Trinn 3b. Søk ekspert- og erfaringskunnskap

Denne kunnskapen har ulike betegnelser. Det kan være taus kunnskap, og dermed knyttet til en person, og det kan være beskrevet eller fortalt kunnskap og dermed mulig å dele med andre, eks. som praksisfortellinger eller teorier. Denne kunnskapen representerer også ergoterapeutens for-forståelse, f.eks. måten ergoterapeuten knytter kunnskap til menneskers aktivitet og deltagelse. Ekspert- og erfaringskunnskap tilegnes derfor ikke bare gjennom egen erfaring, men ved deling med andre kollegaer eller ved litteraturstudier. Ofte kan det mangle forskningskunnskap egnet for bestemte praksissituasjoner, der ergoterapeuten benytter egen erfaring eller søker relevant kunnskap i litteratur eller hos andre som har jobbet med noe tilsvarende.

Et viktig kunnskapsgrunnlag for ergoterapeuter er ulike aktivitetsteorier og -modeller som gir hjelp til å relatere personer og situasjoner til menneskelig aktivitet og deltagelse. Teoriene utgjør et sentralt grunnlag innen ergoterapeututdanningen og er basert på gjennomtenkte resonnementer, erfaringer og tilbakemeldinger. De fleste er også i en prosess med forskningsdokumentasjon. Eksempler på aktuelle aktivitetsteorier og modeller utviklet av ergoterapeuter:

• The Australian Occupational Perfomance Model av Christine Chapparo & Judy Ranka (Artikkel fra Ergoterapeuten nr 5, 1998 åpnes i eget vindu)
• The Canadian Model of Occupational Performance - Engagement (CMOP-E) av Liz Townsend & Helen Polatajco m.fl (2007)
• The Kawa (River) Model av Michael Iwama (Artikkel fra Ergoterapeuten nr 1, 2005, åpnes i eget vindu)
• The Model of Human of Human Occupation (MoHO) av Gary Kielhofner m.fl (Artikkel fra Ergoterapeuten nr 11. 2003 åpnes i eget vindu)

Andre tverrfaglige aktivitetsteorier, eks.

• Virksomhetsteori av Leontjev, Vygotskij m.fl (Artikkel fra Ergoterapeuten nr 11, 2003 åpnes i eget vindu)
• Flow(flyt)teorien av Csikszentmihalyi (Artikkel fra Ergoterapeuten nr 11, 2003 åpnes i eget vindu)

Ekspert- og erfaringskunnskap kan formidles som gode eksempler eller forbilder som eksempelvis i Horghagens (red) "Beste praksis i ergoterapi" (2007).

Tilegning av ekspert- og erfaringskunnskap:

Denne kunnskapen kan læres på ulike måter

Egenstudier:

• Egenrefleksjon over egne erfaringer
• Litteraturstudier; fagbøker, fagtidsskrifter, eks Ergoterapeuten (nytt vindu)

Læring ved å møte andre:

• Kurs og NETFs møteplasser (nye vindu)
• Hospitering
• Videreutdanning
• Kollegasamarbeid
• Individuell og kollegabasert veiledning (nytt vindu)

Nettbasert læring og nettsamfunn er i ferd med å endre nettbruk fra passive mottakere til aktive deltagere som deler kunnskap (web 2.0). Flere av disse elektroniske redskapene muligjør sosialt samspill og åpen utveksling av kunnskap. Dette krever også en kritisk vurdering av kunnskapen. (I flere av nettsamfunnene under må en registrere seg som medlemmer):

• Ulike ressurser fra fag- og brukerorganisasjoner (nytt vindu), eks NETFs faglige nettverk (nytt vindu) og faglitteratur samlet på Fagdatabase fra Ergoterapeutforeningen i Danmark (husk danske søkeord).
• Sosial deling av bokmerker, eks Delicious (nytt vindu)
• Sosiale nettverk, eks Facebook, Twitter, Ning (nye vindu)
• Kommunikasjonsformer som Skype, Dimdim, blogger (nye vindu)
• Fildeling, eks Flickr (fotodeling), Slideshare (lysbildepresentasjoner), YouTube (videopresentasjoner) (nye vindu)