Arbeidsmodell - samarbeid og løsningsorientering

Ettersom brukers egenaktivitet både er mål og virkemiddel i en ergoterapeutisk arbeidsprosess, er samarbeid med brukeren en forutsetning for å oppnå resultater. Dette samarbeidet starter med etablering av et tillitsforhold mellom bruker og terapeut. Samtidig søker ergoterapeuten etter personens motivasjon og driv til utvikling. Først når tillit er etablert starter den egentlige arbeidsprosessen.

Elementene i arbeidsprosessen beskrives her i en lineær rekkefølge. I praksis vil man hele tiden gjennom dialog med brukeren måtte bevege seg mellom motivasjonsarbeid, kartlegging, planlegging, gjennomføring av tiltak og evaluering. Prosessen framover kan ofte kreve mange runder.

Ofte er den ergoterapeutiske prosess bare en av mange prosesser brukeren er involvert i. Den kan bl.a. være et av elementene i en helhetlig individuell plan. Av den grunn, og fordi ergoterapeutens arbeid er konsentrert om brukerens daglige aktiviteter og dagligliv, er det viktig for ergoterapeuten å samarbeide med andre aktører, med brukerens pårørende og andre personer i brukerens nettverk. Brukerens opplevelse av måloppnåelse og tilfredshet med ergoterapitjenesten avhenger i stor grad av at helhetsperspektivet er ivaretatt.

Ergoterapeutens arbeidsprosess bygger på en løsningsorientert arbeidsmodell, og inneholder følgende elementer

Kartlegging av menneskers aktivitetsfunksjon

Et vesentlig element i all ergoterapi er vurdering eller utredning av enkeltpersoners eller gruppers ønsker og muligheter for aktivitet. Denne undersøkelsen innebærer en analyse og vurdering av personers ønsker om virksomhet, kroppslige forutsetninger for handling, og hvordan aktivitetene utføres. Det er ofte nødvendig at ergoterapeuten bruker tid på å bli kjent og å utvikle relasjon til personen, gjerne gjennom innledende aktivitetsintervju. Dermed kan ergoterapeuten lettere få fatt i hva personen har gjort før, hans/hennes sykdomsopplevelse, hva han/hun liker å gjøre og hva personen har mulighet til å fortsette med framover. Utgangspunktet for ergoterapi er derfor personens egne uttrykk for hva som er viktig i hverdagslivet og/eller observasjoner av personer i virksomhet. Både ressurser og begrensinger skal komme fram i denne kartleggingen. Dette inkluderer

• Aktivitet og deltagelse dvs samfunnsdeltagelse og aktuell utføring av aktiviteter i hverdagen: lek, arbeid, omsorg, læring og annen beskjeftigelse.
• Kroppsfunksjoner eks sensoriske, motoriske, kognitive, emosjonelle og sosiale funksjoner som påvirker daglig aktivitet

I denne kartleggingen benytter ergoterapeuter ulike undersøkelsesredskap som intervju, spørreskjema, standardiserte tester og systematiske observasjoner.

Kartlegging av omgivelser for aktivitet

Ergoterapeuten gjør vurderinger av aktivitetsomgivelser dvs undersøkelser av fysiske og sosiale omgivelser. Her er det vesentlig å kartlegge muligheter for virksomhet, tilgjengelighet, sosialt nettverk osv, og helsefarer og risiko for ulykker. Dette kan være offentlige bygg, lekeplasser, arbeidsplasser, bo- og uteområder for en større gruppe mennesker eller enkeltpersoners hjem, skole eller arbeidsplass. Både ressurser og begrensinger skal komme fram i denne kartleggingen. Dette inkluderer

• Fysiske omgivelser eks aktivitetsmuligheter i nærmiljøet, eks hjem, arbeidsplass, fritidsområder, servicesenter og organisasjoner, tilgjengelighet og bruk av dagliglivets redskaper, verktøy, leker og teknisk utstyr, risiko for helsefarer og belastninger
• Sosiale omgivelser eks ressurser, muligheter og utfordringer i det sosiale nettverket, familieinteresser og aktiviteter og ev demografiske forhold som alderssammensetting, kulturelle egenskaper, ressurser og aktivitetsmuligheter

Kartleggingen innebærer samtaler, intervju, spørreskjema, observasjoner av aktivitetssituasjoner og omgivelser. lnnhenting av informasjon fra pårørende, familie og samarbeidspartnere er som regel et helt nødvendig informasjonstilfang.

Valg av mål og plan for tiltak

På bakgrunn av kartleggingen av menneskets og omgivelsenes ressurser, begrensinger og muligheter velges mål og plan for tiltak. Målene skal i utgangpunktet og alltid der det er mulig utformes i samarbeid med den/de personer det angår, gjerne sammen med et tverrfaglig team. Ergoterapeuten vektlegger at målene beskrives som aktive mål relatert til deltagelse og aktivitetsutføring.

Med utgangspunkt i målene utarbeides en tiltaksplan som konkretiserer ergoterapeuters bidrag i prosessen mot måloppnåelse. Her klargjøres gjeme ansvarsfordeling og tidspunkt for evaluering med hjelpeordene: hva skal gjøres, hvordan, når, med hvem og hvor?

På basis av den faglige problemløsningsmodellen har ergoterapeuter også kompetanse til å utarbeide både individuelle tiltaksplaner, planer i forhold til grupper/miljøarbeid og større prosjekter.

Individ- og omgivelsesretta tiltak

Ergoterapeuter tilbyr gjerne en kombinasjon av individrette og omgivelsesretta tiltak med utgangspunkt i personens egne ønsker, eks

• Trening i daglige gjøremål
• Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter
• Funksjonsutredning og -trening
• Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskap
• Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser

Se egne sider om Ergoterapeutens arbeidsområder og virkemidler

Evaluering

Underveis i arbeidet og avslutningsvis vurderes arbeidet. Dette skjer enten arbeidet dreier seg om en bruker, et miljø eller tjenester. Skriftlig dokumentasjon er viktig for kvalitetssikring, forskning og utvikling av tjenesten. Evaluering gjøres gjerne i forhold til: personens tilfredshet, mål og plan for arbeidet, ergoterapeutens arbeid og samarbeid.

Ergoterapeuter kan bidra med evaluering av tjenester på individ, gruppe eller samfunnsnivå. Dette kan alene eller sammen med evaluering fra andre faggrupper/samarbeidspartnere bidra til utvikling av nye og hensiktsmessige helsetjenester.

Redigert av Nils Erik Ness (okt 2008) fra NETFs temahefte 1:1999 – Helse gjennom aktivitet