Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) om

Barns helse og oppvekst

Innledningsvis i dette dokumentet beskrives noen forutsetninger som Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) mener må være til stede for å fremme barn og unges helse, aktivitet og deltakelse. Deretter omtales ergoterapeutenes bidrag som faglig ressurs i arbeidet med barn og unge. Avslutningsvis følger en oversikt over NETFs innsats for at barn og unges behov for ergoterapi skal bli dekket.

Viktige forutsetninger for å fremme barn og unges helse, aktivitet og deltagelse

Utgangspunkt i behovet for og retten til aktivitet og deltakelse
Barn og unge utvikler seg og lærer gjennom lek og aktivitet i samspill med sine fysiske og menneskelige omgivelser. Fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og ferdigheter erobres gjennom utforskning, prøving, gjentakelser, korrigeringer og mestring. Det samme gjør personligheten, identiteten og selvtilliten. Mangel på aktivitet og samspill kan skape eller forsterke helseproblemer og funksjonsnedsettelser, som igjen kan gi ytterligere aktivitetsproblemer. Aktivitet og deltakelse handler følgelig om helse og livsglede både på kort og lang sikt. En vektlegging av den enkeltes evne til å oppleve sosial deltagelse og mestring i skole, lek og daglige aktiviteter er derfor viktig (jamfør WHOs klassifikasjon av funksjon, funksjonshemninger og helse – ICF). NETF mener at tjenestetilbudet til barn og unge må baseres på et helsesyn som inkluderer den enkeltes evner og muligheter til å utføre ønskede aktiviteter i sine omgivelser. Videre må det legges til grunn at alle ikke bare har behov for, men også rett til aktivitet og deltakelse. Det er samfunnets plikt å legge til rette for at alle barn og unge skal kunne utnytte sine ressurser og utvikle seg optimalt på egne premisser.

Vekt på helsefremmende og forebyggende innsats
Helsefremmende og forebyggende arbeid er av stor betydning både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet som helhet. Ikke minst gjelder dette på områder som fedme, rus, kriminalitet og psykiske lidelser. Likevel satses det i dag i altfor liten grad på forebyggende og helsefremmende arbeid innen området oppvekst, barndom og ungdomsalder. Dette gjelder både generelle tiltak, tiltak for risikogrupper og individuelle tiltak. Forebygging på oppvekstområdet krever en bredspektret og langsiktig innsats fra mange aktører og instanser. Målet må være å sikre alle barn gode og trygge oppvekst- og levekår. Barn og unges oppvekstmiljø må legges til rette for å fremme inkludering og hindre utstøting og marginalisering. Videre må det legges vekt på generelle tiltak for å fremme fysisk helse, kognitiv, psykisk og sosial utvikling hos barn og unge. Barn og unge som utsettes for belastninger i omgivelsene eller står i fare for feilutvikling må identifiseres på et tidlig tidspunkt, slik at man kan sette i verk tilpassede tiltak på gruppe- eller individnivå.

Et tilgjengelig og inkluderende samfunn
For at alle barn og unge skal kunne være aktive og delta sammen med andre, er det helt avgjørende at samfunnet er universelt utformet. Bygg, uteområder, transport og informasjon må utformes slik at alle barn og unge har mulighet til å delta i lek og andre aktiviteter på en likeverdig måte uavhengig av funksjonsnivå. Dette krever både lovfesting, økonomi og kunnskaper. Det er imidlertid ikke bare fysiske barrierer som kan begrense barn og unges aktivitetsmuligheter. Hindringene kan også ligge i de menneskelige omgivelsene. Manglende aksept for annerledeshet kan bidra til å stenge barn og unge ute fra det sosiale fellesskapet. Bearbeiding av holdninger må til for å skape reell inkludering. Det er også behov for grunnleggende forståelse for betydningen av lek, aktivitet og deltakelse samt kunnskaper om hvordan man tilrettelegger omgivelser og aktiviteter for at alle skal kunne delta.

