Revisjon av rammeplaner for seks helsefagutdanninger – høring

Behovet for rammeplan

NETF støtter arbeidsgruppens vurdering. Rammeplanen er viktig for å sikre likt nivå ved de ulike utdanningene i Norge, og for å stimulere til samarbeid og nettverk mellom utdanningene. Det er imidlertid avgjørende at rammeplanen gir utdanningsinstitusjonene rom for å fordype seg i ulike temaer, slik at de kan utfylle hverandre i kompetanseutvikling og –formidling.

Generell felles del

Vi tar til etterretning at studiepoengsfordelingen ikke er noe høringstema, og har følgende kommentarer til selve utformingen av teksten:

Hovedmålet tar utgangspunkt i et negativt helsesyn, der poenget er å unngå helse- og sosialproblemer. Her bør det inn en formulering om å fremme helse, aktivitet og deltakelse.

Mål for delemne 1 A bør ikke bare omhandle det å kunne lese og nyttiggjøre forskning, men også det å finne fram til relevant forskning.

Under delemne 1 B slås det fast at utdanningene baserer seg på 3 prinsipper. Disse bærer preg av å ha blitt formulert for lenge siden. De er både indirekte i sin form («livets ukrenkelighet») og på kollisjonskurs med en del av dagens trender som ressursperspektiv, brukermedvirkning/-styring, empowerment, antidiskriminering, inkludering og universell utforming («solidaritet med svakstilte»).

De tre prinsippene bør derfor etter vår oppfatning byttes ut med mer moderne begreper, for eksempel: autonomiprinsippet, ikke-skade-prinsippet og gjøre-godt prinsippet (Lars Gunnar Lingås 1996):

• Autonomiprinsippet dreier seg om tjenestemottakerens rett til å realisere egne evner og muligheter, bestemme over eget liv og være med på å løse egne problemer.
• Ikke-skade-prinsippet dreier seg om å unngå at tjenestemottakerne opplever unødige lidelser eller påføres skade.
• Gjøre-godt-prinsippet handler om å søke å skape det gode liv for tjenestemottaker.

I mål for delemne 2 A står det at studentene skal «ha kunnskaper om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dets profesjoner». Økt konkurranseutsetting og privatisering gjør at dette blir for snevert. «Velferdsstaten» bør byttes ut med for eksempel «helse- og sosialsektoren».

I mål for delemne 2 A står det videre at studentene skal «kunne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i sektoren og relevante lover». Her bør man føye til forskrifter og avtaler. Regulering av forholdet mellom partene i arbeidslivet bør inn som tema her.

Av mål for delemne 2 B framgår det at studenten skal «ha ferdigheter i å kommunisere med mennesker med ulik etnisk og religiøs bakgrunn». Kulturelle forskjeller behøver ikke å være knyttet til etnisk og religiøs bakgrunn. Derfor bør formuleringen være: «ha ferdigheter i å kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn».

Rammeplan for ergoterapeututdanninger

Innledningen

Innledningen slår fast at rammeplanen for ergoterapeututdanningene er i tråd med WFOT Minimum Standard og ENOTHE Curriculum Guidelines. Dette er helt avgjørende for å sikre internasjonal aksept og samarbeid. Fordi utenlandske ergoterapeuter som skal arbeide i Norge blir vurdert etter om de kommer fra en skole som er godkjent i følge verdensforbundets minimumsstandard, er dette også viktig for å sikre lik standard for alle ergoterapeuter i Norge.

Innledningen kunne vært noe fyldigere, med henvisning til de viktigst lovene og forskriftene som regulerer høgskolenes og yrkesgruppens virksomhet samt autorisasjon av ergoterapeuter.

Formålet med utdanningen

Formålet gjenspeiler i stor grad yrkesgruppens utfordringer i praksisfeltet. Det ville imidlertid være ønskelig å stryke «arbeide ... i norsk helse- og sosialtjeneste», fordi dette blir for snevert. Stadig flere ergoterapeuter arbeider utenfor denne sektoren, f.eks. i kultursektoren. Til erstatning kan man føye til «utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid».

Mål med utdanningen

Arbeidsgruppen har gjort en god jobb når de har beskrevet kvalifiseringsmål. Man bør imidlertid bestemme seg for om verbene skal skrives i presens eller i 1. futurum. Vi vil foreslå presens.

Det framgår av målene at studentene skal ha «respekt for ulike kulturers verdier i forhold til aktivitet», mens de kunnskapsmessig skal anvende kunnskaper om «norske aktivitetsvaner og verdier». «Aktivitetsvaner og verdier i Norge» er en formulering som i større grad ivaretar et flerkulturelt perspektiv.

Innholdet i utdanningen

Innholdsdelen henger godt sammen med formål og mål. Til sammen synes de tre delene å være et godt rammeverk for utdanning av ergoterapeuter.

Organisering og praksis

Det kan synes mye med 60 poeng praksis – både i lys av andre utdanninger praksismengde og i lys av det stadig økende kravet til forskningsbasert kunnskap og oppgaveskriving.

Ergoterapi er et praktisk yrke. Derfor er det viktig å sette av tilstrekkelig tid og andre ressurser til ferdighetstrening. 15 poeng er et minimum til denne treningen.

For å sikre nødvendig bredd i praksiserfaringer bør opplistingen «Praksisperioden skal inkludere erfaringer med» kompletteres med et nytt punkt:

• mennesker med problemer knyttet til somatisk og mental helse

Eksamen/vurdering

På den ene siden uttrykker studentene ønske om likhet – og dermed rettferdighet – mellom studiestedene når det gjelder vurderingsordninger og fordypningsoppgaver. På den andre siden kan det være hensiktsmessig å gi skolene stor frihet til å tilpasse vurderinger og oppgaver til de lokale forholdene. Punkt 6. Eksamen/vurdering inneholder etter vår oppfatning et absolutt minimum av felles krav.

Vennlig hilsen Norsk Ergoterapeutforbund
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mona Johansen, politisk sekretær