Grunnsyn i ergoterapi

Ergoterapifaget er bygget på filosofiske funderinger om mennesket, helse og aktivitet, ofte formulert som tre antagelser.

Disse grunnleggende ideer, kalt grunnsyn i ergoterapi, har endret seg noe fra Dunton’s Credo (1919, i Hopkin 1983) og Meyer’s (1922) Philosophy of Occupational Therapy. Grunnsynet tilpasses nyere kunnskap og er derfor ikke noe statisk som forblir uendret. Aktivitet har likevel alltid hatt en sentral plass. Særlig Yerxa og Kielhofner har de siste 20-30 år beskrevet ergoterapifagets grunnleggende filosofi. I Norge har rammeplanene av 1989 og 1997 og Ness (1997) vært med på å klargjøre fagets grunnsyn.

Vi kan i dag oppsummere grunnsynet i ergoterapi med følgende tre antagelser:

• Mennesket har behov for og rett til aktivitet og deltagelse
• Det er en sammenheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet
• Aktivitet er middel og mulighet for å fremme helse

Mennesket har behov for og rett til aktivitet og deltagelse

Fra fødselen av er mennesket aktivt, utforskende og i samhandling med andre mennesker og omgivelsene rundt seg. Gjennom de daglige virksomheter oppfylles krav og forventninger fra sosiale omgivelser og kultur, noe som gjør mennesket til et samfunnsmessig individ. Trangen til handling og utforskning mener vi er grunnleggende hos mennesket, den kjennetegner menneskets natur. Mennesket er aktivt og har iboende ressurser som det har behov for å ta i bruk (Wilcock 2006).

Mennesket finner sin plass i verden ved å fylle tida med ulike typer virksomheter. Noen aktiviteter er uttrykk for kreativitet og lystbetont interesse, andre aktiviteter vektlegger det som er nødvendig, verdifullt i kulturen eller gir makt og status. Andre aktiviteter uttrykker samfunnsengasjement, produksjon eller ivaretagelse av en selv og andre. Det er viktig å finne sin egen balanse i løpet av dagen, uka eller året, og at tida veksler mellom fysiske, mentale og sosiale aktiviteter.

Gjennom virksomhet utvikler mennesket seg selv, men også miljøet og samfunnet rundt. Ulike aktiviteter er kulturbærere, og styrker samfunnets og personens identiteter. Aktivitet kan oppleves som meningsfullt og det påvirke identitet. Derfor ser vi også aktivitet og deltagelse som en rettighet for alle. Det er derfor viktig at alle mennesker uansett utgangspunkt får støtte til daglig virksomhet, engasjement og samfunnsdeltagelse.

Det er en sammenheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet

Ergoterapi er aktuelt når det oppstår aktivitetstap eller aktivitetsproblemer. Disse kan arte seg på ulike måter, men beskrives gjerne som et gap eller misforhold mellom samfunnets og omgivelsenes krav og menneskets forutsetninger:

• Forhold i omgivelsene kan hindre eller begrense aktivitet. Eksempler på dette er manglende nettverk, manglende tilgjengelighet og tilrettelegging av de fysiske omgivelser, fattigdom eller sosial stigmatisering.
• Selve aktiviteten og atferden kan være negativ, destruktiv og ødeleggende slik at den øker risikoen for helsefare ved for eksempel stress, overbelastninger, rus og risikoadferd.
• Sykdom, skader og funksjonsvansker kan hindre daglig virksomhet.

Slike aktivitetstap eller aktivitetsproblemer har betydning for helse og livskvalitet.

Mennesker utvikler seg selv og sine omgivelser gjennom aktivitet

Fordi det er en sammenheng mellom aktivitet og helse, er det mulig å fremme helse gjennom aktivitet. Sentralt i ergoterapi står derfor aktivitetsanalyse og tilrettelegging slik at mennesker deltar i aktiviteter og inkluderes i samfunnslivet. Ergoterapeuter anvender aktivitet direkte og indirekte ved å

• anvende aktivitet som behandling og opptrening
• endre selve aktiviteten, for eksempel ved å tilrettelegge forenkling, energiøkonomisering, livsstilsendring eller aktivitetsbalanse
• tilrettelegge for gjøremål og deltagelse gjennom tilpasning av omgivelser og ved bruk av tekniske hjelpemidler, eksempelvis ved universell utforming, ergonomi

På denne måten kan gapet reduseres.

Det er ønskelig å fremkalle ressurser og det aktive hos mennesket, slik at den enkelte opplever trivsel, mestring, deltagelse og verdsetting i samfunnet. Ergoterapeuten søker etter personens egne mål, ønsker, erfaringer og interesser for gjøremål. Dermed kan en fremme den enkeltes påvirkning av sitt dagligliv og deltagelse i aktiviteter og samfunnsliv. Aktiv medvirkning er også et viktig pedagogisk element fordi mennesker lærer gjennom praktisk erfaring og egen problemløsning. Det letter også læringen når en person utfører aktuelle gjøremål i naturlige omgivelser. Å legge til rette for aktiviteter i hjemmemiljøet, på arbeidsplassen, i barnehagen ol vil styrke opplevelsen av meningsfullhet og tilhørighet, og bidra til omgivelser og samfunn for alle.

Redigert av Nils Erik Ness (okt 2008) fra NETFs temahefte 1:1999 – Helse gjennom aktivitet