Forbundslederen januar 2006

Utdanningskapasitet er et tema som dukker opp med jevne mellomrom på basis av spørsmålet om hvor mange ergoterapeuter Norge trenger. Men på hvilket grunnlag skal svaret utformes? Det mest nærliggende ville være å se på antall ubesatte ergoterapeutstillinger i lys av dagens og fremtidig utdanningskapasitet. Så enkelt er det ikke, fordi etterspørselen etter ergoterapikompetansen påvirkes av mange forhold.

Først og fremst er ergoterapeutene fremdeles en relativt ukjent yrkesgruppe utover de etablerte miljøene. Dette medfører at kompetansen ikke tas med i betraktningen der den absolutt kunne vært relevant. Nye arenaer der funksjons- og aktivitetsbasert kompetanse er viktig, utgjør et potensielt stillingsmarked som vanskelig lar seg kvantifisere.

Videre brukes ergoterapeutenes basiskompetanse ofte for snevert i en del miljøer. Det kunne vært grunnlag for flere stillinger med mer allsidige funksjoner enn realiteten er i dag.

Samtidig tilsier den demografiske utviklingen i Norge en langsiktig oppbygging av sentral helse- og velferdskompetanse for å møte utfordringene knyttet til en endret befolkningssammensetning. Ikke minst vil det være behov for ergoterapeuter, som er en yrkesgruppe med breddetilnærming til helse- og funksjonsproblemer. Men hvor mange er vanskelig å spå. Sammenlignet med både Sverige og Danmark har Norge svært få ergoterapeuter i forhold til befolkningstallet.

Samlet tilsier disse forholdene grunnlag for vekst. Men i hvor stor grad? NETF har de senere årene jobbet for økt studiekapasitet, og fra 1990 til 2004 økte antall studieplasser fra 80 til 283. Dette utgjør en vekst på hele 254 prosent. Det oppsiktsvekkende i disse tallene er ikke veksten, men at det helt fram til 1990 ble utdannet bare 90 ergoterapeuter i året! I denne historien finnes mye av forklaringen på at yrkesgruppen kun utgjør rundt 4 prosent av antall sykepleiere i landet eller at antall fysioterapeuter er nesten tre ganger så mange.

Framtidig behov for og etterspørsel etter ergoterapeuter vil påvirkes av:

• hvordan rollen utvikler seg og får en forankring
• hvor mange ergoterapeuter det er tilgang på og hvilke stillinger de søker seg til
• befolkningens sammensetning og behov
• helse- og velferdspolitiske prioriteringer
• administrative og organisatoriske prioriteringer i praksisfeltet.

Disse forholdene lar seg ikke lett omsette i konkrete prognoser som man kan bygge på i spørsmålet om antall studieplasser.

Fra NETFs side har vi derfor valgt å støtte den utvidelsen av utdanningskapasitet som har skjedd fram til nå, og vi har i forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett gått sterkt imot de foreslåtte nedskjæringene i antall studieplasser. Dette er klare politiske valg avledet av troen på at den eneste virkelige effektive veien til ytterligere vekst, synlighet og forankring i norske helse- og velferdstjenester for yrkesgruppen er å bli flere.

En bivirkning av at utdanningskapasiteten øker brått, er dessverre at nyutdannede i perioder kan ha vanskelig for å få en jobb. Markedet bruker tid på å omstille seg til en ny situasjon. En aldri så liten trøst for dem som strever med å få en fast stilling, kan være at vi har sett en tydelig utvikling i ergoterapeuters ansettelsesprofil de senere årene med ansettelser i et langt større spekter av stillinger enn tidligere. Man kan velge å ta det som et tegn på at strategien om at det må flere til for å skape grunnlag for et bredere marked, faktisk virker.

Karin M. Liabø