Rehabilitering – fra ord til handling!

NETF har med glede registrert at:

• det i Soria Moria-erklæringen slås fast at alle som har behov for det skal få opptrening og rehabilitering
• det i en rekke politiske dokumenter understreker behovet for å satse på funksjonsfremmende tiltak og rehabilitering (bl.a. Omsorgmeldingen, Avi-meldingen, Opptrappingsplanen for psykisk helse …)
• en samlet helse- og omsorgskomité har slått fast at rehabilitering må bli det neste store satsningsområdet i helsesektoren

NETF ser fram til en strategi som skal omsette de gode intensjonene til virkelighet.

Vi forutsetter at strategien vil omhandle rehabiliteringstilbudet til alle som trenger det, uavhengig av aldre, lidelse, funksjonsnivå og livsarenaer (eks. barn, kreft, rus, arbeid).

For at strategien skal bidra til å sikre befolkningen et kvalitativt godt rehabiliteringstilbud mener vi det viktig å legge vekt på:

• En felles forståelse av rehabiliteringsbegrepet
• Et paradigmeskifte fra sekvensiell tenkning til en mer helhetlig og integrert modell
• Et betydelig løft for rehabiliteringsfeltet
• Disse tre punktene utdypes nedenfor.

En felles forståelse av rehabiliteringsbegrepet

Rehabilitering er en assistert prosess i menneskers liv der målet er at den enkelte skal mestre hverdagen på egne premisser. Assistansen dvs. rehabiliteringstilbudet må være noe langt mer enn opptrening med sikte på å øke eller opprettholde funksjon. Det må bestå av en rekke tiltak for å fremme aktivitet og samfunnsdeltagelse til tross for helseproblemer.

Denne innsatsen må foregå på alle arenaer der mennesker lever sine hverdagsliv (i hjemmet, i barnehage, på skole, på arbeidsplass) og i alle deler av primærhelse-, spesialisthelse- og velferdstjenestene.

Gjennom brukermedvirkning og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid må det sikres at tjenestene utgjør og framstår som en helhet for brukeren.

Vid definisjon av helse

Rehabiliteringstenkningen bygger på en vid definisjon av helse med vekt på menneskers funksjon og deres evne til å oppleve sosial deltakelse og mestring (jf. WHOs internasjonale klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse – ICF).

Helse knyttes ikke bare til dimensjonene syk-frisk og liv-død, men også til personers:

• samhandling med omgivelsene, evne til tilpasning, deltakelse og påvirkning i samfunnslivet
• evne til mestring, problemløsning, å takle vanskeligheter og ta ansvar for eget liv
• ressurser, talenter og kapasitet
• opplevelse av meningsfullhet og velvære
• sykdommer, lidelser og skader – og deres konsekvenser for dagliglivets gjøremål

Fra sekvensiell tenkning til en mer helhetlig og integrert modell

Den tradisjonelle tenkning om helsetjenester er basert på en snever helsedefinisjon og er svært sekvensiell (modell 1). Medisinsk utredning og behandling prioriteres svært høyt, mens pleie- og omsorgstjenester «prioriterer seg selv». Rehabilitering, som ofte taper budsjettkampen sammen med forebygging, ses på som en isolert tjeneste som settes inn når medisinsk utredning og behandling er avsluttet og man fortsatt ikke er frisk.

NETF mener man må tenke langt mer helhetlig og integrert om helse- og velferdstjenester hvis tjenestene skal bidra til helse og livskvalitet, funksjon, aktivitet og deltagelse for den enkelte.

Forebygging, behandling, funksjonsfremmende tiltak og rehabilitering må være parallelle og likeverdige prosesser. Samtidig må det legges vekt på å utvikle et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv og samfunn.

Ikke bare helsetjenesten, men også andre etater, blant annet NAV (inkl. sosialtjenesten) og utdanningssystemet, må inkluderes i helheten. Således kan man identifisere gråsoneproblemer og fremme formålstjenelig samarbeid til beste for den enkelte.

En integrert modell innebærer blant annet at man legger vekt på funksjonskonsekvenser av helseproblemer tidlig i sykdomsforløpet.

En mer helhetlig og integrert modell innebærer at den medisinsk tradisjonen og pleieideologien suppleres med en funksjonsorientert forståelse og tilnærming. Det er med andre ord ikke bare behov for en ressursinnsats, men også for et paradigmeskifte.

Et betydelig løft for rehabiliteringstilbudet

For å sikre et kvalitativt godt rehabiliteringstilbud til alle som trenger det, er behov for et betydelig løft for funksjons­fremmende tiltak og rehabilitering.

Et slikt løft må få konsekvenser blant annet for:

• kommuneøkonomien (gjerne med øremerking)
• oppfølging av helseforetakenes satsing på rehabilitering
• gjennomføringen av NAV-reformen

Et løft for funksjonsfremmende tiltak og rehabilitering må også få konsekvenser for:

• finansieringsordningene, som må stimulere til satsing på rehabilitering.
  I dag er feltet en klar budsjett taper i forhold til behandling og pleie (bl.a. pga. kortsiktig og lite helhetlig tenkning)
• lover, forskrifter og regelverk som følges opp med tilsyn
  NETF mener bl.a. at det er behov for forskriftsfestede kvalitetsstandarder for rehabilitering for å sikre at feltet blir prioritert
• prioritering mellom ulike tjenestetilbud ikke minst mellom behandling og rehabilitering
• kompetanse­sammen­setningen i helse- og velferdstjenestene dvs. øke tverrfaglig bredde gjennom å øke andelen personell med rehabiliteringskompetanse
• utdanningskapasitet for grupper med rehabiliteringskompetanse blant annet for ergoterapeuter
• forskning, metode- og kompetanseutvikling.
  Ikke minst må det utvikles og forskes på tiltak rettet mot aktivitet og deltakelse i perspektiv av resultater for den enkelte og for samfunnet. (Obs! Rammebetingelser for kunnskapsbasert praksis)
• dokumentasjon og statistikk som synliggjør behov og innsats på rehabiliteringsfeltet

Andre viktige tiltak for å sikre helhetlige og sammenhengende rehabiliteringstjenester:

• Øke fastlegenes henvisningskompetanse og deltakelse i tverrfaglig samarbeid
• Utvikle gode metoder for brukermedvirkning på systemnivå og individnivå
• Sikre at individuell plan benyttes som et verktøy for å tydeliggjøre den enkeltes mål, ønsker og behov og for å fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• Tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet for koordinatorfunksjoner på system og individnivå og sørge for at hver bruker har bare én koordinator
• Styrke ambulant tilbud fra spesialisthelsetjenesten og innføre gjensidig veiledningsplikt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
• Utarbeide en ny veileder for rehabiliteringsfeltet med vekt på kunnskapsbaserte metoder rettet mot aktivitet og deltakelse på alle livsarenaer
• Stimulere til økt samhandling mellom ulike aktører i rehabiliteringsarbeidet, ikke minst mellom NAV og helsetjenesten

Vi utdyper gjerne punktene ovenfor og ønsker lykke til med sluttføringen av strategien!