Forbundets lederartikkel juni 2008
Å være i streik
NETF har nettopp vært gjennom en streik. En streik som etter hvert kom til å berøre mer enn 10 prosent av medlemmene i kommunal sektor (tariffområdene KS og Oslo kommune). Mange av oss har aldri vært i streik tidligere, og ingen av oss har vært med i en Unio-streik. Streik et lovlig kampmiddel og det sterkeste virkemiddelet vi har som fagorganisasjon.
Å være i streik er en unntakstilstand både for organisasjonen og for de som blir tatt ut til å streike. Streik innebærer mye arbeid og raske beskjeder for alle som skal organisere de streikene til streikevakter, møter, arrangementer, aktiviteter, utdeling av effekter og løpesedler og alle som skal ha informasjon om grunnlag for streiken, utvikling, resultater og utdeling av streikebidrag. Videre er det unntakstilstand for de somer igjen på jobb når kollegaer blir tatt ut i streik. De må leve med oppgaver som ikke blir gjort og ikke skal gjøres for å unngå streikebryteri. Det er også unntakstilstand for de tillitsvalgte innen det tariffområde hvor vi er i konflikt med arbeidsgiver. De skal ikke delta på samarbeidsarenaer hvor vi har medbestemmelsesrettigheter som er definert i avtaleverket mellom arbeidstakere og arbeidsgivere (hovedavtalen). Og så må alle organisasjonenes medlemmer støtte opp om de som streiker.
Fordi vi arbeider med og for mennesker vil en streik blant våre medlemmer også berøre tredje part – brukerne. Det gjør vondt for pliktoppfyllende og samvittighetsfulle ergoterapeuter og helsearbeidere å se at deres kamp berører uskyldige og hjelpetrengende mennesker. De som har besluttet uttak av streikene har tatt hensyn til at streiken skal ha minst mulig skadevirkning for de som trenger hjelpen og samtidig ramme arbeidsgiver mest effektivt. Arbeidsgiverne har merket denne streiken. Det viser de mange dispensasjonssøknadene som har kommet til streikekomiteene. Dispensasjoner skal gis når det er fare for liv og helse, men ikke når andre og for eksempel dyrere løsninger finnes. At kommunen må betale ekstra for pasienter som må bli liggende noen dager ekstra på sykehus fordi opptreningspersonalet er i streik, rammer vår motpart økonomisk slik vi ønsker. Det er ikke fare for liv og helse. Gir vi dispensasjoner på et slikt grunnlag er vi for snille med motparten. Motparten skal merke at vi ikke er på jobb.
I denne konflikten har motparten, KS og Oslo kommune, merket at våre tjenester er viktig for mange. Streiken har bred støtte i befolkningen til tross for at det er de som merker konsekvensene. Undersøkelser viser at 70 prosent støtter våre krav. Det er flere enn oss selv som ser at våre tjenester er vedsatt for lavt sammenlignet med andre typer tjenester. Det er mange som ser at utdanning ikke er lønnsomt og at de som er i kvinnedominerte yrker ennå ikke har oppnådd likelønn. Våre tydelige krav ble ikke hørt av arbeidsgiverne gjennom forhandlingene. Denne gangen var urimeligheten så stor at vi måtte si fra med vår sterkeste stemme - streik. Gjennom denne streiken fikk vi en forpliktende protokoll om at vår lønnsutvikling skal følges opp og sees i sammenheng med Likelønnskomisjonens anbefalinger. Denne forpliktelsen fikk vi ikke gjennom forhandlingene og meglingen. Derfor var streik, viktig, riktig og nødvendig.
Å være i streik sammen med de andre organisasjonene i Unio har gitt oss en ny erfaring. Vi har fått nytt og nyttig nettverk for framtiden. Vi har erfart at vi har en hovedorganisasjon som fungerer og leverer. Selv om lærerne er mange og mektige, og noen ganger tar stor plass i fellesskapet, har vår presseklippservice på e-posten vist oss hundrevis av oppslag om ergoterapeuter og ergoterapi. Ergoterapeuter har vært omtalt og stått fram på TV og radio både lokalt og nasjonalt. Mange flere mennesker vet nå hvilke yrkesgrupper Unio representerer og mange har hørt at ergoterapeuter er en kommunal tjeneste. Streiken har gjort oss mer synlige.
For meg som nyvalgt og og er uerfaren i forbundslederrollen har streiken vi har gjennomført gitt en bekreftelse på at dette klarer vi! Vi har en organisasjon som fungerer, vi har tillitsvalgte som kan og gjør jobben sin, vi har medlemmer som er villig til å gjøre en innsats for fellesskapet. Jeg er stolt av å være leder i Norsk Ergoterapeutforbund.
En stor takk for innsatsen til de tillitsvalgte og en spesiell takk til dere som streiket på vegne av oss alle!
Mette Kolsrud
Forbundsleder


