Forbundets lederartikkel januar 2008

Vi må ha «facts on the table», sa en venn av meg fra politikken! Facts on the table for ergoterapeuter … hva er så det? Hva kan vi legge på bordet når premissleverandørene for våre rammer sier at vi må bevise at vi og våre tjenester trengs?

Dette nummeret av Ergoterapeuten tar for seg kunnskapsbasert ergoterapi. NETF får i Hanne Tuntlands artikkel noen utfordringer – hvordan kan vi som forbund være med på implementeringsprosessen av kunnskapsbasert ergoterapi i Norge?

Dette nummeret av Ergoterapeuten er ett av våre verktøy for å ta ansvar for at kunnskapsbasert ergoterapi blir bedre kjent hos våre medlemmer.

I NETFs program for landsmøteperioden 2007–2010 under punktet om fagpolitikk og yrkesutøvelse har vi nedfelt at NETF skal arbeide for at våre medlemmer har en høy faglig og etisk standard samt at yrkesutøvelsen er kunnskapsbasert. Dette målet er også skissert som en av hovedutfordringene i programmet– nemlig at vi skal styrke den kunnskapsbaserte praksisen samt å arbeide for å synliggjøre effekten og gevinsten av ergoterapi.

For nettopp dette er to sider av samme sak. Ikke bare skal vi ha konkrete bevis på at utøvelse av ergoterapi har effekt og resultat på enkeltes helse, men vi skal også bidra til at den enkelte ergoterapeut nettopp bruker de metodene som har best virkning.

I vår samfunnskontakt har vi nedfelt viktigheten av kunnskapsbasert praksis: Ergoterapeutene skal ivareta kravet om faglig kvalitet og forsvarlighet som innebærer at ergoterapeutene skal:

• kjenne og handle i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og avtaler og sikre at

yrkesutøvelsen oppfyller lovbestemte krav om faglig forsvarlighet

• drive kunnskapsbasert praksis som kan begrunnes ut fra

brukerperspektiv, aktivitetsperspektiv, egne erfaringer og dokumentasjon i teori og

forskning

• gi korrekte opplysninger om profesjonens kompetanse

• kjenne og informere om grensene for egen kompetanse

• holde seg faglig à jour, veilede og drive opplæring av medhjelpere

• dokumentere, evaluere og kontinuerlig kvalitetssikre/ utvikle sin virksomhet

• bidra til fagutvikling og forskning i forhold til menneskelig funksjon, aktivitet og

deltagelse

Dette stiller store krav til den enkelte som ansvarlig yrkesutøver; et stort ansvar for egen yrkesutøvelse og oppdatering – som også er lovhjemlet.

I Norge har vi i dag få ergoterapeuter som besitter forskningskompetanse. Det må være et mål at mange av våre ergoterapeuter etter hvert oppnår doktorgrad og nytter sin forskningskompetanse bevisst på å bidra til å høyne kvaliteten på ergoterapiutøvelsen. Men forskningen bør ikke ha geografiske hinder – det som finnes av relevant forskning på globalt nivå må gjøres lett tilgjengelig for alle ergoterapeuter. Dette kan være en oppgave for de nasjonale forbundene – å gi ergoterapeuter enklere tilgang til de arenaene hvor forskningsresultatene finnes. Det kan være både fysisk med å åpne kanaler samt å gi ergoterapeutene kompetanse til å kunne nytte kildene.

Jeg ønsker meg fri tilgang som er lett tilgjengelig på dokumentert effekt av forskning innen ergoterapi. Ikke bare for oss ergoterapeuter – men også for politikere og andre som er med på å legge premisser for vår helse- og sosialpolitikk. Og ikke minst for brukerne vil dette være en kvalitetssikring. Å få tilgang på data som sier noe om effekten av den behandlingen den enkelte blir tilbudt. Det vil endre vår kontekst som yrkesutøvere ved at rammene og kravene blir forandret. En viktig endring for å kvalitetssikre ergoterapi for framtiden!

Elin Hetland Mong

Forbundsleder