Pensjon

Pensjon er det vi skal leve av når vi ikke lenger kan jobbe. Folketrygden er vår viktigste pensjonsordning, i tillegg kommer tjenestepensjonsordninger betalt av arbeidsgiver og individuelle pensjonsordninger der en sparer opp til pensjonen selv.

Pensjonsalderen i Norge er normalt 67 år, men blir fra 2010 et system med fleksibel pensjonsalder fra 62-75 år fra 2010. Folketrygden gir en dekning (pensjonsinntekt i pst av arbeidsinntekt) på 50-60 pst for de fleste inntekter. Dekningen er vesentlig høyere etter skatt. Folketrygden dekker alle uansett inntekt og oppsparing, og gir forholdsmessig mer til de som har lavest inntekt og er dermed bærebjelken i pensjonssystemet. Aldersgrensen for uttak av pensjon har hittil vært 67 år i Folketrygden og de fleste andre ordninger. I tillegg har vi AFP-ordningen som gir rett til avgang fra 62 år i organiserte virksomheter og i offentlig sektor, med samme ytelse som du ville fått dersom du fortsatte i arbeid til fylte 67 år.

Gjennom pensjonsreformen blir Folketrygden fra 2010 omgjort til en fleksibel ordning der du fritt kan jobbe ved siden av pensjonen uten avkorting av pensjonsinntekt.Pensjonen blir betydelig lavere enn i dag fra 62 år, men øker (med om lag 6 pst) for hvert år du utsetter uttaket gjennom økt opptjening av deling på færre antatte år som pensjonist.

I tillegg har Stortinget vedtatt en levealdersjustering som gjør at nye pensjonister som kan forvventes å leve lengre enn dagens pensjonister, må arbeide 8 måneder lenger for hvert år økt levelader, eller godta en lavere ytelse. Dagens system med pensjonsberegning på basis av 40 års opptjeningstid og besteårsregel (20 beste år er pensjonsgrunnlag) avløses i perioden 2015-2025 av en alleårsregel der alle år tellerlikt i pensjonsgrunnlaget, og det er ingen øvre grense for antall opptjeningsår. Som et gjennomsnitt opprettholdes dagens ytelser og fordelingsprofilen videreføres.

I tillegg til ytelsene fra Folketrygden er nær alle arbeidstakere dekket av tjenestepensjonsordninger. Ytelsesordninger tar sikte på å oppnå en bestemt ytelse på toppen av Folketrygden ved en bestemt alder og under forutsetning om full opptjening etter et antall år. Disse er ikke tilpasset Ny folketrygd. Innskuddsordninger har alleårsregel, og tar ikke sikte på noen bestemt ytelse. På grunn av økende premiekostnader og komplisert regelverk ser vi nå et betydelig omlegging fra ytelses til innskuddsordninger i privat sektor. Offentlig sektor har lovebestemte ytelsesordninger som tar sikte på en bestemt brutto ytelse sammen med Folketrygden (bruttoordninger). I tariffoppgjøret for 2009 vil det bli inngått ny avtale om hvordan disse skal tilpasses Ny folketrygd. Stortinget har garantert at bruttoprinsippet skal videreføres.