Forbundes lederartikkel august 2008

Dette var tittelen på et debattinlegg i Aftenposten fra arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie den 30. april i år. Han refererte til en brukerundersøkelse NAV nylig har gjennomført hvor brukere med funksjonshemming og psykiske lidelser forteller at de ble møtt med uforstand og kunnskapsløshet, både hos NAV og arbeidsgivere. I undersøkelsen hevdet mange brukere at deres evne til å fungere i arbeidslivet blir nedvurdert, og at de sendes til tiltak som ikke bringer dem nærere en vanlig jobb.

I mai skrev NETF et brev til Tor Saglie med tittelen «flere hjelpere er nær – bruk dem!» I brevet skriver vi at NAV trenger helsefagkompetanse, og at flere helsefaggrupper har kompetanse som NAV har behov for, deriblant ergoterapeuter. Det ble henvist til NETFs samfunnskontrakt og ergoterapeututdannelsen som retter seg mot personer med både fysiske- og psykiske funksjonsbegrensninger, vurdering av funksjon, funksjonshinder og aktivitetsmuligheter på alle livets arenaer – inkludert arbeidslivet. Vi viste til ergoterapimetoder for å kartlegge funksjonsnivå, både fysisk og psykisk, metoder for å vurdere krav ulike aktiviteter stiller til funksjon, og for tilrettelegging av omgivelser og oppgaver. Vi vektla arbeidet for å finne et aktivitetsnivå hvor den enkelte kan oppleve mestring, aktivitet og deltagelse. I brevet stilte vi oss undrende til at denne kompetansen ikke er bedre kjent og mer benyttet i NAV i Norge slik den er i våre naboland. Vi inviterte til dialog for å drøfte på hvilken måte ergoterapeuters kompetanse kan være med å bidra til at brukerne får et bedre tilbud i NAV-systemet.

I begynnelsen av juli ble vi invitert til et møte med ledelsen i NAV hvor vi møtte Tor Saglie og to av hans nærmeste medarbeidere, Anne Lieungh, direktør for levekår og sosiale tjenester og Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet. Representantene fra NAV var opptatt av hva vår utdanning inneholdt i dag, men også hvordan utdanningene kunne tilpasses for å møte de behov som NAV, som en stor arbeidsgiver og aktør i offentlig tjenestetilbud, har for kompetanse. Saglie mente at NAV var positive til den kompetansen ergoterapeuter har og at vi representerer en grunnleggende interessant tenkning. Ergoterapeuter var velkomne i NAV. Både arbeidslivssentraene og NAV-kontorene ble nevnt som aktuelle arenaer, men de ønsket ingen profesjonsstyring inn i NAV. De så at samarbeid med helsetjenestene i kommunene var nødvendig for å følge brukerne gjennom hele forløpet.

NAV hevdet at de etter hvert vil jobbe for et bedre leverandørmarked og bli tydeligere i krav om kompetanse i anbudsrundene, men ergoterapeuter selv må sørge for å komme seg inn der NAV kjøper tjenester. Fra NAVs side ble det stilt spørsmål om hvor aktive ergoterapeuter er for å søke seg ut over de tradisjonelle stillingene.

- Og her har vi en utfordring! Nå er NAV i støpeskjeen. Nå skapes tjenester, arbeidsformer og samarbeidsformer internt i NAV, mellom NAV og kommunehelsetjenesten, og mellom NAV og private aktører som bedriftshelsetjenester og arbeidsmarkedsbedrifter. Nå må ergoterapeuter ta de nye utfordringene som er i arbeidsmarkedet. Vi har sett flere eksempler på at når én ergoterapeut har fått jobb innenfor en ny virksomhet, så har det i løpet av kort tid blitt ansatt flere. Det håper vi at vi ser mer av. Slik synliggjør vi vår kompetanse og på den måten blir vi etablert på nye områder.