Utgangspunkt i barn, unge og familien
Ved sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre vansker kan barn og unge trenge ekstra bistand for å utvikle seg og oppleve livsglede gjennom aktivitet og deltakelse. Aktuelle tiltak kan være motivasjonsarbeid, innsiktsbearbeiding, funksjons- og aktivitetstrening, gradering og forenkling av aktiviteter, tilpassing av utstyr og hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelser. Barn og unge med aktivitetsvansker må få et tilbud som bygger opp under lek, mestringsopplevelser, livsglede og sosiale relasjoner. Tilbudet må tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og gi rom for aldersrelaterte aktiviteter og roller. Det må tas hensyn til at livsmestring og behov for bistand kan endre seg vesentlig i forbindelse med overganger i livet, blant annet mellom barnehage, grunnskole, videregående skole og arbeid samt mellom foreldrehjemmet og annet bosted. Det er viktig å ta inn et livsløpsperspektiv der en tenker langsiktig i forhold til barnets fremtid eks utfordringer med stor belastninger og ”overtrening” i ung alder som kan resultere i belastningslidelser senere i livsløpet. Barn og unge kan ikke forstås og behandles uavhengig av familien. Brukermedvirkning må følgelig ivaretas både i et barneperspektiv og et foreldreperspektiv. Samarbeid med og støtte til foreldrene og andre nærpersoner er ofte en viktig del av tjenestetilbudet. Barn og unge kan imidlertid trenge støtte til å ivareta sin selvbestemmelsesrett. Ikke minst er dette en utfordring for dem som står i et sterkt avhengighetsforhold til andre på grunn av funksjonsnedsettelser. Den enkeltes alder, funksjon, behov og ønsker skal få konsekvenser for i hvilken grad foreldre og andre nærpersoner involveres av tjenesteapparatet.

Kvalitet i tjenestene, helhet og sammenheng
Barn/unge og deres foreldre/nærpersoner har behov for og krav på et faglig forsvarlig og helhetlig tjenestetilbud. Dette krever blant annet gode samarbeidsrutiner og prosesser på tvers av etater og yrkesgrupper innen helse-, sosial-, oppvekst- og skolesektoren. Ikke minst er det behov for tett dialog mellom tjenesteapparatets generalist- og spesialistnivå for at forebygging, behandling og re-/habilitering i så stor grad som mulig skal kunne foregå der den enkelte bor og lever sitt hverdagsliv. Individuell plan kan være et nyttig virkemiddel for å samordne tjenester med utgangspunkt i barnets og familiens ønsker og behov. Barn og unge og deres familier må sikres et behovsrelatert og kunnskapsbasert tilbud uavhengig av egen økonomi og hvor i landet de bor. Det stiller blant annet krav til ressurser og kompetanse i tjenesteapparatet. Tjenestene skal bygge på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap, jf. kunnskapsbasert praksis.

Ergoterapeutene fremmer barn og unges helse, aktivitet og deltakelse

Ergoterapeutene er en faglig ressurs som fremmer barn og unges utvikling og livsmestring gjennom å muliggjøre og tilrettelegge for aktivitet og deltagelse. Ergoterapeutenes tiltak baseres på en kartlegging med utgangspunkt i den enkeltes aktivitetsønsker og -behov.

Ergoterapeuter arbeider med barn og unges livsmestring på mange arenaer og kan derfor ofte få en formell eller uformell koordinatorfunksjon, ikke minst mellom barnehage/skole, helsetjenestene og barnevernet. Mange ergoterapeuter er også ansvarlige for individuell plan (IP).

