Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) takker for møtet med departementet 19.09.07 og for muligheten til å komme med skriftlig innspill til arbeidet med helhet og plan i sosial- og helsetjenesten.

Som departementet er kjent med har NETF primært et standpunkt som følger Bernt-utvalgets innstilling, hvor det som kreves ikke er lovbestemte kommunale tjenestetilbud, men at kommunen sørger for at oppgaver blir ivaretatt. Når departementet nå allikevel foreslår at loven skal inneholde en oppramsing av kommunale tjenester, mener vi at det ut fra dagens situasjon er en selvfølge at også ergoterapitjenestene er en del av disse.

Siden forrige revisjon, 1992, har det skjedd en stor endring av tjenestebehovene og tjenesteutviklingen i kommunehelsetjenesten. St. meld. 25, om framtidens omsorgsutfordringer gir en god beskrivelse av denne utviklingen og de framtidige utfordringene.

Bernt utvalget definerer helsetjenester som; ”primært de tjenester som omtales i Kommunehelsetjenestelovens § 1-3 herunder kommunale lege-, sykepleie-, fysioterapi og ergoterapitjenester” (s 11). De oppgaver som skisseres som helsehjelp er av forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller av pleie- og omsorgsformål.

Ergoterapeuter er i dag en naturlig bidragsyter for at brukerne skal motta disse tjenestene.

Både i utvalgets innstilling og i departementets framlegging av ny stortingsmelding vedrørende fremtidens utfordringer i kommunene, har departementet vektlagt både sterkere grad av tverrfaglighet og ergoterapi som en nødvendig og viktig tjeneste for at kommunene skal oppfylle sine krav.

Ergoterapeutenes kjernekompetanse er å bidra til at mennesker med funksjonsbegrensninger kan være i aktivitet og delta i samfunnet ut fra egne ønsker, behov og premisser. Det innebærer bruk av mange ulike metoder og tiltak. I de fleste kommuner har ergoterapeutene et hovedansvar for tilrettelegging av bolig, barnehage, skole, etc og for formidling av tekniske hjelpemidler. Kommunens ansvar for denne tjenesten er blitt ytterligere forsterket gjennom NAV reformen. (For mer utdyping av ergoterapeuters kjernekompetanse for oppgaver i kommunehelsetjenesten, se vedlegg 1 og vedlagte samfunnskontrakt).

St. prp. nr 1 2007-2008 kapittel 9; Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 oppgir antall ergoterapiårsverk i kommunehelsetjenesten til 1203 i 2006. Nasjonal helseplan oppgir 1326 fysioterapiårsverk ansatt i kommunehelsetjenesten i 2005. De kommunalt ansatte ergo- og fysioterapeutene har et nært og godt samarbeid og er ofte samlokalisert og samorganisert med en felles leder og tjenestene er omtrent like store i omfang.

Det er derfor lite i tråd med dagens virkelighet at den ene tjenesten skal være lovpålagt og den andre ikke.

Vi ser også at landets kommuner presenterer ergoterapitjenesten bl. a på sine nettsider, på lik linje med andre helsetjenester de har, og viser dermed brukerne at denne tjenesten er en del av kommunens totale helsetjenestetilbud. Dette støttes også av brukerorganisasjonene som opplever ergoterapitjenestene som en viktig og nødvendig tjeneste for dem.

Ved forrige revisjon av de pålagte tjenestene i kommunehelestjenesteloven ble det hevdet at tjenesten var nyttig og ønskelig, men ikke så utbredt. Det ble argumentert med at man ikke kunne pålegge kommunene å ha en slik tjeneste, da det ikke fantes et tilstrekkelig antall utdannede ergoterapeuter til å dekke behovet. Dette er ikke situasjonen i dag. Utdanningskapasiteten har økt betydelig i løpet av 1990 tallet. Det er i dag ergoterapeuter i de aller fleste kommuner i landet, og noen steder har de etablert et interkommunalt samarbeid om tjenesten.

Et lovpålegg av ergoterapitjenester vil sannsynligvis ikke føre til noen betydelig økning av antall stillinger da tjenesten allerede finnes i kommunene, men det vil være en meget viktig anerkjennelse av tjenestens nytteverdi for brukerne og en likestilling med andre kommunale helsetjenester.

