Lokale lønnsforhandlinger

En forholdsvis stor andel av den disponible rammen i årets lønnsoppgjør ble satt av til lokale lønnsforhandlinger. Følgelig foregår det nå lokale forhandlinger på de fleste arbeidsplasser i kommunene, staten og til dels helseforetakene.

NETF har laget et hefte som skal være til hjelp i forhandlingsarbeidet. Likevel er det gjerne slik at hvert år får ”sine” problemer, på den måten at vi får de samme spørsmålene fra flere steder. Og dette er spørsmål som ikke har vært spesielt synlige tidligere år. Dessuten bidrar lønnsarbeidet til at det enkelte medlemmet i arbeidet med kravsutforming retter mer oppmerksomhet mot egen lønn. Og da avdekkes gjerne feil. Derfor er det nødvendig å si noe om de aktuelle problemstillingene her samt at viktige sentrale føringer gjentas.

Hvilken stillingskode lønner det seg å være i?

Det kommer påstander fra kommunesektoren (KS-området) om at det lønner seg å være i kode 6517 Ergoterapeut fremfor kode 7451 Leder, herunder kommuneergoterapeut, fordi den siste stillingskoden skal visstnok være unormert og omfattes ikke av minstelønnssystemet. Følgelig viser det seg at medlemmet i slik kode har et lønnsnivå som ligger under aktuell minstelønn. Dette skjer selv om stillingskoden er valgt fordi vedkommende også har fagansvar og følgelig burde ligge høyere.

Løsningen på dette er ikke å bytte kode men å rette opp feilen og så vurdere hva som er rimelig krav med utgangspunkt i minimum minstelønnsnivå. Opprettingen av feilen skal skje umiddelbart og ikke tas av den lokale potten. Dessuten skal det etterbetales så lenge denne feilen har eksistert. Så kan man begynne å diskutere hva som er rimelig lønnsjustering i de lokale forhandlingene. Hvis arbeidsgiver ikke er enig og fastholder sitt standpunkt, må det skrives en uenighetsprotokoll slik at vi kan bringe saken inn til organisatorisk behandling.

Likelønn

I forbindelse med streiken ble det laget en tilleggsprotokoll. Der står det blant annet:

Likelønnskommisjonen påpeker viktige utfordringer bl.a. for kommunesektoren i forhold til likelønn for de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Det vil også være et viktig bidrag å prioritere de kvinnedominerte utdanningsgruppene lønnsmessig for å styrke kommunesektorens omdømme og bedre rekrutteringen.

Dette er en sterk føring i forhold til å prioritere kvinnedominerte utdanningsgrupper, altså ergoterapeuter.

Sjekk lønnsstatistikker for andre grupper (særlig mannsdominerte) på din arbeidsplass. Det skal være samme lønn for arbeid av lik verdi. Krav til utdanningsnivå i stillingen vil gi en god pekepinn på hva som bør oppfattes å være ”likestilte” stillinger.

Også staten har fokus på likelønn.

Etter- og videreutdanning

Her er vi også inne på en høyt prioritert føring. Av meklingsprotokollen i KS fremgår det at relevant etter-/videreutdanning av ca ett års varighet utover 3-årig høyskole skal gi ca 20.000 kroner i lønnstillegg. Slik utdanning kan også knyttes til avansementstillinger, såkalte romertall I-stillinger.

Det er ikke slik at utdanningen må være krevet ved utlysing av stillinger, slik mange kommuner har vært flinke til å hevde. Denne holdningsendringen bør også gi motivasjon til å fortsette å øke eget utdanningsnivå etter ansettelse.

Det må også nevnes at lønnstillegg som gis på bakgrunn av mer-utdanning, selvsagt skal flyte oppå alle senere lønnsendringer.

Kravskjema.

Det er laget to eksempler på kravskjema til bruk i lokale forhandlinger. Ett til bruk for medlem som skal sende krav til tillitsvalgt og ett til bruk for tillitsvalgt som skal sende krav til arbeidsgiver. Klikk lenke i informasjonsboksen.