Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene

Av andre positive elementer i utkastet kan vi innledningsvis også nevne:

• vekt på empowermentperspektivet
• gjennomgang av beskyttelses- og risikofaktorer
• vekt på individuell plan
• fastslåing av at det må utpekes en ansvarlig person med særlig ansvar for å koordinere tjenestene til den enkelte

Utgangspunkt i operasjonalisering av de fem perspektivene

NETF synes utkastet til veileder består av mye viktig informasjon, men synes det framstår som litt tilfeldig og fragmentert både når det gjelder disposisjon og innhold. Dessuten opplever vi at man på den ene siden ønsker å ta utgangspunkt i de fem grunnleggende perspektivene i Strategiplan for barn og unges psykiske helse, mens man på den andre siden bygger store deler av teksten på et tradisjonelt tjenesteperspektiv: Tiltak beskrives med utgangspunkt i eksisterende tjenester og organisering med tjenesteyterne som subjekter og i liten grad med utgangspunkt i brukernes behov. Dessuten bygger man i deler av teksten på tradisjonell medisinsk tenkning med vekt på diagnose og behandling.

NETF tror veilederen ville fått en tydeligere struktur og vektlegging om den gjennomgående tok utgangspunkt i de fem grunnleggende perspektivene:

• Mestringsperspektivet
• Brukerperspektivet
• Helhetsperspektivet
• Helsefremmende og forebyggende perspektiv
• Kunnskaps- og kompetanseperspektivet

Vi tror en innledende operasjonalisering av de fem perspektivene vil kunne gi veilederen en bedre retning ved å bidra til at tiltak beskrives i lys av:

• brukernes reelle behov, ikke bare i lys av psykiske vansker/lidelser, men i lys av barn/unge og deres pårørendes utfordringer i hverdagen
• hvordan de bidrar til mestring av livssituasjon og utfoldelse i hverdag
• hvordan de gjenspeiler en helhetstenkning og inngår i en helhetlig ivaretakelse av brukernes behov
• hvordan de bidrar til at helsefremmende og forebyggende tiltak faktisk skal bli prioritert i den enkelte kommune

Bruker- og mestringsperspektiv: Utgangspunkt i hverdagsutfordringer

En veileder som reelt er skrivet i et bruker- og mestringsperspektiv bør i større grad beskrive og ta utgangspunkt i de hverdagsutfordringene barn og unge med psykiske vansker/lidelser og deres pårørende opplever. Det betyr at man ikke bare må beskrive psykiske lidelser og vansker, men også hvilke konsekvenser disse har for funksjon, aktivitet og deltakelse. Mestring av hverdagsaktiviteter, lek og sosial deltakelse bør tillegges stor vekt. Det bør også rettes oppmerksomhet mot kritiske overganger i livet, eks. fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående og fra skole til arbeid, fra foreldrehjem til eget hjem. Det er viktig å beskrive barnas utfordringer på ulike arenaer. Det betyr at barnehage, skole, SFO må beskrives som arenaer og ikke bare som aktører.

Veilederen skal handle om barn og unge opp til 23 år. Likevel er deltakelse i arbeidslivet bare sporadisk nevnt, og det å flytte/bo for seg selv er ikke berørt. Dette skyldes trolig at «tiltak som kan være aktuelle når ungdom nærmer seg voksenalder hovedsakelig beskrives i Veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene.» (Jf. innledningen på side 8.) NETF mener dette svekker helhetsperspektivet i veilederen om barn og unge. For å bøte på dette bør det i det minste henvises flere steder i denne veilederen til aktuelt stoff i den andre veilederen.

Enda større vekt på det helsefremmende og forebyggende perspektivet

Det helsefremmende og forbyggende perspektivet skal ligge til grunn for veilederen, men dette perspektivet kunne gjerne vært langt mer vektlagt. Ikke minst fordi definisjonen av psykisk helsearbeid (som arbeidet i kommunen rettet mot psykiske vansker og lidelser) lett kan bidra til at det helsefremmende aspektet blir glemt. For eksempel bør man i langt større grad konkretisere hva det innebærer for en kommune å ta i bruk den kunnskapen som finnes om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Hvordan legger man for eksempel til rette for at barn og unge skal få opplevelsen av å styre viktige aspekter ved eget liv, mestring, følelse av egenverd, uvikling av kognitive funksjoner og utvikling og dyrking av kreativitet og interesser og deltakelse i sosiale sammenhenger? Svaret på dette spørsmålet handler blant annet om å tilrettelegge fritids-/kulturarenaer der alle kan delta i aldersadekvate aktiviteter, gjerne med voksenpersoner tilstede som sørger for at alle får delta og kan oppleve mestring på egne premisser.

NETF mener det er viktig å utdype hva det innebærer at det «bør finnes tilrettelagte tilbud eller tilrettelegges for deltakelse i det ordinære fritids- og kulturtilbudet i nærmiljøet.» Vi vil i denne forbindelse påpeke at man i utkastet overhode ikke har nevnt universell utforming og kommunens ansvar for å legge til rette for at alle barn og unge skal kunne delta på like vilkår uavhengig av funksjonsnivå.