Ergoterapeutenes virkemidler
Ergoterapeuten kartlegger og vurderer den enkeltes forutsetning for aktivitet, som kroppslige funksjoner, sansemotorikk, grep, håndmotorikk, problemløsningsevne, kognisjon, atferd, relasjonelle ferdigheter osv. Dessuten kartlegges og vurderes de fysiske og sosiale omgivelsene. Tiltakene som settes i verk kan være:

Trening i daglige gjøremål: Ergoterapeutene motiverer og legger til rette for trening slik at barn og unge skal mestre aktiviteter som ballspill, sykling, klatring, konstruksjon, av- og påkledning, personlig hygiene, spising, blyantaktiviteter osv. Ergoterapeutene legger vekt på at den enkelte skal ha mulighet til å delta sammen med andre i barnehagen, på lekeplassen, i skolegården, i musikkorps, i svømmehallen, på kino osv.
Det utvikles nå former for intensiv habilitering (intensiv trening) med tilbud om daglige trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være fokusert og bidra til mestring av daglige aktiviteter og utvikling av barnet både motorisk, sosialt og mentalt.
Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter: Ergoterapeutene tilrettelegger og gir råd om hvordan aktiviteter kan utføres på en enklere måte. For at barn og unge skal kunne delta i lek og andre aktiviteter, formidler ergoterapeutene tekniske hjelpemidler som rullestol, verktøy, datautstyr, kommunikasjonsutstyr osv.
Funksjonsutredning og –trening: Ergoterapeutene bidrar i behandlingsopplegg både med utredning og trening. Utredningen utføres ved hjelp av utprøving og observasjon i aktivitet, samtaler, tester og undersøkelser. Treningen er rettet mot funksjoner som er grunnleggende for å mestre sammensatte aktiviteter i dagliglivet. Berøringssans, balanse, håndfunksjon, bevegelse, kommunikasjonsevner, sosial fungering og samhandling er eksempler på slike funksjoner. Lek og daglige aktiviteter benyttes i behandlingen. Tilbudet kan gis individuelt og i grupper, og kan inngå i for eksempel barnehagens eller skolens opplegg i fag som forming og gymnastikk.
Ergoterapeuter bidrar i prosjekter som f.eks CPOP (Oppfølgingsprogram for CP), samt ulike prosjekter innen intensiv habilitering og referanseprogram knyttet til ulike diagnoser hos barn som SMA, Duschenne muskeldystrofi med mer)
Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskaper: Ergoterapeutene kan hjelpe barn og unge til økt innsikt i egne muligheter og økte kunnskaper om aktivitet, helse og sammenhengen mellom egen funksjon og daglige aktiviteter, mestring og muligheter. Gjennom samtaler med foreldre, søsken, lærere, klassekamerater og andre nærpersoner stimulerer ergoterapeutene til holdninger og handlinger som kan fremme barn og unges utvikling og deltakelse. Råd om utviklingsfremmende aktiviteter og treningsprogram kan inngå.
Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser: Ergoterapeutene gir råd om hvordan hjem, skole/skolefritidsordning, barnehage, fritidsarenaer og -tilbud kan tilrettelegges slik at barn og unge skal kunne delta og være aktive. Råd om forebygging av ulykker, skader og uheldige arbeidsbelastninger inngår også. Dette kan være råd om endring av bolig, skole/skolefritidsordning og barnehage eller bruk av tekniske hjelpemidler for å lette foreldrenes stell og omsorg. For å fremme barn og unges aktivitet og deltakelse kommer ergoterapeutene med innspill til offentlige planer for lekeplasser og andre fritidsarenaer, trafikksikkerhet, skoler/skolefritidsordning, barnehager og habiliteringstjenester.

Aktuelle målgrupper
Ergoterapi er aktuelt for barn og unge som har vansker med å mestre daglige aktiviteter i lek, skole og dagligliv eller som står i fare for å få slike vansker. Dette kan være barn og unge med sviktende sosialt nettverk, utfordrende atferd eller midlertidig, medfødte eller ervervede sykdommer og skader, lærevansker og forsinket fysisk og psykisk utvikling, bevegelsesvansker, klossete motorikk (DCD), sansemotoriske vansker, multihandikap, progredierende lidelser, psykososiale vansker, eller manglende tilpasning av fysiske omgivelser.

