,
jeg, vi er tillatt i skrift også.
10. Bruk ørekontrollen.
Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet.
Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende
uttrykkene.
[ Til toppen ]
|
|