Fastlegene og andre helse-, omsorgs- og velferdsaktører

Fastlegene og skolehelsetjenesten er omtalt ekseplesitt i utkastet. Det samme er «hjemmebaserte tjenester» (som vi for øvrig er litt usikre på om er et selvforklarende og entydig begrep). Vi savner imidlertid omtale av det øvrige helse-, omsorgs- og velferdstjenester i kommunene og deres rolle. Vi vil også påpeke at NAV-kontoret trolig bør nevnes som (framtidig) aktør.

Når det gjelder fastlegenes rolle, mener vi det i veilederen bør legges vekt på at fastlegene ikke bare skal kjenne til tilbudet på spesialisthelsetjenestenivå, men også i egen kommune og vite hvem han/hun kan henvise til i ulike situasjoner Det er viktig å understreke av fastlegene skal sørge for utredning, og at dette ikke betyr at fastlegene nødvendigvis skal foreta utredningen. Det er viktig at fastlegene ikke bare forholder seg til diagnoser og behandling, men tar et ansvar for å se behov for tiltak knyttet til funksjon, aktivitet og deltakelse. Videre er det viktig at fastlegene stimuleres til å delta i det tverrfaglige samarbeidet rundt den enkelte.

Behovet for å arbeide gjennom andre

I utkastet legges det stor vekt på koordinert hjelp og samarbeid mellom ulike aktører, og det er bra. Sammensatte problemer krever sammensatt kompetanse, og de ulike faggruppene har ulik tilnærming og utfyller hverandre. Det må være et mål å sikre breddekompetanse i bemanningen knyttet både til kartlegging, planlegging og oppfølging av den enkelte. Det er også viktig at de ulike aktørene kjenner til og kan henvise til hverandre. Men hvis alle som har noe å bidra med skal ha direkte kontakt med hver enkelt bruker, kan resultatet for brukeren bli et kaotisk tilbud med stadig brutte relasjoner. Derfor er det viktig at de ulike faggruppene kan veilede hverandre og således «jobbe gjennom andre». Dette bør understrekes i veilederen.

Gjerne utdype utfordringene mer

NETF mener at utkastet til veileder er litt for lite problematiserende og i for liten grad omhandler fallgruver, motkrefter og dilemmaer. Eksempler på temaer som gjerne kunne vært utdypet mer kan være:

• Hvordan tar man faresignaler på alvor uten å stigmatisere og forsterke problemene?
• Hvordan forholde man seg til pårørendes medvirkning og informasjonsbehov når hjemmeboende barn på 16 år ikke vil at foreldrene skal involveres?
• Hvilke utfordringer stiller brukermedvirkning tjenesteapparatet overfor?
• Hvilke hindringer kan taushetsplikt skape for koordinering og samhandling?
• Hvordan kan man bidra til at helsefremming og forebygging virkelig blir prioritert?

Grep for å treffe en svært bred målgruppe

I innledningen framgår det at veilederen primært er rettet mot politiske og administrativt ansvarlige i kommunene samt ansatte i de kommunale tjenestene, men at den også kan være nyttig for høgskoler/utdanningsinstitusjoner, statlige etater, frivillige organisasjoner, brukere og pårørende. Dette er en svært bred målgruppe, og selv primærmålgruppen alene består av aktører som kan ha svært forskjellige behov, interesser og kompetanse.

En publikasjon som skal treffe så mange ulike lesere, står i fare for å bli et kompromiss som ikke dekker behovene til noen av gruppene fullgodt.

NETF mener det er behov for å tilpasse veilederen bedre til hver enkelt målgruppe. For eksempel kan man tilpasse ulike deler av teksten til ulike målgrupper og/eller man kan lage målgruppetilpassede oppsummeringer av hvert kapittel.

Vi synes det er vanskelig å finne en logisk og helhetlig tråd i dagens innholdsfortegnelse og kapittelinndeling. En klarere disposisjon vil gjøre det lettere for de ulike målgruppene å finne fram til relevant informasjon. Det vil trolig også bli lettere å finne fram i veilederen om man skiller beskrivelsene av utfordringer, arenaer og tiltak klarere fra anbefalingene. (Se eksempel på det motsatte i pkt. 4.8, side 26.).

Vi mener det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig å legge eksemplene på en egen nettside framfor å gjengi dem i veilederen. Dette vil redusere omfanget på veilederen, muliggjør erfaringsutveksling også etter at veilederen er trykket og tillate mer informasjon / hyperaktive linker til mer informasjon om de ulike eksemplene.

Flere og mer konkrete anbefalinger

Det er i dag stor avstand mellom idealene som tegnes opp i veilederen og den kommunale virkeligheten. For at veilederen virkelig skal bidra til å redusere denne avstanden, er det etter NETFs mening helt avgjørende at anbefalingene blir flere og mer konkrete.

Vi vil avslutningsvis påpeke behovet for å sikre at de øremerkede midlene fører til en reell opptrapping av det kommunale tjenestetilbudet (og ikke til en nedtrapping av annet tilbud). Blant annet tror vi det er helt avgjørende med større forutsigbarhet i finansieringen av fremtidig drift for at kommunene skal våge å satse mer.

Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet med veilederen, og bidrar gjerne med ytterligere innspill.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin O. Vikse, forbundsleder
Mona Johansen, politisk rådgiver