Kunnskapsbasert ergoterapi - en introduksjon

Det benyttes ulike begrep som kan ha ulike betydninger; evidens basert medisin (EBM), evidence-based practice (EBP) eller kunnskapsbasert praksis (KBP). Bruken av begrepene og innholdet i begrepene kunnskap/evidens diskuteres. NETF velger begrepet kunnskapsbasert, noe som også er i tråd med hva som har gått inn i språket innen norsk helsetjeneste, jamfør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (se illustrasjon) som har et eget undervisingsopplegg på nettet der bl.a. de ulike trinnene gjennomgås. Også OTevidence.info (støttet av WFOT, CAOT og McMaster University og) har utviklet nettsider for Evidence Based Practice som defineres som integrering av kvalitativ og kvantitativ forskning, med klinikerens ekspertise og brukerens bakgrunn, preferanser og verdier. Dette inkluderer brukerens informerte beslutninger og skal bygge på, ikke erstatte, klinisk skjønn og ekspertise.

I det Kanadiske Ergoterapiforbundet (CAOT 1999) sin definisjon knyttes Evidence Based Occupational Therapy til klientsentrering og aktivitet; Client-centred enablement of occupation based on client information and a critical review of relevant research, expert consensus and past experience”. Ergoterapi kjennetegnes av brukerdeltagelse og brukers medvirkning i ergoterapiprosessen. I tillegg er det sentralt for ergoterapeuten å relatere kunnskapen til menneskets aktivitet og deltagelse.

Disse aspektene må derfor avspeiles i forståelsen av KBP. NETF presiserer derfor innholdet i KBP ved å benytte begrepet kunnskapsbasert ergoterapi (KBE). NETF definerer KBE som muliggjøring av deltagelse og aktivitet basert på borgerens preferanser og ønsker, ekspert- og erfaringsbasert viten og systematisk innhentet forskning. Dette innebærer en resonneringsprosess med en integrering av ulike typer kunnskap, brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Denne kunnskapen står i ulike samfunnsmessige kontekster slik at kunnskap om lover, faglige og etiske retningslinjer, organisering av helse- og sosialtjenester er også en nødvendig kunnskapsbase i tjenesteyting.

Kunnskapsbasert praksis beskrives ofte trinnvis slik som den blir presentert her. Trinnene vi benytter skiller seg noe fra andre fremstillinger,eks i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har refleksjon som eget trinn før spørsmålsformulering. I vår fremstillingen har også brukerkunnskap og ekspert- og erfaringskunnskap fått parallelle trinn (2a, 2b) med søk etter forskningskunnskap (2c). Dette for å tydeliggjøre og verdsette de ulike kunnskapsformene. Det er viktig å presisere at prosessen er dynamisk, slik at det ikke alltid er nødvendig å følge alle trinnene. For eksempel kan kunnskap som andre ha funnet fram til vurderes eller anvendes (Trinn 3 og 4). Likevel er det en logisk måte å lære kunnskapsbasert praksis ved å følge trinnene i rekkefølge.