Høring - endring i forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningen til å også omfatte helse- og sosialfagutdanning

Vi har for øvrig følgende kommentarer til paragrafene og merknadene:

§ 1 Skikkethetsvurdering/definisjon
Definisjonene av skikkethet inneholder begrepene «barnehagebarn», «elever», «klienter» og «pasienter». I merknaden bringes også «eller andre» inn. I § 2b a) er begrepet «bruker» også med. Det hadde vært ønskelig om man fant et samlebegrep i stedet; f.eks. tjenestemottaker – eller rett og slett «andre mennesker». Alternativt må alle begrepene med hver gang – inkl. «brukere».

I merknadene står det: «Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen.»Dette kan synes som en konstatering av noe som dessverre alt for ofte ikke er tilfelle. Det bør derfor heller stå at «studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, skal som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen.»

I merknadene står det at «det er institusjonens ansvar å sørge for at de ansatte ... har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av skikkethet.» Denne formuleringen dekker ikke institusjonenes ansvar for at praksisveiledere har tilsvarende kunnskap og kompetanse. Dette bør presiseres.

Ved behov for utvidet veiledningsopplegg bør det være utarbeidet retningslinjer for gjennomføring ved den enkelte institusjon, både når det gjelder framgangsmåte, rapportering og hvem som er ansvarlig.

§ 2a og 2b Vurderingskriterier for lærerutdanningene, og vurderingskriterier for helse- og sosialfag
§ 2a og 2b punkt e) synes noe uklart. Sett i lys av politiske mål om et inkluderende samfunn, blir bruken av begrepet «fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser» i punktet noe uklart. Hva legger man i «å fungere dårlig i forhold til omgivelsene»? Hva er «omgivelser» i denne sammenhengen? Her må man ikke komme i konflikt med lovverket om antidiskriminering, universell utforming og tilgjengelighet for alle samt arbeidsgivers/utdanningssteders plikt til å tilrettelegge omgivelsene for mennesker med funksjonsbegrensninger.

§ 3 Informasjon til studentene
Det er viktig at studentene informeres om skikkethetsvurdering på en slik måte at de forstår at dette er alvor.

§ 4 Skikkethetsnemnd
Utvidelsen av antallet medlemmer i skikkethetsnemnda med to representanter fra praksisfeltet og to faglærere synes fornuftig.

§ 5 Institusjonsansvarlig
Det er viktig at institusjonsansvarlig er samme person over tid, slik at vedkommende kan opparbeide kompetanse gjennom erfaring.

§ 6 Tvilsmelding
I merknadene står det at det i de fleste tilfeller vil være faglærer eller øvingslærer som finner grunn til å levere tvilsmelding. Her bør begrepet «praksisveileder» inn på linje med «øvingslærer».

Av merknadene framgår det videre at den som leverer tvilsmeldingen ikke kan være anonym. Dette er så vesentlig at det kanskje burde være med i selve paragrafen.

§ 7 Behandling hos institusjonsansvarlig
I paragrafen kreves det skriftlig referat, beskrivelse av saksforholdene og eventuelle planer for videre oppfølging og veiledning av studenten. En beskrivelse av hvilke mål som skal oppnås bør også dokumenteres for å unngå senere uenighet.

Det må det presiseres i denne paragrafen at studenten selv bestemmer hvem de vil ta med seg som sin talsperson.

§ 8 Behandling i skikkethetsnemnda
Paragrafen synes rimelig.

§ 9 Behandling i styret
Paragrafen synes rimelig.

§ 10 Sentralt register
Et sentralt register må håndteres med stor varsomhet. Studenter må ikke registreres før klagefristen er utgått og evt. klage fra studenten er behandlet.

§ 11 Ikrafttredelse
Paragrafen synes rimelig.

Vi ønsker lykke til med sluttføringen av forskriften.

Med vennlig hilsen
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND
Karin M. Liabø, forbundsleder
Mette Kolsrud, fagsjef