Innspill fra Norsk Ergoterapeutforbund etter møte om Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering

NETF er spesielt opptatt av at den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering må følges opp av en konkret handlingsplan med en opptrapping av tiltakene.

Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) takker for et nyttig møte tirsdag den 12. februar og vil på bakgrunn av dette møtet komme med innspill til det videre arbeidet med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering.

Møtet viste at departementet har satt rehabilitering på dagsorden og arbeider med å styrke feltet på en helhetlig måte. Vi ser det også som positivt at den politiske styringen blir fastholdt. Det ble på møtet vist til ulike planer for igangsetting av tiltak, for å følge opp strategien. (Ettersom vi ikke deltar i det daglige oppfølgingsarbeidet, skulle vi ønske at det finnes en oversikt i forhold til de tiltak som skal iverksettes.) Vi mener det er nødvendig med en handlingsplan som inneholder en oversikt over framdriften av arbeidet og som har noen klarere milepæler.

Det kom fram klare ønsker om sterkere medvirkning og mer deltagelse i det videre arbeidet. NETF støtter dette ønsket og vil oppfordre til at departementet nedsetter arbeidsgrupper/referansegrupper på sentrale områder.

Sentrale områder for videre arbeid hvor medvirkningen må styrkes:

• Samhandling:

NETF er enig i departementets vurdering at styrking av samhandling er et kjernepunkt for å lykkes med en helhetlig og koordinert tjeneste.

Vi begrunner dette ut fra at:

• En viktig årsak til manglende samhandling er dagens finansieringsordning som ikke understøtter gode samhandlingsmetoder, men som legger grunnlag for et svarteperspill pga ulike finansieringsordninger mellom nivåer og tjenesteytere.
• Kvaliteten på rehabiliteringstjenestene og manglende ressurser i kommunehelsetjenesten er en annen viktig årsak til manglende samhandling mellom ulike nivåer.
• NETF får også klare innspill fra praksisfeltet om at rehabiliteringstjenestene igjen er en klar budsjett taper i forhold til behandling og pleie, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

• Lover, forskrifter og regelverk må styrkes og følges opp med tilsyn:

NETF mener bl.a. at det er behov for å styrke lovgrunnlaget for rehabiliteringstjenestene. Det er behov for å styrke kravene til kommunenes rehabiliteringstjenester i forskrift om habilitering og rehabilitering og å forskriftsfeste kvalitetsstandarder for rehabilitering for å sikre brukerne lik rett til tjenester og at feltet blir prioritert. Dersom kommunene for framtiden skal ha lovpålagte tjenester må også ergoterapi være en slik lovpålagt tjeneste i kommunene, da ergoterapeuter er en svært sentral og nødvendig del av rehabiliteringstjenesten.

• Kvalitet i tjenestene:

NETF støtter at det skal arbeides med å utvikle kvalitetsindikatorer for rehabiliteringstjenestene. Det er et stort behov for å fokusere på kvalitet på rehabiliteringstjenestene, slik at brukere i ulike deler av landet kan få et likeverdig tilbud. Det er derfor svært viktig at dette ikke bare blir måltall, men at det blir basert på kvalitetsstandarder, veiledere og faglige retningslinjer som etterleves i praksis. Dette gjelder både spesialisthelsetjenesten og i ennå større grad kommunehelsetjenesten og de private opptreningsinstitusjonene som også er av svært varierende kvalitet slik vi ser det.

• Kapasitet, kompetanse­sammen­setning og utdanning:

For å løse nye og store oppgaver i helse- og velferdstjenestene og for på nå målet om rehabilitering til alle som trenger det, er det nødvendig å ta i bruk ulike tilnærminger, øke ressurstilgangen og øke tverrfaglig bredde gjennom å øke andelen personell med rehabiliteringskompetanse. Utdanningskapasitet for grupper med rehabiliteringskompetanse må økes blant annet for ergoterapeuter og det må sikres etter- og videreutdanning for ulike faggrupper. NETF har derfor liten forståelse for at utdanningskapasiteten for ergoterapeuter ble redusert i statsbudsjettet for 2006, og ber departementet vurdere dette nærmere.

• Forskning, metode- og kompetanseutvikling.

Ikke minst må det utvikles og forskes på tiltak rettet mot aktivitet og deltakelse i perspektiv av resultater for den enkelte og for samfunnet. Dette er grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis innen rehabilitering. Det foreslåtte forskningsprogrammet under Norges forskningsråd må vektlegge tverrfaglig forskning og innsats gjennom hele rehabiliteringsforløpet spesielt med fokus på kommunehelsetjenesten.

• Dokumentasjon og statistikk som synliggjør behov og innsats på rehabiliteringsfeltet

Satsing på rehabilitering er i dag ikke synlig i statistikkgrunnlaget IPLOS. For å kunne synliggjøre og dimensjonere rehabiliteringsinnsats på ulike områder, må statistikk-grunnlaget bli mye klarere. Når det i dag vises til økt innsats på rehabiliteringsfeltet og det nevnes flere sykehjemsplasser og mer penger i pleie og omsorgstjenestene som eksempler, er dette ikke nødvendigvis økt rehabiliteringsinnsats. For å få mer erfaring med gode rehabiliteringstjenester i en sammenhengende kjede foreslår Norsk Ergoterapeutforbund at det etableres pilotkommuner hvor ulike modeller og tiltak kan prøves ut og evalueres.

Norsk Ergoterapeutforbund bidrar gjerne med utdyping og konkretisering av dette innspillet, og ønsker lykke til med det videre arbeidet!

Med vennlig hilsen

Norsk Ergoterapeutforbund

Liv Berit Pilskog (s) Mette Kolsrud

fungerende forbundsleder fagsjef