Forbundets lederartikkel november 2008

«Alle vil, da får vi det til» skriver Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen i en kronikk i VG 22.10.2008. Han har tatt fatt i en viktig utfordring i dagens helsevesen: samhandling. NETF støtter ham fullt ut i dette arbeidet.

Helseministeren trekker fram brukere med kroniske lidelser som den gruppen som ikke får godt nok tilbud ved mangel på samhandling. «God forebygging og oppfølging i disse pasientgruppene vil gi enorme gevinster – i form av bedre livskvalitet, gode tjenester og sparte penger. Derfor må vi få riktig hjelp på riktig nivå så tidlig som mulig,» hevder han. Jeg er helt enig at brukere med kroniske lidelser trenger koordinerte tjenester, men vil legge til at samhandling, eller tverrfaglig/tverretatlig samarbeid som det het før 22.08.08, er en forutsetning for at det i det hele tatt kan være en habiliterings- og rehabiliteringsprosess for dem som trenger det.

I det nye reformarbeidet legger helseministeren vesentlig vekt på at finansiering og juss – i kombinasjon med organisering og kompetanse, er de kraftigste politiske virkemidlene vi har. Da er det vesentlig for samhandlingen at vi nå får et finansieringssystem for helsetjenestene som legger grunnlag for helhetlige tjenester og ikke lager svarteperspill der brukere blir brikker i et økonomisk spill. Et nytt finansieringssystem må fjerne gamle – og ikke skape nye økonomiske vridningseffekter, slik at brukerne får de tjenestene de har behov for framfor de tjenestene som er økonomisk lønnsomt. NETF ser også fram til at samhandlingsreformen skal føre til en revisjon av gjeldene lover og forskrifter. Her ser vi noen klare begrensninger i dagens lovverk.

Helseministeren har i forbindelse med reformen gitt signaler om at flere pasienter bør behandles i kommunehelsetjenesten. Det er vi enige med han i, men da med noen klare forutsetninger om å styrke kommunehelsetjenesten. Myndighetene må stille klarere krav til kvalitet, kompetanse og kapasitet i kommunene. I dag er den kommunale selvbestemmelse et viktigere prinsipp enn brukernes krav på likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Dette fører til store ulikheter i omfang og kvalitet på tjenenestene. Dette må reformen gjøre noe med.

Nye oppgaver i kommunene vil også kreve større bredde i faglig tilnærming og økt kompetanse. Kommunene må satse mer på forebygging og rehabilitering for å møte de nye utfordringene. Det vil kreve økt satsing på kompetanseheving. I dag er det alt for lite rom for faglig etter- og videreutdanning og spesialisering i de kommunale budsjettene. – Og ikke minst vil nye og flere oppgaver kreve mer kapasitet i kommunehelsetjenesten. For å lykkes i bedre samhandling, må det etableres hensiktsmessige samhandlingsarenaer hvor alle de ulike aktører må møtes. De koordinerende enhetene må bli mer synlige, arbeidet med individuell plan må styrkes, brukere må få rett til tiltak og ikke bare en plan. Et annet vesentlig element er at samhandlingsarbeidet må være et tydelig og prioritert lederansvar.

Bjarne Håkon Hansen har åpnet en blogg for innspill til denne reformen. Den ligger på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider. Jeg vil oppfordre ergoterapeuter til å komme med innspill her. Vi kan vise ministeren at ergoterapeuter bryr seg og vil bidra positivt til bedre samhandling for disse brukergruppene. NETF ønsker helseministeren lykke til med arbeidet!