En konsekvens av manglende lovpålegg er at det ved den årlige budsjettgjennomgangen med innsparingsforslag, alltid er de tjenestene som ikke er lovpålagte, som først blir foreslått redusert. En slik årlig prosess begrunnet i manglende lovpålegg, er energitappende og svært lite motiverende for en stor gruppe av våre medlemmer. Likestilling og likebehandling på dette området har derfor vært et meget sterkt ønske og krav fra våre medlemmer gjennom mange år. Flere andre yrkesgrupper som yter tjenester i kommune, har refusjonsavtale med NAV slik at de kan yte tjenester uten å være ansatt i kommunene (jordmødre, fysioterapeuter og logopeder). Ergoterapeutene har ikke slike avtaler med NAV. For at brukerne skal få ergoterapitjenester må ergoterapeut være ansatt i kommunehelsetjenesten. Vi kan derfor ikke se at det er andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten som står i en tilsvarende situasjon, hvor et lovpålegg vil få så stor betydning som for ergoterapeuter.

Når NETF tidligere har tatt opp behovet for et lovpålegg av ergoterapitjenesten i kommunene med departementet, har en vist til utredningen i NOU:18, 2004 og bedt oss avvente utfallet av denne.

Men når vi nå ser at departementet fastholder beskrivelse av lovpålagte tjenester og yrkesgrupper som er identisk med den eksisterende kommunehelsetjenesteloven, kan vi ikke la være å ta dette opp igjen for våre medlemmer.

På bakgrunn av det nå pågående arbeidet med oppføling av NOU: 18 2004 i departementet, ber vi om et møte med kommunehelsetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet der vi kan utdype og diskutere dette nærmere, og håper Dere kan finne tid til det i nærmeste framtid.

Med vennlig hilsen

Norsk Ergoterapeutforbund

Liv Berit Pilskog                                               Mette Kolsrud
Forbundsleder                                                  Fagsjef

Vedlegg: 1 Sentrale oppgaver for ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten

2 NETFs Samfunnskontrakt med yrkesetiske retningslinjer som beskriver vårt kunnskapsgrunnlag og samfunnsoppdrag

Vedlegg 1:

Sentrale oppgaver for ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten er bl. a:

· Oppfølging av behandling fra spesialisthelsetjenesten f. eks håndtrening, livsstilsendringer i hverdagen, energiøkonomisering ved f. eks. KOLS og ME

· Utredning, behandling og oppfølging av personer med habiliterings- eller rehabiliteringsbehov både innen somatisk og psykisk helse, på rehabiliteringsavdelinger i sykehjem eller i hjemmet

· Koordinatorer for og oppfølging av individuell plan

· Tilrettelegging og tilpassing av hjelpemidler for funksjonshemmede barn i hjem, barnehage, skole og fritid i samarbeid med helsestasjoner, barnehager og skoler.

· Tilrettelegging og tilpassing av hjelpemidler for personer som har vært utsatt for en akutt skade eller sykdom, har kroniske sykdommer, ulike varige funksjonsbegrensinger, progredierende lidelser, kognitiv svikt eller personer som er i livets sluttfase eks. ALS og kreftpasienter

· Tilrettelegging av arbeidsplasser og oppfølging av personer i forhold til NAV reformen

· Forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unge, eldre og mennesker med psykiske lidelser og rus

· Arbeid i boliger for mennesker med psykisk lidelse, rus, PU, demens der opptrening i daglige gjøremål sett i relasjon til mestring og livsstilsendringer er nødvendig

· Ved planlegging av nybygg og utbedring av eksisterende bygg med tanke på tilgjengelighet for alle og universell utforming

· I demensomsorgen og for eldre der forebygging, tilrettelegging av hjemmesituasjonen og vedlikehold av funksjon er viktig for å hindre institusjonsinnleggelse

· Tiltak i forbindelse med aktiv aldring, (nødvendigheten av ergoterapikompetansen er der understreket i rundskriv til landets kommuner)

· I Nasjonal helseplan påpekes utfordringene som ligger framover i opptrappingsplan for psykisk helse, rus, nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, for kreftområdet, diabetes og KOLS. Ergoterapeutene bidrar for å fremme aktivitet og deltagelse for disse gruppene hvor tilbudet må styrkes i tiden framover.