Aktuelle arbeidssteder
Ergoterapeutene arbeider med barn og unge på mange arenaer. Aktuelle arbeidsplasser er bl.a.:

(Re)habiliteringsteam og -tjenester
Kommunehelsetjenesten inkl. helsestasjoner, skolehelsetjenesten, botilbud og psykisk helsearbeied
Nyfødt- og barneavdelinger og andre sykehusavdelinger innen somatikk og psykisk helsevern
Barnevernet og rusomsorgen
Smågruppe- og kompetansesentre
Barnehager, skoler og skolefritidsordning
Privat praksis
Forvaltningen i kommuner og på statlig nivå
Organisasjoner

Nødvendige tiltak for å fremme optimal utnyttelse av ergoterapikompetansen

I dag er barn og unges behov for ergoterapi langt fra dekket her i landet. Ergoterapikompetansen er således i altfor stor grad en uutnyttet ressurs i arbeidet for å fremme barn og unges utvikling og livsmestring. I USA og i mange av EU-landene har ergoterapeuter relativt sett flere stillinger knyttet til barn og habilitering enn i Norge. NETF mener at antallet ergoterapeuter må økes betraktelig for at barn og unge skal få den oppfølgingen de har behov for og krav på.

Ergoterapi må bli en naturlig del av tjenestetilbudet til barn og unge. Ergoterapikompetansen må være tilgjengelig på alle arenaer der barn og unge lever sine hverdagsliv. Ikke minst er det behov for en betydelig økning av antallet ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, skoler, barnehager og i sykehusenes barneavdelinger, habiliteringsteam, barnevernet og rusomsorgen. Det er også behov for at flere ergoterapeuter bidrar i planlegging og utforming av arenaer, aktiviteter, tilbud og tjenester.

For å oppnå dette vil NETF arbeide for at:

Ergoterapeuter kjemper for barn og unges rett til optimal utvikling, helse, aktivitet og deltakelse.
Ergoterapeuter profilerer at deltakelse i lek, hverdagsaktiviteter og sosiale relasjoner er utgangspunktet for yrkesgruppens virksomhet.
Ergoterapeuter synliggjør resultatene av sin virksomhet i lys av betydningen for den enkelte og for samfunnet.
Ergoterapeuter bidrar til å øke kompetansen hos henvisende instanser om når barn/unge og deres nærpersoner kan ha nytte av ergoterapi.
Ergoterapeuter synliggjør behovet for ergoterapikompetanse når oppfølgingsansvaret for barn og unge overføres til andre instanser – også når det ikke finnes ergoterapeut hos oppfølgende instans.
Ergoterapeuter i kommunene får henvist og gir et tilbud til barn og unge.
Ergoterapeutenes rolle i spesialisthelsetjenestens behandling av barn og unge styrkes og synliggjøres og antallet ergoterapeuter i spesialisthelsetjenesten øker.
Ergoterapeuter søker på stillinger på alle arenaer der ergoterapikompetanse kan komme barn og unge til nytte, også når stillingene ikke er øremerket for ergoterapeuter.
Ergoterapeuter deltar i tidlig kartlegging og veiledning på barneavdelinger og helsestasjoner.
Ergoterapeuter som arbeider med barn og unge, søker etter kunnskap for praksis og driver kunnskapsbasert praksis basert på brukerperspektiv og -kunnskap, egen erfaring og aktivitetsperspektiv samt dokumentasjon i teori og forskning.
Grunnutdanningen gir ergoterapeutstudentene tilstrekkelig kompetanse til å arbeide med barn og unge på et generalistnivå.
Det finnes etter- og videreutdanninger for ergoterapeuter som ønsker å spesialisere seg innen barns helse.
Antallet ergoterapeuter med godkjenning som ergoterapispesialister i barns helse øker og at spesialistene får utfordringer og lønn i tråd med kompetansen.
Ergoterapeuter på ulike nivåer tilbyr og mottar veiledning fra hverandre og at det finnes både møteplasser og elektroniske nettverksgrupper for ergoterapeuter som arbeider med barn og unge.
Ergoterapeuter driver fagutvikling og forskning for å videreutvikle og dokumentere effekten av tjenestene til barn og unges og deres.

NETF 17.10.07