Landsmøte

Landsmøtet, som avholdes hvert tredje år, er forbundets øverste organ. Gjennom en delegatordning bestemmer medlemmene hvilke rammebetingelser som skal styre forbundets aktivitet de neste tre år. Delegatene velges av fylkesavdelingene, og antallet fra hver avdeling står i forhold til antall medlemmer i fylket.

Den viktigste saken på et hvert landsmøte er utforming av programmet for kommende periode. Når programmet er vedtatt kan ethvert medlem lese seg til hva som er forbundets politikk på ulike virksomhetsområder. Programmet er samtidig forpliktende for all organisasjonsvirksomhet i landsmøteperioden. Her ligger styringssignaler for aktiviteter og prioriteringer både for sentralstyret, forbundskontoret, fylkesavdelingene og de tillitsvalgte.

Landsmøtet vedtar et budsjett for de neste tre årene i tråd med de aktivitetene som er skissert i målprogrammet. Videre er det landsmøtet som har fullmakt til å vedta og endre forbundets «lovverk» i form av vedtekter som beskriver forbundets oppbygging, funksjon og samhandlingsregler.

Landsmøtet har også en viktig kontrollfunksjon, idet de skal vurdere om forbundets virksomhet og økonomistyring i forutgående periode er i tråd med forrige målprogram. Til slutt er valg av sentrale tillitsvalgte en hovedoppgave for landsmøtet. Forbundsleder, sentralstyremedlemmer samt medlemmer i sentrale komiteer og utvalg blir valgt etter innstilling fra forbundets valgkomité.